Vil gjøre sikkerhetsklarering enklere

Å bli sikkerhetsklarert kan ta lang tid, i noen tilfeller har saker blitt glemt på kontorpulten, og ansatte opplever stor usikkerhet i påvente av klarering, ifølge en rapport fra EOS-utvalget. 

I juni vedtok Stortinget enstemmig endringer i sikkerhetsloven. Endringene gjelder organiseringen av klareringsmyndighetene.

Siden 2016 har det vært én klareringsmyndighet for sivile og én for militære. Med den nye lovendringen kan sivile og militære klareringsmyndigheter slås sammen til ett direktorat, noe regjeringen har besluttet. 

Sammenslåingen skal ifølge myndighetene gjøre klareringsprosessene enklere og mer effektive. Et felles klareringsdirektorat (KDIR) skal opprettes fra 1. januar 2027. 

Befalets fellesorganisasjon (BFO) er imidlertid skeptiske.

Forverrer situasjonen

– En sammenslåing vil i utgangspunktet ikke løse utfordringene man har stått i over tid, sier Lars Omberg, nestleder i BFO. 

– Hver uke får vi inn henvendelser knyttet til vanskeligheter rundt klareringer.

Han nevner langvarige klareringsprosesser, klageadgang og manglende innsyn i egen sak som utfordringer ansatte står overfor.

I et høringsinnspill til regjeringen skrev BFO at nødvendige rettssikkerhetsmessige og operative forutsetninger bør være tydelig definert, dokumentert og implementert før en eventuell sammenslåing.

BFO støtter styrking av klareringssystemet, men Omberg frykter at sammenslåingen, og omorganiseringen dette vil medføre, kommer til å forverre situasjonen.

– Vi er bekymret for at en sammenslått modell påvirker kompetansen og behovene for sikkerhetsklarering i Forsvaret, sier Omberg. 

BFO mener sammenslåingen bør utsettes, slik at utfordringene i klareringssystemet kan forbedres fremfor å flyttes. 

Etterspør tiltak

Over 100.000 personer er sikkerhetsklarert i Norge. Andre nestleder i justiskomiteen Julie Stuestøl (MDG) varsler at behovet for sikkerhetsklareringer vil øke i tiden fremover. 

Hun mener sammenslåingen er klok, men at det ikke er løsningen på problemene knyttet til klareringsinstituttet.

– I den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, er det helt avgjørende for rikets sikkerhet at klareringsordningene blir bedre enn de har vært til nå, sier hun.

Dermed sendte justiskomiteen et nytt vedtak, med støtte fra alle partiene, til regjeringen i forbindelse med lovendringen. Komiteen ba regjeringen om å: 

• evaluere sammenslåingen,

• se på tiltak som korter ned saksbehandlingstiden og sikrer uavhengig klageadgang og

• øke muligheten for innsyn i egen sak.

– Det var et behov for å tydeliggjøre at måten dette fungerer på, må evalueres, sier Stuestøl.

Ivareta ansatte

Omberg i BFO mener at dette vedtaket er et steg i riktig retning. Både han og Stuestøl trekker fram viktigheten av å ivareta ansatte som befinner seg i en langvarig og usikker prosess. 

Et av forslagene justiskomiteen kommer med, er å innføre makstid for behandling av klareringssøknader. 

Stuestøl har ingen konkret oppfatning av hvor mye tid en klareringsbehandling bør ta, men hun er tydelig på at manglende tiltak går ut over både arbeidsgivere og arbeidstakere.

– Vi risikerer å miste veldig verdifulle, kompetente ansatte innenfor de ulike sikkerhetstjenestene, fordi de blir gående og vente veldig lenge, sier Stuestøl.

Overfører historikk og ansatte

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) har ansvaret for sikkerhetsklareringer av militære, fram til KDIR blir opprettet.

– KDIR skal overta klareringssakene til Forsvaret. Det er viktig for oss at det er et godt samarbeid slik at de kan ivareta Forsvarets behov, skriver Sigrid S. Engebretsen-Skaret, sjef for FSA, i en e-post til Forsvarets forum.

Hun legger til:

– Erfaring og historikk fra FSA blir videreført gjennom innplassering av ansatte fra FSA til KDIR hvor de vil jobbe med saksbehandling.

Justis- og beredskapsdepartementet skriver til Forsvarets forum at å ivareta Forsvarets militære kompetanse i en sivilmilitær klareringsmyndighet er av høy prioritet.

– Ivaretakelse av Forsvarets operative behov er et premiss for etableringen av det nye direktoratet og en forutsetning for at det blir en suksess, skriver seniorrådgiver Sebastian Bergedahl Vernang i Justis- og beredskapsdepartementet i en e-post.

Endringen av § 8–16 i sikkerhetsloven, om klareringsmyndigheter, har ennå ikke trådt i kraft. Den nye loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. 

Les mer

Kronikk

Sikkerhetsklarering – kort vei fra å ha til å miste

Av Anders Bakke

Sikkerhetsklarering

Oppretter felles klareringsmyndighet for sivile og millitære

Førstegangstjeneste

Kaller inn flere med uavklart sikkerhetsklarering