Norge i april 1940:

Terrorbombing og ekstreme ødeleggelser

LUFTWAFFE: Tyske bombefly over Bodø 27. mai 1940.

I løpet av to måneder i 1940 ble over 50 norske byer og mindre steder utsatt for ødeleggelser ingen i Norge trodde kunne være mulig. – Jeg tror ikke folk forstår fullt ut det tragiske omfanget av den tyske bombingen under krigen, sier forfatter og historiker Vigleik Røkke Mathisen

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Voss, 24. april 1940. Lyden av buldrende bombefly nærmer seg bygda. Familien på Rykke gård samler seg – foreldre og tre barn. De skjønner alvoret; huset deres ligger like ved militærleiren Bømoen nær Voss. Låven ligger lenger unna – dit løper de.

Noen minutter senere er hele familien og alle husdyrene utslettet: En tysk bombe får fulltreff. Under krigen ble mange norske familier – uskyldige sivile – offer for samme terror fra luften som rammet spanjoler i Guernica i 1937 og i dag sivile ukrainere.

Brutalt

I boken «Nazistenes bombing av Norge. Dag for dag, time for time i april, mai og juni 1940» (Vigmostad & Bjørke forlag) går forfatter og historiker Vigleik Røkke Mathisen detaljert til verks for å kartlegge den største ødeleggelsen som noensinne har rammet vårt land.

Mathisen er leder for Fjell Festnings museumsavdeling. Det gedigne tyske forsvarsanlegget på Sotra er tilknyttet Museum Vest. Mathisen har tidligere skrevet om de tyske forsvarsverkene, men ikke belyst bombingen fra et norsk perspektiv.

DØDEN FRA HIMMELEN: Voss i flammer. FOTO: UKJENT

– Den tyske bombingen under krigen var brutal og eskalerte raskt, sier Mathisen.

– Wehrmacht trodde felttoget skulle være raskt over. At de sendte det splitter nye, men ennå ikke kampklare «Blücher» – Hitlers marine stolthet – inn Oslofjorden først viser jo at de ikke regnet med motstand.

Så etter regjeringen og kongens andre nei til de tyske kravene på Elverum tar general Nikolaus von Falkenhorst, lederen for invasjonsstyrkene, grep: Han bestemmer seg for å ta av seg hansken og igangsetter en storstilt bombekampanje. I løpet av to måneder i 1940 ble dermed over 50 norske byer og mindre steder utsatt for ødeleggelser ingen i Norge trodde kunne være mulig, sier forfatteren.

– Du bruker begrepet «terrorbombing»?

– Både i Spania i 1937 og ikke minst under invasjonen av Polen i 1939 angrep tyskerne sivile mål. I pakt med den italienske militærteoretikeren Giulio Douhets syn, var strategisk bombing et helt sentralt virkemiddel for å bringe fienden i kne.

Hans teorier kan oppsummeres slik:

a) Bombing av flyplasser, for å nøytralisere fiendens flyvåpen før det kommer på vingene.

b) Etter at luftherredømme er etablert kan man støtte andre avdelinger.

c) Deretter går man etter strategiske mål som våpenfabrikker, regjeringsbygg og infrastruktur, som radiosendere, kraftstasjoner og lignende.

Det var jo nettopp dette som skjedde i Norge etter hvert, forklarer Mathisen.

Strategisk bombing

– I boken søker jeg å vise hvor målrettet denne tyske strategiske bombingen var. Et eksempel på hensynsløs terrorbombing er jo angrepet på hospitalskipet «Brand IV», som var hvitmalt og tydelig merket med Røde Kors-symbolet, utenfor Ålesund. Angrepet skjedde mandag 29. april da hospitalskipet ble angrepet av to tyske fly med bomber og mitraljøser et lite stykke ute på Aspevågen.

Etter at skipet ble satt på land, fortsatte flyene å angripe den flyktende besetningen. Angrepet skjedde om formiddagen i godt flyvær.

