SKIBOTN (Forsvarets forum): Sola skinner over fjellene i Skibotndalen. På en rasteplass venter stridsdommerne, kledd i refleksvester som alltid.
Her skal soldater fra blå side gjennomføre et «breach», der de skal ta seg gjennom et minefelt som rød side har satt opp.
To stormpanservogner av typen CV-90 runder svingen og kjører inn på rasteplassen. Et lag på sju soldater kommer ut av bakdøra, og kommandoene kommer.
– Ta på dere trugene, og kom dere ut i skogen, ropes det fra befalet på den ene vogna.
Soldatene beveger seg oppover åssiden på andre siden av veien for å unngå minefeltet, men plutselig høres det roping, og soldatene løper ned fra åssiden med geværpipene rettet oppover.
– Dekning!
Artilleri og motangrep har truffet soldatene, og begge vognene er satt ut av spill.
Soldatene begynner med selvhjelp, og setter på tourniquet der de er truffet.
– Skade, høyre arm, høyre bein, lyder det fra en av Saab-vestene, et plagg med et sensorsystem som forteller hvor soldatene har skader, og om de fortsatt er i live eller ikke.
Tre soldater kommer ned fra åssiden. En uskadd og en med skade i den ene armen, som sammen bærer en skadd makker mellom seg.
Resten av laget ligger «døde» i åssiden.
– Han må fraktes bak eksponeringslinjen, ropes det, og de tre soldatene snubler i dekning bak en snøfonn.
Soldatene har fulgt med i sanitetsundervisningen, og hjelper hverandre, og seg selv, så godt de kan der de ligger i snøen.
Fra rød side kommer to CV-90er. Skuddene flyr, og rød side sier seg fornøyd med skaden de har gjort, og trekker tilbake.
– Det føles ekte
De tre soldatene er nå tatt ut av artilleri, og er «døde».
Det er Albert Malme, Max Dyrland og Jakob Koch som ligger igjen i snøen. De er alle tre i førstegangstjenesten, og tjenestegjør i Narvik bataljon.
Koch forteller at man nærmest glemmer at det er øvelse.
– Når det er fart og fullt utstyr, og når man hører man har en skade, så spilles den ut, og det føles ekte. Det er mye adrenalin som pumper, sier han.
Øvelsen gir en ny dimensjon, ifølge Koch.
– Vi er vant til å krige på skytefelt og skytebaner, så når vi kjører gjennom tettsteder og byer, så blir det jo en helt annen setting. Det føles mye mer ekte da.
Malme, Dyrland og Koch blir liggende, og flere stormpanservogner kjører inn på plassen. Ut kommer det soldater fra Ingeniørbataljonen.
De tre fremste soldatene bever seg oppover åssiden, mens de bakerste krysser veien og venter i dekning. Men også dette laget må kaste seg bak snøfonna, da en av de fremste soldatene kommer løpende med en tourniquet på hver arm.
– Jeg har en rød som trenger evak, ropes det.
Det betyr at en av soldatene har fått alvorlige skader, og trenger å evakueres fra området.
– Hele lag en er dødt, smeller det fra andre siden av snøfonna.
I en god stund ligger soldatene i dekning, med pipene rettet mot fienden. Soldaten som har skade i begge armene, settes til slutt helt ut av spill.
Etter hvert, løper tre av soldatene fram og henter en avlang bag, før de rykker fram mot det minelagte området. Ut av bagen henter de oransje pinner, som de taktisk setter ned i bakken, før de løper tilbake i dekning.
I flere minutter står det stille, før en av CV-90ene kjører fram og gjennom det minelagte området, som soldatene nå har klarert.
«Battle handover»
Tre Leopard 2 stridsvogner og en CV-90 fra Panserbataljonen kommer kjørende, og fortsetter gjennom det klarerte området.
Vognene kjører en god stund, før de kommer til den fremste framrykkslinjen.
Her sikrer de fronten, mens de venter på at en «battle handover» skal bli koordinert med tyskerne, som også er på blå side.
En «battle handover» handler om at striden skal tas over av en annen avdeling. I dette tilfellet skal tyskerne ta over den fremste framrykkslinjen, som Panserbataljonen nå holder.
Et stykke bak fronten venter sjefen for Narvik bataljon, Erlend Floer Johnsen. Han skal møte Rudolf Hofmann, sjef for den tyske fjellinfanteribataljon 233.
– Sjefen vår kommer snart for å gjennomføre «handoveren», sier en tysker som kommer kjørende på snøscooter.
Ikke lenge etterpå kommer Hofmann kjørende i en beltevogn.
– Så fint det er å se deg, roper han til Johnsen, før han hopper ut av vognen og de to sjefene tar hverandre i hånden.
Det dras fram flere kart, og de to lederne snakker lavt sammen mens de peker på kartet.
Etter en stund tar de hverandre i hånden igjen, og «battle handoveren» er gjennomført. Nå har Tyskland tatt over fronten, og de norske soldatene kan trekke tilbake.
