Luftforsvaret
Øver på å flytte kampfly raskt til andre flystasjoner
Nylig gjennomførte Ukraina et omfattende droneangrep mot russiske flybaser. Slike hendelser tas med i utviklingen av Forsvarets beredskap.
Søndag gjennomførte Ukraina et sofistikert angrep mot russiske flybaser. Angrepet, som har fått navnet «Operasjon Spindelvev», har den siste uken skapt store overskrifter.
117 droner ble smuglet inn i Russland. De ble deretter skjult i mobile trehytter på lastebiler, og sendt opp i nærheten av russiske militæranlegg.
Ifølge den ukrainske sikkerhetstjenesten SBU og ukrainske forsvarsmyndigheter skal 42 russiske fly ha blitt truffet i angrepet, og minst 13 av disse ødelagt.
– I verste fall kan nok en hel del fly tas ut i et slikt overraskelsesangrep, ja.
Det skriver førsteamanuensisen ved seksjon for luftmakt og militær ledelse ved Luftkrigsskolen Lars Peder Haga på spørsmål om sikkertheten rundt norske kampflybaser til Forsvarets forum i en e-post.
– Men først og fremst er det viktig å huske på at Norge for øyeblikket ikke er involvert i en krig som gjør at vi har motstandere med en vilje til å bruke store ressurser for å angripe kampflyflåten vår «i morgen.», legger han til.
Likevel er det noe som kan forandre seg, ifølge Haga.
– Våre kampfly parkeres i hangarer og sheltere. Dronene som ble brukt ville ha liten eller ingen virkning mot et shelter med stengte dører, og til og med en ikke-herdet hangar vil være til noe hjelp. Likevel må selvfølgelig flyene ut av og til, og da er de utsatt. Fly på bakken tåler svært lite, skriver han.
Haga mener Forsvaret må tenke helhetlig om hendelsen, og at det hele starter med årvåkenhet.
– Dronene ukrainerne brukte ble angivelig smuglet inn, montert sammen og plassert i containere eller falske ferdighusmoduler inne i Russland. Denne operasjonen må ha hatt et visst fotavtrykk – særlig sprengstoff er strengt regulert i Norge og mesteparten av Europa, skriver han.
Videre trekker han fram at flystasjoner må ha sensorer og våpensystemer for å oppdage og bekjempe droner (C-UAS), fly bør tilbringe minst mulig tid utenfor shelter/hangar i perioder med forhøyet trussel, og at man må ha rask og effektiv skadebegrensning.
– På en av videoene fra Olenya er det ikke en eneste brannbil å se mer enn ti minutter etter det første angrepet, skriver han.
Alt baserer seg på velkjente prinsipper, det som endrer seg med små droner som trussel, er den siste aktive forsvarslinjen inn mot basene, som krever tilpassede sensorer og våpen, ifølge Haga.
Av hensyn til sikkerheten kommenterer ikke Luftforsvaret detaljer om beskyttelsestiltak, kapasitet eller beredskap knyttet til spesifikke installasjoner eller enheter.
– Det vi kan si, er at Luftforsvaret kontinuerlig vurderer og utvikler tiltak for å beskytte våre kampfly og baser. F-35-flyene står i hovedsak i shelter. I tillegg benyttes plasthaller i noe omfang. Vi har behov for utvidet kapasitet, og det er derfor planlagt bygging av flere sheltere som del av langtidsplanen. De siste vil være på plass i løpet av noen år, skriver kommunikasjonssjef i Luftforsvaret Eivind Byre til Forsvarets forum i en e-post.
Ørland er hovedbase for F-35, men Forsvaret har også andre operative baser som kan tas i bruk ved behov, som fjellanlegget på Bardufoss.
I tillegg utvikles og øves det på et spredningskonsept som gjør det mulig å flytte kampfly raskt til andre flystasjoner i krise eller krig. Også over til allierte. Dette bidrar til å øke fleksibiliteten og redusere sårbarheten, ifølge Byre.
– Vi har også et luftvern som videreutvikles løpende. Erfaringer fra moderne konflikter, som krigen i Ukraina, blir vurdert fortløpende og inngår i vår planlegging og utvikling av Forsvarets struktur og beredskap, skriver Byre.
