Boken som buklandet

​«Jagerfly på vingene» er tittelen på en ny barne- og ungdomsbok. Temaet er alvorlig. Det handler om traumer hos barn som har opplevd dramatiske hendelser. Forfatter Greta Aune Jotun har rett i at barn kan bli like hardt rammet av posttraumatisk stress som voksne. Handlingen styrer tankene mot Syria-krigen, men forfatteren beskriver, svært overfladisk, en egen, tenkt konflikt der norske kampfly er innblandet.

I boken møter vi en tilsynelatende helt alminnelig, norsk gutt. Faren er pilot i Forsvaret. Dette har foreldrene snakket mye med sønnen om. Likevel, når faren en morgen forteller at han skal ut og fly igjen, slår gutten seg vrang. Magnus, som han heter, blir fortvilet og sint. Faren reiser likevel på oppdrag – et eller annet sted i utlandet. De neste dagene handler alt i Magnus' verden om krig.

Kvasifilosofisk. For en voksen leser blir forfatterens stemme i bakgrunnen nokså forstyrrende, og det er fristende å kalle mye av tankegodset for kvasifilosofisk: «Krig er som ild i tørt gress», «All krig er verdenskrig», «Kan krig kalles uavgjort?» og «Hvorfor må noen bestemme at andre ikke skal få bestemme noen ting?».
Det er Magnus' tankeverden vi følger, og vi skjønner – gjennom plutselige bilder i hodet hans – at han ikke er den helt alminnelige, norske gutten.

Måtte barn tilbys et bedre utvalg av bøker innenfor dette temaet enn denne. 

Forfatteren har et poeng med ikke å glemme hva barn fra krigsområder måtte bære på, selv lenge etter at de er kommet til en trygg tilværelse i Norge. Men det er mye å utsette på denne fortellingen. Bakteppet, der foreldrene og verdenssituasjonen er beskrevet, fortoner seg lite troverdig.

Buklander. Boken er utgitt på et forlag der forfattere er sin egen forlagsredaktør.  De komiserieaktige illustrasjonene bidrar heller ikke til å heve inntrykket. «Boken er lettlest» står det på omslaget, men merkelappen er uten særlig verdi når målgruppe eller alder ikke er oppgitt.

Måtte barn tilbys et bedre utvalg av bøker innenfor dette temaet enn denne.