I «bønn» for at Tyrkia sier ja til Sverige og Finland

Både Norge og Sverige har en statsminister som er gift med en prest, og denne uken lanserer professor og erklært ateist Trond Nordby sin bok «Makten i de foldede hender».

Det er ingen sammenblanding av religion og politikk som avslutter årets sesjon i Nordisk Råd i dag. Samtidig har den finske Riksdagen i Helsingfors vært sentrum for et nordisk ekkokammer der troen på det gode har stått sentralt.

«Det gode» er tyngdekraften i at 28 av de 30 Nato-landene allerede på kort tid har godkjent at Sverige og Finland skal få bli med. Det snakkes mer om når enn hvis hele Norden er fullverdige medlemmer av Nato.

Derfor er ikke tvil velkommen, for eksempel om Natos bortkomne og mektige sønner Tyrkias Recep Tayyip Erdoğan og Ungarns Viktor Orbán. De to nøler med å følge det store flertallet.

Positive signaler

Igjen skal det være grunn til å tro at det er kort tid igjen til Tyrkia og Ungarn også sier ja. De nordiske statsministrene var optimister da de møtte pressen tirsdag.

I går fulgte utenriksministrene fra Sverige og Finland opp da de flankerte Norges Anniken Huitfeldt.

Finlands Pekka Haavisto fortalte at Orbán har lovet president Sauli Niinistö at det i praksis er OK. Ungarn skal ikke ha noen betingelser og vil si ja til Finland og Sverige. De to lands søknader vil formelt bli ratifisert i desember, ifølge utenriksminister Haavisto.

Sveriges nye utenriksminister Tobias Billström har snakket personlig med sin ungarske kollega. Han fikk til svar at Ungarn ser positivt på både den svenske og den finske Nato-søknaden.

I snart en uke har det vært antydet at Sveriges statsminister Ulf Kristersson skal reise til Ankara for å møte Erdogan 8. november, tirsdag neste uke. Også utenriksminister Billström og forsvarsminister Pål Jonson skal etter planen reise til Tyrkia snart.

Når det drøyer med å få bekreftet tidspunktet kan det tyde på at diplomater arbeider på høygir for å få til et gjennombrudd. Svenske regjeringsmedlemmer bør ha mer å si enn at de hadde «konstruktive samtaler» hvis de først tar turen til Tyrkia.

Spretter ikke champagnen

Sverre Myrli (Ap) er nestleder i Stortingets delegasjon til NATOs parlamentarikerforsamling. Der møter han stadig tyrkiske og ungarske parlamentarikere. For tiden deltar tyrkerne mer enn ungarerne.

Nå gjenstår Nato-behandlingen i de to landenes nasjonalforsamlinger. Myrli understreker at svensker og finner ikke kan være sikre på at det går veien.

– Vi håper jo at dette skal gå bra, men vet også hva Orbán og Erdogan har sagt. Det er vel ingen overdrivelse å si at de er to sterke karer som har stor makt i eget land og eget parti, sier Myrli til Forsvarets forum i det som tilsvarer Stortingets vandrehall i den finske Riksdagen.

– Bør Sveriges statsminister, utenriksminister og forsvarsminister like gjerne forberede snarlig reise til Ungarn som til Tyrkia?

Støre: –Sverige og Finland kommer til å være et godt bidrag til alliansens sikkerhet

– Begge land gjenstår. Det trengs behandling i både det ungarske og tyrkiske parlamentet. Jeg har registrert at det er mer oppmerksomhet mot Tyrkia, men vi må også ha et positivt vedtak i Ungarn.

– Er Ungarn en like stor elefant i rommet som Tyrkia blant alle som er optimister under Nordisk Råds sesjon?

– Det er vanskelig å uttale seg om. I Natos parlamentarikerforsamling er det blant ungarere og tyrkere stor forståelse for at både Sverige og Finland skal bli med. Men vi har alle hørt hva Orbán og Erdogan har sagt. Vi heiser ikke flagget før søknadene er behandlet og de to siste landene har fattet et positivt vedtak, poengterer Sverre Myrli.

Tyngre våpen til Ukraina

Sveriges nye forsvarsminister Pål Jonson er klar for å sende mer avanserte våpen til Ukraina. I sitt første bilaterale møte fikk han høre sin ukrainske kollega Oleksej Reznikov si at landet trenger mer avanserte luftforsvarssystem.

Overfor Dagens Nyheter avviser ikke Jonson å sende Robot 70 til Ukraina. Det er et system som soldater kan bruke mot fly og helikoptre. Det svenske forsvaret bruker det ikke lenger.

Ifølge Jonson ønsker Ukraina seg også artillerisystemet Archer, en letthåndterlig kanon på et terrengkjøretøy med få soldater. Svenskene har 24 slike som Norge bestilte, men leverte tilbake. Nå kan noen av dem sendes videre til Ukraina.

Bredt norsk Ukraina-samarbeid

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) sier at Norge har «løpende vurderinger av donasjoner til Ukraina». Han viser til at Norge allerede har bidratt og fortsetter å bidra med tunge våpen, og nevner blant mye annet artilleri og rakettartilleri, blant annet i samarbeid med USA, Danmark og Tyskland.

– Vi er inne i tunge kapasiteter, og har planer om å stille opp for Ukraina i det lange løp. Men jeg vil ikke spekulere i mulige fremtidige konkrete donasjoner, sier Gram.

Han poengterer at koordinering av bidragene ikke minst kanalis eres gjennom det USA-ledede Ukraine Defence Contact Group. Dessuten går en del gjennom fondsmekanismer, blant annet et britisk.

– Det har vi allerede gitt penger til, og kommer til å gi mer. Det baserer seg på ønsker fra Ukraina og en samordning mellom allierte partnere, sier forsvarsminister Gram.

Les også: Nato-sjefen møter Erdogan i Istanbul