Hva kan norsk totalberedskap lære av russiske forsøk på å slette ukrainsk kulturarv?

Totalberedskapskommisjonen la frem sin utredning «Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid» den 5. juni 2023, samme dag som kronikken «Kulturminner er ikke «viktige nok» – hvilken plass har de i norsk beredskap?» var på trykk i Forsvarets forum. 

Etter å ha lest utredningen, ble budskapet i kronikken styrket. Ordene kulturarv, kulturminner og kulturmiljø er ikke nevnt i kommisjonens utredning. Med det siste års registrering av Ukrainas skjebne vedrørende krigens påvirkning på landets kulturminner, vil det være en generaltabbe å ikke konkretisere temaet i norsk, nasjonalt beredskapsarbeid.

Tap av kulturminner

Totalberedskapskommisjonen fikk inn mange høringsinnspill innen fristen 16. oktober, og flere av dem kom fra ulike kulturinstitusjoner. Disse innspillene peker på en generell svakhet i utredningen ved at verken kulturarv, kulturminner eller kulturmiljø er nevnt. 

Når flere av høringssvarene nevner krigshandlinger som en av flere mulige trusler mot norsk kulturarv, så er ikke dette med utgangspunkt i tenkte scenarier eller historiske krigshandlinger, dette skjer i dagens Europa akkurat nå.

Meninger

Beredt til å forsvare kulturarven?

Tapet av kulturminner i Ukraina skjer i form av ødeleggelse og plyndring fra russisk side, og arbeidsgruppen HERI (Heritage Emergency Response Initiative) ble opprettet ad hoc etter invasjonen i 2022 for å dokumentere og berge kunst, arkivmaterialer og kulturminner som rammes av krigshandlingene. Det er en nødvendig respons for å sikre nasjonal og kulturell identitet. 

Ifølge UNESCOs verifiserte liste, har den pågående invasjonen allerede resultert i tap av 125 religiøse bygninger, 144 historiske bygninger, 29 museer, 19 monumenter, 13 bibliotek og ett arkiv (oppdatert 29.11.2023). 

Gjennom et innblikk i HERI sitt arbeid, viser foreløpige undersøkelser at flere av disse stedene har vært konkrete mål i områder uten videre kamphandlinger. Ukrainske kulturarvarbeidere betegner ødeleggelsene som et folkemord, da handlingene er et bevisst forsøk på å utslette historiske bygninger, kunst, historiske gjenstander og skreven kulturarv som verdsettes høyt av det ukrainske folket.

Kulturminner i risikoanalyser

EU-kommisjonens arbeidsgruppe for kulturminner opprettet i år en undergruppe bestående av eksperter som skal gi råd om nødvendige tiltak for å ivareta og gjenoppbygge Ukrainas kulturminner etter ødeleggelsene fra krigen. Rådene er delt opp i akutte tiltak og tiltak som må forberedes og gjennomføres på lengre sikt. De er definert på grunnlag av behov, og rådene vil suppleres etter hvert. 

Foreløpig fokuseres det på temaene «risk management», «recognition of cultural heritage», «documentation», «monitoring and data collection», og «recovery». Undertegnede arbeider i undergruppen med temaet «risk management», som inkluderer vurderinger av Ukrainas gjeldende lovverk og beredskapsplaner med fokus på kulturminner. Et av de mest presserende rådene som nå adresseres til Ukrainske styresmakter gjennom EU-kommisjonen, er å innlemme kulturminner i nasjonale risikoanalyser og strategier for beredskap på alle forvaltningsnivåer. 

Kulturminner er ikke «viktige nok» – hvilken plass har de i norsk beredskap?

Rådene som gis, viser seg å være like relevante for Norge som for Ukraina. 

I motsetning til Ukraina, er Norge i en situasjon der vi kan velge strategi; skal vi arbeide med å innlemme kulturarv og kulturmiljø i planverk i fredstid for å sikre gode prosesser når en akutt hendelse oppstår, eller skal vi vente til vi står midt i en krise? 

Spørsmålet er i realiteten retorisk, siden Norge har ratifisert Haag-konvensjonen som plikter oss til å arbeide med beskyttelse av kulturminner i fredstid. Et annet styringsdokument som Norge har signert, er EU-kommisjonens deklarasjon om en felles europeisk, digitalisert kulturarv. 

Kulturarv må prioriteres

3D-dokumentasjon av særskilt viktig kulturarv har flere bruksområder som EU-kommisjonen løfter frem; det kan være nyttig som kildebruk ved klimarelaterte endringer; dokumentasjonen kan videre støtte eksperter i arbeidet med miljøkriminalitet; og det vil være et viktig arbeidsverktøy ved restaurering og gjenoppbyggelse etter en hendelse. Medlemsstatene skal innen 2030 ha 3D-digitalisert alle truede kulturarvssteder, samt 50 prosent av monumenter, bygninger og kulturmiljøer med flest fysiske besøk. Flere land har oppfølgingsplan med interne frister, det har ikke Norge.

Med dette håper jeg Totalberedskapskommisjonen kan vurdere innkommende høringssvar og implementere kulturarv der ulike typer kriser og håndteringen av disse beskrives i utredningen. Dette er et første, viktig skritt på veien mot helhetlig beredskap for norsk kulturarv. Når dette er definert som en risiko som nasjonen bør være forberedt på å håndtere, så kan man arbeide videre med oppfølging. 

Da vil det være behov for å videreføre og løfte allerede gode initiativ til samhandling og øvelser mellom kulturarvssektoren, og sektorer innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Det må skapes en forankring i de relevante sektorene og fordele ansvar, slik at et systematisk arbeid kan igangsettes. 

Kulturarv må prioriteres i nasjonalt beredskapsarbeid.

Meninger

Oscarsborg – nasjonalt ikon eller hotell?