– Det er vanskelig å tolke dette angrepet som noe annet enn en krigsforbrytelse. Til sammen fem mennesker omkom i angrepet, en lege og to sykepleiere i tillegg til medlemmer av skipets faste besetning og hjelpepersonale fra Ålesund sykehus. Ni mennesker ble såret, forteller Mathisen.

TERRORBOMBING: Hospitalskipet «Brand IV» ble satt på land etter at det ble angrepet av tyske bombefly 29. april. Fem mennesker omkom.

Det ble gjort kjent over Stockholm radio at skipet var blitt bombet. Uken etter ble det over tysk radio, med kilder i Wehrmacht, benektet at angrepet på «Brand IV» var et brudd på Genèvekonvensjonen.

– Jeg klarer ikke å se at denne saken fikk et rettslig etterspill i 1940 og heller ikke i rettsoppgjøret etter krigen i 1945, sier forfatteren.

Han trekker også frem bombingen av Kristiansund.

– Her var det ingen militær tilstedeværelse. Byen var helt forsvarsløs, men ble altså bombet i stykker, verre enn noen annen norsk by – rundt 70 prosent av bebyggelsen ble lagt i ruiner. Heldigvis fikk man evakuert størstedelen av befolkningen, men seks personer mistet livet.

Norske liv og norsk eiendom

Hvor gikk flest norske liv tapt grunnet tyskernes bombing?

Mathisen er kommet frem til denne triste listen:

  1. Elverum (34/35)
  2. Narvik (34)
  3. Kristiansand (22)
  4. Bodø (15)
  5. Namsos (12/13)

– Til disse tallene er det å merke at tallet på døde i Narvik steg jevnt gjennom to krigsmåneder, mens dødsfallene på de andre stedene skjedde i løpet av noen dager med intens bombing; for Elverum og Kristiansands vedkommende kun på én dag med bombing, påpeker Mathisen.

– Hvilke byer ble mest ødelagt?

– Dette er et spørsmål det ikke er så lett å svare entydig på, da gjenoppbyggingskostnadene var høyest der førkrigsbebyggelsen var størst, naturlig nok. Av den grunn var kostnaden med å gjenoppbygge det som var ødelagt i Kristiansand, høyere enn kostnaden med å bygge opp Voss, der den prosentvise ødeleggelsen av tettstedet var større enn i Kristiansand, forklarer Mathisen.

– Vi kan se på den omfattende bombingen av den nederlandske byen Rotterdam 14. mai 1940, hvor 711 mennesker mistet livet. Nær 14 dager senere blir Bodø bombet og fullstendig ødelagt. I angrepet mistet 15 mennesker livet. Om vi korrigerer for befolkningsstørrelsen til de to byene, omkom det altså flere mennesker pr. 1000 i Bodø enn i Rotterdam.

RUINER: Slik så Rotterdam ut etter Luftwaffes bombing i 1940.

Han sier at med dette i bakhodet kan han sette opp en liste over byer der verdien av det som ble ødelagt i bombing, var svært høy:

1. Kristiansund 33 millioner. Dette er bare verdien på bygningsmassen; løsøre er ikke regnet med. Han mener at dette totale tallet trolig er godt over 40 millioner kroner, men dette har han ikke regnet nøyaktig på.

2. Steinkjer 30 millioner (totalt)

3. Bodø 26 millioner (totalt)

4. Molde 25 millioner (totalt)

5. Elverum 4 millioner (bygningsmasse)Som man ser av tallene, er det bombingen av Kristiansund som medførte det i særklasse høyeste tapet av materielle verdier.

– Hva tilsvarer så dette i dagens pengeverdi?

– Når det gjelder omregning av 1940-kroner til dagens, har man to muligheter. Man kan eksklusivt se på prisstigningen fra 1940 frem til nå. Da blir kostnaden for bombingen av Kristiansund ca. 1,1 milliarder kroner i dagens pengeverdi.

TERRORBOMBING: Bombekrater i Åndalsnes 19. april 1940.

