STATSMINISTRENE: Mens Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir (t.h.) har ordet, lukker Jonas Gahr Støre øynene. Finlands Sanna Marin og Sveriges Ulf Kristersson folder hendene. Veien frem til hele Norden i Nato virker fortsatt krevende.Foto: Odd Inge Skjævesland
I «bønn» for at Tyrkia sier ja til Sverige og Finland
Troen på at det neppe er lenge til Tyrkia og Ungarn godkjenner Sverige og Finland som Nato-medlemmer spres.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Både Norge og Sverige har en statsminister som er gift med
en prest, og denne uken lanserer professor og erklært ateist Trond Nordby sin
bok «Makten i de foldede hender».
Annonse
Det er ingen sammenblanding av religion og politikk som
avslutter årets sesjon i Nordisk Råd i dag. Samtidig har den finske Riksdagen i
Helsingfors vært sentrum for et nordisk ekkokammer der troen på det gode har
stått sentralt.
«Det gode» er tyngdekraften i at 28 av
de 30 Nato-landene allerede på kort tid har godkjent at Sverige og Finland skal
få bli med. Det snakkes mer om når enn hvis hele Norden er
fullverdige medlemmer av Nato.
Derfor er ikke tvil velkommen, for eksempel om Natos bortkomne og mektige sønner Tyrkias Recep Tayyip Erdoğan
og Ungarns Viktor Orbán. De to nøler med å følge det store flertallet.
Positive signaler
Igjen skal det være grunn til å tro at
det er kort tid igjen til Tyrkia og Ungarn også sier ja. De nordiske
statsministrene var optimister da de møtte pressen tirsdag.
I går fulgte utenriksministrene fra
Sverige og Finland opp da de flankerte Norges Anniken Huitfeldt.
Finlands Pekka Haavisto fortalte at Orbán har
lovet president Sauli Niinistö at det i praksis er OK. Ungarn skal ikke ha noen
betingelser og vil si ja til Finland og Sverige. De to lands søknader vil formelt
bli ratifisert i desember, ifølge utenriksminister Haavisto.
Sveriges nye
utenriksminister Tobias Billström har snakket personlig med sin ungarske
kollega. Han fikk til svar at Ungarn ser positivt på både den svenske og den
finske Nato-søknaden.
I snart en uke har det vært antydet at
Sveriges statsminister Ulf Kristersson skal reise til Ankara for å møte Erdogan
8. november, tirsdag neste uke. Også utenriksminister Billström og
forsvarsminister Pål Jonson skal etter planen reise til Tyrkia snart.
Når det drøyer med å få bekreftet
tidspunktet kan det tyde på at diplomater arbeider på høygir for å få til et
gjennombrudd. Svenske regjeringsmedlemmer bør ha mer å si enn at de hadde
«konstruktive samtaler» hvis de først tar turen til Tyrkia.
Spretter ikke champagnen
Sverre Myrli (Ap) er nestleder i
Stortingets delegasjon til NATOs parlamentarikerforsamling. Der møter han stadig
tyrkiske og ungarske parlamentarikere. For tiden deltar
tyrkerne mer enn ungarerne.
Nå gjenstår Nato-behandlingen
i de to landenes nasjonalforsamlinger. Myrli understreker at svensker og finner
ikke kan være sikre på at det går veien.
– Vi håper jo at dette skal
gå bra, men vet også hva Orbán og Erdogan har sagt. Det er vel ingen
overdrivelse å si at de er to sterke karer som har stor makt i eget land og
eget parti, sier Myrli til Forsvarets forum i det som tilsvarer Stortingets
vandrehall i den finske Riksdagen.
– Bør Sveriges statsminister,
utenriksminister og forsvarsminister like gjerne forberede snarlig reise til
Ungarn som til Tyrkia?
– Begge land gjenstår. Det trengs
behandling i både det ungarske og tyrkiske parlamentet. Jeg har registrert at
det er mer oppmerksomhet mot Tyrkia, men vi må også ha et positivt vedtak i
Ungarn.
– Er Ungarn en like stor elefant i
rommet som Tyrkia blant alle som er optimister under Nordisk Råds sesjon?
– Det er vanskelig å uttale seg om. I Natos
parlamentarikerforsamling er det blant ungarere og tyrkere stor forståelse for
at både Sverige og Finland skal bli med. Men vi har alle hørt hva Orbán og
Erdogan har sagt. Vi heiser ikke flagget før søknadene er behandlet og de to
siste landene har fattet et positivt vedtak, poengterer Sverre Myrli.
Tyngre våpen til Ukraina
Sveriges nye forsvarsminister Pål
Jonson er klar for å sende mer avanserte våpen til Ukraina. I sitt første
bilaterale møte fikk han høre sin ukrainske kollega Oleksej Reznikov si at landet trenger mer avanserte
luftforsvarssystem.
Overfor
Dagens Nyheter avviser ikke Jonson å sende Robot 70 til Ukraina. Det er et
system som soldater kan bruke mot fly og helikoptre. Det svenske forsvaret
bruker det ikke lenger.
Ifølge Jonson ønsker Ukraina seg også
artillerisystemet Archer, en letthåndterlig kanon på et terrengkjøretøy med få
soldater. Svenskene har 24 slike som Norge bestilte, men leverte tilbake. Nå
kan noen av dem sendes videre til Ukraina.
Bredt norsk Ukraina-samarbeid
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier at Norge har «løpende
vurderinger av donasjoner til Ukraina». Han viser til at Norge allerede har
bidratt og fortsetter å bidra med tunge våpen, og nevner blant mye annet artilleri
og rakettartilleri, blant annet i samarbeid med USA, Danmark og Tyskland.
– Vi er inne
i tunge kapasiteter, og har planer om å stille opp for Ukraina i det lange løp.
Men jeg vil ikke spekulere i mulige fremtidige konkrete donasjoner, sier Gram.
Han
poengterer at koordinering av bidragene ikke minst kanalis eres gjennom det USA-ledede Ukraine
Defence Contact Group. Dessuten går en del gjennom fondsmekanismer, blant annet et
britisk.
– Det har vi allerede gitt penger til, og kommer til å gi mer. Det
baserer seg på ønsker fra Ukraina og en samordning mellom allierte partnere,
sier forsvarsminister
Gram.