Nyheter

VENSTRES VENDING: Partileder i Venstre, Guri Melby, vil ha en bredere diskusjon innad i regjeringen på hvordan man kan få en større del av befolkningen engasjert i og sikre Norges totalforsvar.
VENSTRES VENDING: Partileder i Venstre, Guri Melby, vil ha en bredere diskusjon innad i regjeringen på hvordan man kan få en større del av befolkningen engasjert i og sikre Norges totalforsvar.

Venstres helomvending:
– Så nok ikke på det som vår rolle å løfte forsvarspolitikken

Krigen i Ukraina har fått Venstre til å tenke annerledes om forsvars- og sikkerhetspolitikk. – Der må vi opp ett hakk, sier partilederen.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Med krigen i Ukraina som bakteppe har Venstre tatt til orde for en tydeligere forsvar- og sikkerhetspolitikk. Blant annet har partileder Guri Melby selv snudd i saken om å beholde verneplikten, vært en tydelig pådriver for større våpendonasjoner til Ukraina og blitt en utpreget kritisk stemme mot regjeringen.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

I et intervju med Forsvarets forum, forteller Melby om et helt klart tidsskille for Venstre som parti, den 24. februar i fjor, og innrømmer at forsvar, sikkerhet og beredskap aldri har blitt prioritert høyt i partiet - før nå.

– Jeg skal være så ærlig å si at vi så nok ikke på det som vår rolle å løfte forsvarspolitikken. Vi skulle være tydeligst på blant annet klima, naturen, grønn omstilling og utdanning. Områder der vi opplevde at ingen andre partier prioriterte godt nok, sier Melby.

Et styrket totalforsvar

I lys av den nye sikkerhetssituasjonen i verden, og sårbarhetene som har blitt avslørt det siste året, ser Melby det som helt åpenbart med en kraftigere satsning på forsvar i Norge enn det regjeringen har hatt tidligere.

– Vi ser at autoritære regimer er på frammarsj i verden, at det er stadig færre mennesker som lever i demokratier og det gjør at vi må tenke annerledes i forhold til vår egen sikkerhet. Der må vi opp ett hakk og tenke større, sier hun.

Hun mener at er det noe man kan ta lærdom fra, så er det kampviljen og motstandsdyktigheten man ser i Ukraina.

Nå vil partilederen ha en bredere diskusjon innad i regjeringen på hvordan man kan få en større del av befolkningen engasjert i og sikre Norges totalforsvar.

– At mange nok i et samfunn opplever at de har et ansvar for vår felles sikkerhet, tror jeg er et sunnhetstegn. Når demokratiet vårt og alle verdiene våre står på spill, tror jeg det er flere enn vi aner som er villige til å kjempe for det, sier Melby.

Les også: Gram: – Det er stor etterspørsel etter våpen.

De unge snur

I november i fjor gikk Unge-Venstre inn for å beholde verneplikten. Melby synes det er interessant at ungdomspartiet snudde, og er åpen om at hun selv også har endret syn i saken.

– I min tid, var vi et pasifistparti, og jeg tror nesten jeg var på den linjen selv. Over lang tid har jeg nok endret synet mitt på dette. Det tror jeg mange i Unge-Venstre også har gjort fordi man ser at det handler om noe veldig grunnleggende, sier Melby.

Melby legger til at Forsvaret skal forsvare et «oss», som hele befolkningen er en del av. Hun mener at det ikke skaper et godt nok totalforsvar å skulle utelate den rollen til én bestemt gruppe mennesker. Derfor mener hun nå at verneplikten må være allmenn.

– Jeg er sikker på at et bredt og allment forsvar potensielt er det beste til å forsvare demokratiet vårt, så da tror jeg også at man nå må få en klarere diskusjon på hva det er vi vil med verneplikten framover, sier Melby.

MARKERING: Valgforsker og professor, Bernt Aardal mener noen av Venstres utspill kan ses på som parti-strategi.
MARKERING: Valgforsker og professor, Bernt Aardal mener noen av Venstres utspill kan ses på som parti-strategi.