– En annen måte, som jeg foretrekker, er å beregne kjøpekraft. Skadeomfanget av Kristiansunds bombing tilsvarer 10.000 normallønner i 1940. Om vi regner det om til dagens normallønn, får vi en kostnad på cirka 5,8 milliarder kroner.

Mathisen legger til at denne siste metoden gjerne blir brukt av historikere for å beregne priser i fortiden, da det gir mer mening å se på hva man faktisk kunne kjøpe for en årslønn, kontra å stipulere prisstigningen.

Tallene korrigert blir dermed:

1. Kristiansund: 5,8 - 7,1 mrd.

2. Steinkjer 5,3 mrd.

3. Bodø 4,6 mrd.

4. Molde 4,4 mrd.

5. Elverum 0,7 mrd.

LAGT I RUINER: Bodø ble hardt rammet av bombingen. 15 liv gikk tapt.

Synling den dag i dag

Resultatene av tyskernes intensive bombing av norske byer og tettsteder kan vi se resultatene av den dag i dag.

– I de bombede byene er det etterkrigstidens arkitektur som preger den indre bykjernen. Den historiske forbindelsen til tidligere generasjoner ble brutt ved at alle bygninger eldre enn 1940 for en stor del er borte.

Det er snakk om pakkhus i havner, fabrikkbygg, skoler,kinoer, kirker, leiegårder, store forret-ningsbygg, villaer, uthus og vedskjuls om ble bombet eller gikk opp i flammer som følge av brannbombing.

– Ved bombingen av Bodø ble eksempelvis alle byens parker ødelagt, skriver Mathisen i boken.

Luftvernkatastrofen

– Du viser i boken i hvilken begredelig tilstand det norske luftvernet befant seg i da tyskerne angrep . . .

– Tatt i betraktning hva som skjedde i Guernica i 1937, der tyske fly drepte nærmere 1000 forsvarsløse mennesker, er det manglende luftvernet i Norge oppsiktsvekkende, etter mitt syn.

– Men i hvilke byer ble det brukt luftvern i møte med Luftwaffe?

– Av byene som ble tatt under angrep 9. april, var luftvernet virksomt i Oslo og Kristiansand, sier han.

Ifølge Mathisen hadde ingen av byene på listen over luftvern som i noe monn påvirket utfallet av bombingen. Luftvernet som var plassert rundt Oslo, ble avfyrt, men uten at det fikk direkte følger for den tyske overtagelsen av hovedstaden.

Luftvernbatteriene rundt Oslo ble angrepet av tyske bombefly, noe som medførte skade på flere eiendommer på Smestad. Det falt også bomber over linjen til Sognsvannsbanen. Der det ble utplassert et virksomt luftvern, som i Harstad, ble byen mye skjermet til tross for at den opplevde 160 flyalarmer i en to måneders periode.

Gardermoen ubeskyttet

Et grelt eksempel er Gardermoen, som ved utbruddet av andre verdenskrig var Norges største ekserserplass, men det fantes ikke luftvern der.

– Rundt Oslo var det noen spredte stillinger, men de fikk ingen virkning. I Trondheim var luftvernkanonene på lager, og ble tatt av tyskerne da byen ble inntatt uten motstand. Dombås hadde noe luftvern fra Setnesmoen. I nord var det imidlertid bedre, bortsett fra Bodø, der det ikke fantes luftvern, sier Mathisen.

ELVERUM: Bildet er tatt etter bombingen 11. april 1940. 34 eller 35 mennesker omkom, det høyeste tallet av alle norske bombede byer.

Lokalhistoriske kilder

I arbeidet med boken har Mathisen benyttet seg av en rekke kilder.

– Jeg har jo jobbet mye med lokalhistorie, og vet hvor jeg skal lete for å finne detaljene på bakken. Lokalhistorie er i det hele tatt svært verdifull for oss historikere – den gir viktige korrektiver til den store fortellingen. Vi snakker om bygdebøker, småskrifter og lokalaviser.

