Analyse
Europas kulturkrig har skapt politiske skyttergraver i Nato
Selv Finlands LGBTQ+-politikk i EU bidrar til at Ungarn nøler med å ratifisere Nato-medlemskap for Sverige.
Fortid preger nåtid. Det er enkel psykologi om både mennesker og nasjoner. Med utsiktspunkt fra Ungarns hovedstad Budapest kan kollektive EU-direktiv fra Brussel minne om ydmykende krav fra Moskva under sovjettiden.
Derfor må vi søke bredt i forsøket på å forstå kompleksiteten i hvorfor Ungarn, som Tyrkia, fortsatt sitter demonstrativt på gjerdet og lyssetter en hjelpeløshet i Nato og Sverige. Tre av mange innfallsvinkler kan gis av en svensk diplomat, en norsk artist og en norsk akademiker med ungarsk ektefelle.
Ulike planeter i Europa
«Aldri ydmyk noen», svarte Sveriges diplomatveteran Hans Blix da han for tre år siden var 92 år gammel og ble spurt om hva livet har lært ham.
«To små planeter i hvert sitt univers», sang Bjørn Eidsvåg om allerede før århundreskiftet. Selv en gammel kjærestelåt fra en ung pasifist er relevant for hvorfor det er så vanskelig å få tent et stemningsskapende bål av gamle svensk-ungarske glør:
«I lysår, ikkje meter måles avstanden på tvers.»
«Du sa visst ja, jeg hørte nei»
«Du sa ikkje tal'om, eg hørte okei»
Arven fra kommunisttiden
Sist høst kom professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlarys bok «Demokratiets langsomme død» på Kagge forlag. Boken viser blant annet at usikkerheten rundt svensk Nato-medlemskap handler om så mye mer enn brenning av koraner i Stockholm, tyrkisk presidentvalg og kurdere Tyrkia vil ha utlevert fra Sverige.
«På grunn av sin særegne historie og politiske kultur finner ikke landene i Sentral-Europa seg i å bli «belært» og pådyttet kjønnsideologi og påstander om strukturell rasisme. De kjenner lusa på gangen etter førti års kommunisme, hvor folk ble fortalt hva som var den eneste tillatte mening», skriver Haaland Matlary.
Dette handler ikke om hva man mener om Ungarn og EU eller på hvilken side av striden rundt kjønnsideologi man står. Poenget er at Matlarys forklaring stemmer overens med hva offisielle talspersoner fra Ungarn har sagt og hva relevante personer med innsikt i problemstillingen sier til Forsvarets forum nå.
Pride versus tradisjonelt familieliv
I slutten av mars i år omtalte Politico en fersk meningsmåling som viste at bare 39 prosent av velgere i Ungarn har en positiv oppfatning av EU.
I mange år har ungarere med rette opplevd svensker blant sine skarpeste kritikere i EU. De verbale stridighetene har omfattet intet mindre enn Ungarns demokratiske utvikling og forholdet til ytringsfrihet og pressefrihet. Å stadig stille spørsmål ved demokratiet i Ungarn er «en fornærmelse overfor våre velgere, våre parlamentsmedlemmer og landet som sådan», sa politisk direktør Balázs Orbán ved Statsministerens kontor (ikke i slekt med statsminister Viktor Orbán), ifølge Politico i våres.
I 2019 skrev Annika Strandhäll, sosialdemokrat og daværende statsråd, at utviklingen i Ungarn var alarmerende. Statsminister Orbán hadde lansert et program med blant annet skattelettelser for familier som føder flere barn. «Nu vill Orbán att fler «äkta» ungerska barn föds. Politiken osar 30-tal», skrev Strandhäll på Twitter.
En slik kobling til 1930-tallet er en indirekte måte å skape assosiasjoner til Nazi-Tyskland. Sveriges ambassadør i Budapest ble innkalt på teppet med klar melding om at Ungarn ville ha seg frabedt anklager om at landets regjering oppførte seg som nazister når de ville hjelpe familier.
Skjerpet kamp om kjønnsidelogi
For to år siden fikk EU-landenes interne kulturkamp en ny dreining, igjen med svensker og ungarere som sentrale motpoler:
I juni 2021 innførte Ungarn en ny lov hvor kjønnsskifte for barn og unge ble forbudt. Det ble også ulovlig å snakke om radikal kjønnsideologi i skoler og barnehager, for eksempel at en gutt kan føle seg som jente og omvendt.
