Nyheter

DIGITALISERING: Dette er den største og mest omfattende digitaliseringen av krigskilder Arkivverket noensinne har gjort.

90 000 saker i landssvikerarkivet skal digitaliseres

Hele landssvikarkivet skal digitaliseres. Dette er den største og mest omfattende digitaliseringen av krigskilder Arkivverket noensinne har gjort, sier riksarkivar Inga Bolstad.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

«Siden arkivet ble åpnet for allment innsyn i 2015, er interessen fremdeles svært stor, og ser ikke ut til å avta. Arkivverket har 6000 utlån av landssviksaker på lesesalen årlig. Ca. 40 prosent av all brukerbetjening i Oslo omhandler landssvikarkivet», skriver Arkivverket i en pressemelding.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

De opplyser at 90 prosent av alle forespørslene kommer fra vanlige folk som vil vite noe om slekten sin.

– Stadig flere vil vite hva en bestefar eller onkel – som i en del tilfeller nylig har gått bort – var borti under krigen, skriver Arkivverket.

Fakta om landssvikarkivet

Landssvikarkivet omfatter mer enn 90 000 landssviksaker og ca. 350 krigsforbrytersaker. Materialet utgjør i alt mer enn 1200 hyllemeter. Litt over halvparten av sakene endte i dom eller vedtatt forelegg, mens mer enn 43 000 saker ble henlagt.

Arkivet ble åpnet for allment innsyn i januar 2015. Åpningen vekket internasjonal interesse og førte til rekord i antall forespørsler fra folk som ville se «mappa til bestefar».

Arbeidet med å digitalisere det omfattende arkivet er forventet å ta tre til fire år og vil skje i Mo i Rana. Arkivet vil deretter bli lagret i Arkivverkets nye magasinhall for papirarkiv som er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket i det eksisterende fjellanlegget i Mo.

Kilde: Arkivverket

Les også: Forsvarssjefen inviterte gjester som har opplevd traumatiske hendelser i Forsvaret til middag

Rekorddigitalisering av krigskilder

Den store etterspørselen er en av flere årsaker til at Arkivverket nå er i gang med å digitalisere hele arkivet.

– Landssvikarkivet har en særegen interesse for landets historie. Det belyser krigen, okkupasjonstiden og enkeltskjebner. Nå blir dette unike kildematerialet enklere tilgjengelig for både forskere og den vanlige borger. Det gir muligheter for mer forskning, og en dypere forståelse for landssvikoppgjøret nasjonalt. Dette er den største og mest omfattende digitaliseringen av krigskilder Arkivverket noensinne har gjort, sier riksarkivar Inga Bolstad i pressemeldingen.

Må søke om tilgang

Arkivverket forklarer at mange av landssviksaker er i svært dårlig stand på grunn av dårlig papirkvalitet, og fordi de i mange tiår ble oppbevart svært kummerlig, blant annet på loftet på Victoria terrasse i Oslo.

– I tillegg til at folk nå slipper å reise til Oslo for å se arkivet, bidrar digitaliseringen til mindre slitasje på dokumentene og trygg oppbevaring for all fremtid, legger Bolstad til.

Av hensyn til personvernet vil svært få saker bli liggende åpent ute på Digitalarkivet, og man må søke for å få tilgang. Flere av sakene som i dag ligger åpent er blant annet sakene mot Quisling, Rinnan og Riisnæs, skriver Arkivverket.

Les også: Person pågrepet for å ha satt Sveriges sikkerhet i fare

Powered by Labrador CMS