En annen svært viktig kilde har vært rapporter fra rådmenn over hele landet, et tiltak som NS-regjeringen initierte, for å kartlegge hvordan de forskjellige kommunene var rammet av krigen.

– Skjemaene ble sendt ut til fylkesmennene i juni 1941 av Innenriksdepartementet. Svarfrist var 1. oktober. Resultatet ble en slags «Rikets tilstand»-oversikt. Dette har vært et viktig materiale for meg, for alle byene og nesten alle kommunene sendte inn rapport, forteller Mathisen.

– Hva med gjenoppbyggingen etter de enorme ødeleggelsene?

– Den begynte veldig raskt. Utover i 1941 hersket det nød i de verst bombede byene; det kommer frem i rapportene til Innenriksdepartementet. Folk sto uten arbeid – alt var ødelagt. I 1942 kommer tyske firmaer inn via Organisation Todt, Hitlers ingeniørkorps ledet av Fritz Todt. Men det er store mangler, også etter at freden kommer. Vi kan si at andre byer oppstod.

Mathisen sier at sett fra dagens arkitekturopprørs side, var de tyske planene for gjenoppbyggingen faktisk bedre, i betydningen mer tradisjonalistiske, mer romantiske.

– Det er uansett hevet over tvil at bombingen resulterte i et fattigere Norge arkitektonisk sett, sier han.

– Uten beskyttelse

Med katastrofen i 1940 i mente, da det norske forsvaret var uten effektivt luftvern, er det naturlig å spørre om vi i dag er bedre stilt, i spente tider med en mektig og hardt presset aggressiv nabo i full krig.

I den ferske rapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt «Forsvarsanalysen 2022», kan man lese at Forsvarets evne til å håndtere de mest krevende utfordringene er mangelfull og at Norge har en kritisk manglende evne til å håndtere lufttrusler.

I et intervju med Norges Forsvarsforening legger tidligere hærsjef Robert Mood ingenting imellom.

På spørsmål om hvor lenge vårt forsvar kan holde stand gitt et klassisk scenario som det Ukraina opplevde, svarer han:

«En dag eller to er egentlig ganske optimistisk, for hvis man tar i bruk den type missiler vi har sett brukt i Ukraina, ligger norske militærleirer, militære baser for marinen og flyplasser uten noen form for beskyttelse».

KRITISK: Robert Mood er en norsk tidligere hæroffiser med generalløytnants grad og i 2017-2020 president i Norges Røde Kors.

Forsvarsløse?

Er vi virkelig forsvarsløse? Forsvarets forum spurte major (r), førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen Ole Jørgen Maaø, som har militær bakgrunn med mange års erfaring fra luftvernartilleriet.

– Luftvernmessig fra bakken står det generelt nokså dårlig til. Vi har et visst forsvar av Ørland og Evenes. Så har vi Hærens og Sjøforsvarets organiske luftvern, hvis oppgave er å utøve forsvar av sine respektive avdelinger i de forsvarsgrenene. Vi har ikke luftvernressurser satt av til eksem-pelvis å beskytte befolkningssentra eller kritisk sivil infrastruktur, sier Maaø.

I tillegg kommer kampflyvåpenet, som stadig er under oppbygging. Maaø sier at det er fleksibelt og kan delta i forsvar mot noen av truslene som kan føres gjennom luftrommet, men de kan heller ikke være overalt alltid.

– Maler Robert Mood fanden på veggen?

– Han overdriver nok noe; men det er et faktum at de fleste militærleirer har null – ingen – aktiv beskyttelse mot luftangrep – akkurat som i 1940. Vi står jo overfor ulike trusler: fly, droner, kryssermissiler og ballistiske missiler.

Maaø mener at slik situasjonen er nå, har vi ikke bare for lite av alt, det vi disponerer dekker heller ikke et bredt nok spekter av trusler.

– Det finnes jo ambisjoner om blant annet anskaffelse av langtrekkende luftvern, som vil kunne bøte på noe av dette, men dette ligger dessverre nokså langt fram i tid, sier Ole Jørgen Maaø.

Powered by Labrador CMS