Ett år senere, altså i fjor sommer, reiste EU-kommisjonen et søksmål mot Ungarn i EU-domstolen for landets forbud mot LGBTQ+-omtale i skoler og medier.
Ungarns justisminister Judith Varga svarte at «utdannelse er det enkelte lands kompetanse, og foreldre har rett å bestemme over hva barna skal lære på skolen».
Kulturell kjedekollisjon og respekt
I Ungarn kan personer av samme kjønn regulere sitt samliv juridisk, men de nektes adopsjon.
Det er også blitt bråk om at Ungarn nekter å ratifisere Istanbulkonvensjonen om vold mot kvinner. Ungarerne begrunner sin motstand med at radikal kjønnsideologi er en del av konvensjonen.
Sammen med Polen står Ungarn i fremste rekke for å sloss mot begrepet «gender» i EU-dokumenter.
Det kryr av eksempler på at Sverige og Ungarn trenger en familieterapeut som er spesialist i europeisk politikk. Problemet er utfordringenes omfang: fra krigen i Ukraina til prideflaggenes symbolikk.
Tåke i glasskula
Med konflikter på samlebånd er det et ganske klart definert spenningsfelt mellom Sverige og Ungarn. Utfordringen er at kabalen skal gå opp med de to motpolenes prinsipper og pragmatisme i tombolaen. Da blir det tåkete i glasskula.
Tyrkia krever flere anti-terror-tiltak fra Sverige, i praksis forbud mot kurdiske aktiviteter på svensk jord. Ungarn fokuserer mer på det landet opplever som mangel på gjensidig respekt, og her står skole og familiepolitikk helt sentralt.
Kravet om gjensidig respekt på disse områdene poengteres samtidig som de ømtålige temaene kobles direkte til at diskusjonen om svensk Nato-medlemskap langt fra er over.
– Vi venter fortsatt på at Sverige skal ta noen betryggende grep, er meldingen fra statssekretær Tamás Menczer med ansvar for bilaterale forbindelser i Ungarns utenriksdepartement.
Sanna Marin var Finlands statsminister da landet støttet EU-kommisjonens rettslige skritt mot Ungarns LGBTQ+-politikk. Tidspunktet var uheldig for Sveriges Nato-søknad.
Føler seg lurt av Finland
Dette er så innfløkt at til og med Finland er blitt med på å gjøre vondt verre for Sverige.
- 27. mars vedtok Ungarns parlament å si ja til finsk Nato-medlemskap. Deretter ratifiserte også Tyrkia.
- 4. april var Finlands første dag som Natos 31. medlemsland.
- 5. april signerte Finland sin støtte til EUs rettslige skritt mot Ungarn i LGBTQ+-konflikten.
Finlands fremgangsmåte provoserer Ungarn. Sprengkraften i den saklig uenigheten bør i seg selv ikke undervurderes. På toppen har finnene frimodighet til å signere mot Ungarn i den følsomme saken i EU allerede dagen etter at Finlands medlemskap i Nato er formelt i boks med avgjørende ungarsk støtte. Der ligger kjernen i noe som forsterker ungarernes bitterhet mot land i Norden.
– Det gjorde det mildt sagt ikke enklere for Sverige å bli Nato-medlem, sier en sentral kilde til Forsvarets forum.
Nøkkelpersonen Tamás Menczer i ungarsk UD sa det slik til TV-stasjonen M1:
– Finland mangler integritet og vender ryggen til Ungarn ved å slutte seg til EU-kommisjonens søksmål mot den ungarske anti-LGBTQ+ - barnevernloven rett etter at Ungarn stemte for Finlands tilslutning til Nato.
«Kjære slask»
Finland (og selvsagt også Sverige) kan kjenne seg igjen i den foran nevnte Eidsvåg-låtens formulering «Du sa kjære, eg hørte slask» når Menczer omtalte de intergritertsfattige som «våre finske venner», men de har fortsatt «mye å lære om integritet».
—Å tigge til du får det du vil, og så umiddelbart snu ryggen til er ikke noe anstendige mennesker gjør, sa Tamás Menczer.
