19 prosent økning på legevakten i Bardu: – En byrde fra Forsvaret

– Så det er helt klart at vi har blitt påført en byrde fra Forsvaret, som ikke kan sammenlignes med noe annet sted i landet, sier ordfører Toralf Heimdal i Bardu kommune til Forsvarets forum.

– Det er også utfordrende at det skjer på så kort varsel.

Før påske fikk Bardu kommune beskjed om at den militære vaktlegen på Bardufoss skulle avvikles etter påske.

– Dette er en ganske stor belastning på kommunene, som vi ikke har vært med å påvirke eller forberede oss på, sier Bengt Magne Luneng, ordfører i Målselv kommune.

Etter at den militære vaktlegen ble avviklet har legevakten registrert en økning på 19 prosent på antall henvendelser.

– Det er ganske mye. Og vi vet at det er vernepliktige, sier ordfører Heimdal til Forsvarets forum.

Han forteller at alle henvendelser til legevakten blir loggført og da kommer det frem hvor de er folkeregistrert og om vedkommende er vernepliktig.

Helsedirektoratets veileder

I mai skrev Forsvarets forum at den militære vaktlegen på Bardufoss avvikles, noe som gjør at over 2000 vernepliktige i Indre Troms mister et tilbud. Hæren opplyser at de ikke har i oppdrag å drifte en vaktlege.

– Av bemannings- og kompetansemessige årsaker er det ikke ikke lengre forsvarlig å opprettholde det som har blitt benevnt militær legevakt på Bardufoss, og som i seg selv har skapt et urealistisk bilde på hva denne ordningen faktisk innebærer, skriver kommunikasjonssjef i Hæren, Erling Nervik, til Forsvarets forum.

Det får ikke bare følger for de vernepliktige, men også den såkalte interkommunale legevakten i Bardu. Der er det nemlig sånn at seks kommuner driver legevakten på Setermoen sammen.

Denne legevakten er ment for de 16.000 innbyggerne i Bardu, Målselv, Salangen, Lavangen, Dyrøy og Ibestad, men nå må de også ta hånd om rundt 2000 vernepliktige som tjenestegjør i Indre Troms.

Dermed blir det så mange potensielle pasienter at de er nødt til å oppbemanne med en ekstra lege. Helsedirektoratets veileder tilsier at når innbyggertallet for de som skal bruke legevakten går over 16.000, må det være to leger på dagtid og en lege i bakvakt etter klokken elleve på kvelden.

– Urimelig

Kommunene anslår at det vil koste dem 5 millioner kroner ekstra i året, opplyser Heimdal. Utfordringen er at det er så mange forsvarsfolk som oppholder seg i kommunen og bruker kommunens tjenester, men ikke folkeregistrert eller betaler skatt der.

Heimdal frykter at de ekstra millionene kan bety slutten på den interkommunale legevakten.

– Den kostnaden er ikke de andre kommunene interessert i å ta, og det er heller ikke vi som vertskommune interessert i, sier Bardu-ordføreren.

– Det oppfattes ikke som rimelig at legevakten til vernepliktige (og ikke folkeregistrerte forsvarsansatte) skal finansieres av kommunene, særlig de fire kommunene som har få eller i hovedsak ingen ringvirkninger av Forsvarets aktivitet, skriver ordføreren i Salangen kommune, Sigrun Prestbakmo, til Forsvarets forum.

Dersom Heimdals spådom blir en realitet og legevakten legges ned, ligger de nærmeste alternativene i Tromsø eller Narvik.

– Det betyr at når prisen går opp som følge av dette her så er legevakten historie, sier Heimdal.

– Og da er det sånn at for den minste filleting som det feiler noen på ettermiddagen, kvelden, på natten eller i helgene så må soldatene til Narvik eller til Tromsø. Og det er langt for å få konstatert at dette får du vente med til mandag.

Forsvarets forum har lagt frem ordførerens uttalelser for Hærens kommunikasjonssjef.

Erling Nervik forteller at de har satt i gang en videreutdanning av deres sykevoktere som skal kunne ta vare på enklere sykdomstilfeller utenfor dagtid.

– Dette vil bidra til å redusere behovet Forsvaret har for å oppsøke den sivile legevakten, noe som er i alles interesse, skriver kommunikasjonssjefen.

Han mener dette vil være med å bidra med å senke økningen kommunene har observert på den interkommunale legevakten.