Markeringsbehov

Valgforsker og professor ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal sier til Forsvarets forum at noen av Venstres utspill kan ses på som ren parti-strategi og ikke nødvendigvis varige, prinsipielle endringer i partiets forsvar- og sikkerhetspolitikk.

– Venstre har jo ikke vært et opposisjonsparti når det gjelder forsvar- og sikkerhetspolitikk tidligere. Nå kan det være nærliggende å tenke at kursendringen i Venstre kan handle om et opposisjonsparti som har behov for å markere seg, sier Aardal.

Aardal er opptatt av hva Venstre egentlig legger i det å skulle styrke Norges totale forsvar.

Forsvar- og sikkerhetspolitikk, kan i en viss grad knyttes til «lov og orden», noe som historisk sett har preget høyresiden og ytre høyre.

– Alle partiene synes å være enige om at man må prioritere eget forsvar i lang tid framover. Det interessante er jo om et parti som Venstre vil klare å meisle ut en profil, en nisje, som klarer å skille dem fra de andre partiene. De andre partiene vil nok ikke la Venstre få beholde denne saken alene, forklarer Aardal.

Viktige spørsmål

– Det virkelig interessante spørsmålet er jo hva som skjer den dagen Ukraina-krigen eventuelt er over: Vil endringene i Venstres forsvarspolitikk representere noe mer enn bare et engasjement i akkurat denne konflikten? Legger Venstre en ny strategi for å håndtere forsvar- og sikkerhetspolitikk - i det store bildet? spør Aardal retorisk.

– For et parti kan ikke ha en politikk som bare gjelder én spesiell situasjon, under én spesiell konflikt, legger han til.

Les også: Støre til Stortinget: –Støtte til Ukraina vil føre til mer bruk av oljepenger

Ikke til å kjenne igjen

Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitet i Oslo og Forsvarets Høgskole, Stabsskolen. Hun har selv en tidligere politisk karriere i KrF, men meldte seg inn i Høyre i 2012. Matlary mener at Venstre ikke lenger er til å kjenne igjen, og tror ikke at partiets fornyede vekt på forsvar stikker særlig dypt.

– Venstre er et vingleparti som stadig omfavner nye saker. Ofte postmoderne individualisme som slett ikke passer med vekten på nasjonalstaten og forsvaret av denne, som nå ser ut til å være «in» hos Guri Melby, skriver hun i en e-post til Forsvarets forum.

KRITISK: – Det smaker av opportunisme for et parti som trues av sperregrensen, sier Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk, ved Universitetet i Oslo.
KRITISK: – Det smaker av opportunisme for et parti som trues av sperregrensen, sier Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk, ved Universitetet i Oslo.

Matlary er klar på at verneplikten er en konsekvens av at det finnes en stat og en nasjon man skal gi livet sitt for, som borger – noe som er helt motsatt av Venstres ideologi. En ideologi som ikke er forenelig med uniformiteten i verneplikten.

– Dette smaker av opportunisme for et parti som trues av sperregrensen, og muligens av Melbyes nye synspunkter – som slett ikke passer med det post-nasjonale tankegodset, og den totale individuelle friheten som partiet ellers står for, sier Matlary.

Hun mener Venstre framstår som et parti som ønsker å overby regjeringen fordi man ikke har ansvar.

– Det virker uprofesjonelt når Melby vil sende stadig mer våpen til Ukraina, uten at hun har mye greie på hva dette innebærer. Venstre var tradisjonelt et klart borgerlig parti, men det er det ingen spor av lenger, sier Matlary.

Forsvarsvenner

På kritikken svarer Melby at hun opplever at Matlary ikke vet at Venstre fra før er et parti fullt av dyktige forsvarsfolk og forsvarsvenner.

– Kun noen få dager etter at Venstre foreslo at Norge burde bidra til at Europa sendte stridsvogner, gikk Høyre og FrP ut i media og nærmest krevde en direkte norsk stridsvogn-donasjon. Uten at regjeringen hadde orientert Stortinget om nye vurderinger av dette i mellomtiden, sier partilederen.

– Det er vanskelig å forstå at det de fleste borgerlige partier mener, er uansvarlig, bare man tør å mene det før de andre, avslutter Melby.

Powered by Labrador CMS