Identitetspolitikk en blitt en overraskende, men viktig ingrediens for både Nato og EU med direkte tilknytning til Russlands krigføring i Ukraina. Når EU vil bestemme nasjonalstaten Ungarns identitetspolitikk og Ungarn dermed får mindre lyst til å slippe Sverige inn i Nato er det mye mer enn to sider av samme sak.
Patetisk urent trav?
Opposisjonen i Ungarn misliker utviklingen, og Janne Haaland Matlary kaller det både «urent trav» og «helt uakseptabelt» å koble ratifikasjon av NATO-medlemskap til uenigheter på andre politiske felt.
– Både Tyrkia og Ungarn underminerer reglene i internasjonal politikk som sier at når en regjering gir sin tilslutning til å ta opp en stat i en internasjonal organisasjon, forutsettes det også at parlamentet i eget land ratifiserer. Har man sagt A, følger B med. Men disse to landene driver en slags utpressing som underminerer dem selv ved denne praksisen, som er patetisk, sier den norske professoren og Ungarn-vennen.
I dag er Norden i Nato tema under Almedalsveckan på svenske Gotland. Neste uke skal det være nytt møte i Brussel mellom Nato, Tyrkia og Sverige.
Etter disse linjer er det tryggest å forsvare egen autoritet ved å kamuflere at man trolig vet like lite som både Natos generalsekretær og Sveriges statsminister om skjebnen til svenskenes Nato-søknad. Det får holde å hviske bestemt slik TV2 gjør når de reklamerer for sine spenningsserier: «Se hva som skjer.»
Ledige stillinger
-
Business Development Manager Naval Systems
Søknadsfrist: 31.05.24
-
Flymekaniker med f-16 erfaring
Søknadsfrist: 13.05.24
-
DSS søker en faglig sterk personellsikkerhetsleder og beredskapskoordinator
Søknadsfrist: 20.05.24
-
Vi søker inntil 8 rådgivere som skal undervise på kurs innen brann og redning
Søknadsfrist: 06.05.24
-
Vil du bidra til å beskytte våre nasjonale verdier som arkivar?
Søknadsfrist: 12.05.24
-
Vil du bidra til å beskytte våre nasjonale verdier som saksbehandler?
Søknadsfrist: 20.05.24
«Kjære slask»
Finland (og selvsagt også Sverige) kan kjenne seg igjen i den foran nevnte Eidsvåg-låtens formulering «Du sa kjære, eg hørte slask» når Menczer omtalte de intergritetsfattige som «våre finske venner», men de har fortsatt «mye å lære om integritet».
– Å tigge til du får det du vil, og så umiddelbart snu ryggen til er ikke noe anstendige mennesker gjør, sa Tamás Menczer.
Identitetspolitikk en blitt en overraskende, men viktig ingrediens for både Nato og EU med direkte tilknytning til Russlands krigføring i Ukraina. Når EU vil bestemme nasjonalstaten Ungarns identitetspolitikk og Ungarn dermed får mindre lyst til å slippe Sverige inn i Nato er det mye mer enn to sider av samme sak.
Patetisk urent trav?
Opposisjonen i Ungarn misliker utviklingen, og Janne Haaland Matlary kaller det både «urent trav» og «helt uakseptabelt» å koble ratifikasjon av Nato-medlemskap til uenigheter på andre politiske felt.
– Både Tyrkia og Ungarn underminerer reglene i internasjonal politikk som sier at når en regjering gir sin tilslutning til å ta opp en stat i en internasjonal organisasjon, forutsettes det også at parlamentet i eget land ratifiserer. Har man sagt A, følger B med. Men disse to landene driver en slags utpressing som underminerer dem selv ved denne praksisen, som er patetisk, sier den norske professoren og Ungarn-vennen.
I dag er Norden i Nato tema under Almedalsveckan på svenske Gotland. Neste uke skal det være nytt møte i Brussel mellom Nato, Tyrkia og Sverige.
Etter disse linjer er det tryggest å forsvare egen autoritet ved å kamuflere at man trolig vet like lite som både Natos generalsekretær og Sveriges statsminister om skjebnen til svenskenes Nato-søknad. Det får holde å hviske bestemt slik TV2 gjør når de reklamerer for sine spenningsserier: «Se hva som skjer.»