Nyheter
JAS GRIPEN: Et svensk Jas 39 Gripen E-fly på vingene over Gotland. Svenske jagerflygere står midt i en bitter arbeidskonflikt med sin arbeidsgiver.
Foto: Henrik Montgomery, TT, NTB
Svenske jagerflygere i tøff arbeidskonflikt med forsvaret
Mens spenningsnivået rundt Sverige er høyere enn på lenge, står svenske jagerflygere midt i en bitter arbeidskonflikt. Rundt 45 piloter har søkt permisjon.
Misnøyen blant jagerflygerne går langt tilbake i tid. De har i rundt ti år kjempet for bedre arbeidsvilkår. I høst har konflikten tilspisset seg.
– Rundt 30 av flygerne og ti i transportavdelingen hadde før høsten bedt om studiepermisjon, opplyser styreleder i Forsvarsflygernes Interesseorganisasjon Per-Martin Sternevi.
Etter 1. september søkte ytterligere 15 piloter om det samme, ifølge Officer-avisen.
– Det er stadig flere jagerflygere som melder seg på, og jeg tror flere er på vei. De har fulgt den interne prosessen og ser at forsvarsledelsen ikke gjør noe for å bedre forholdene. Da gir du rett og slett opp, du mister totalt tilliten, sier han.
Pensjonsavtalen
Misnøyen har blant annet dreid seg om at pensjonsalderen for piloter født i 1988 ble endret fra 55 år til 67 år.
Det svenske arbetsgivarverket la 1. september fram en overgangsløsning slik at de rundt 90 pilotene som ble berørt av endringene i pensjonsavtalen kunne beholde pensjonsalderen på 55 år. Men pilotene mente at denne løsningen var for dårlig og at den kom for sent. De som hadde søkt permisjon vendte likevel ikke tilbake, tvert imot søkte flere permisjon.
Sternevi tror det kan være mulig å lokke pilotene tilbake, men at lønningene da vil være det avgjørende.
– Lønnsmessig ligger vi rundt 20–30.000 kroner under andre offentlige etater som har piloter som flyr. Hvis vi får lønninger som er rimelige i forhold til andre grupper, kommer nok de fleste tilbake, mener han.
– Men for hver uke som går, vil det bli vanskeligere å få folk tilbake, tror han.
Mistet tilliten
Mange av pilotene opplever at de har mistet tilliten til arbeidsgiveren og mange har søkt seg over til sivile jobber.
– I lang tid har det vært ganske åpenbart for meg at arbeidsgiveren min ikke bryr seg om meg i det hele tatt, sier Patrik, som egentlig heter noe annet, men av sikkerhetsårsaker blir intervjuet under et annet navn.
Han beskriver jobben som jagerpilot som noe av det beste han kan tenke seg. Han sier det var et vanskelig valg å skulle gå over til en sivil karriere.
– Det var ikke noe som skjedde på impuls. Men varsellampene hadde lyst lenge, uten at ledelsen ville se dem. De spiller russisk rulett med svensk sikkerhet, sier han.
Han legger til at det er et stort offer for pilotene å søke seg bort.
– Vi må endre livene våre, men det fungerte ikke lengre, sier han.
Sternevi er likevel forsiktig optimist og mener at tilliten kan bygges opp igjen, selv om det vil ta lang tid.
Hvis forsvarsledelsen viser at de skjønner dette er viktig og gjør noe raskt, kan de trolig avverge den store tillitskrisen, mener han.
Bortkastet investering
Han understreker at det koster rundt 90 millioner svenske kroner å utdanne en jagerflyger og at penger er bortkastet dersom pilotene forlater forsvaret.
– Hvilket selskap investerer 90 millioner i en utdannelse og så ikke sørger for å beholde folkene? Det er ikke bare uansvarlig, det er også sløsing med skattepengene, sier Sternevi.
Han er overrasket over stillheten til general Per Micael Bydén, som er øverstbefalende for de svenske forsvaret.
– Han har det endelige ansvaret for at flyvåpenet nå rakner. Nå er jeg skarp, men dette har gått for langt, understreker han.
Mange millioner
Kommunikasjonssjef Louise Levin i luftforsvaret viser til man nå investerer cirka 600 millioner svenske kroner til luftforsvaret.
– Det er en stor investering, sier Levin.
Hun viser også til at en utviklingsgruppe ble etablert i fjor sommer, og at denne gruppen jobber med forhold som lønn- og pensjonsvilkår og karriereutvikling.
Sjefen for det svenske flyvåpenet, Carl-Johan Edström sier han håper at pilotene kommer tilbake eller velger å bli.
– Min tillit til disse pilotene er fortsatt intakt, men hvordan de responderer er opp til hver og en, understreker han.
Patrik har tatt fatt på en ny yrkesutdannelse som krever flere år studier på universitetet. Det skjer altså med blandede følelser, og han vil utelukker ikke at han kommer tilbake.
– Men det må skje under andre betingelser enn dagens, understreker han.