Tidligere forsvarsminister symbolsk i dansk forsoning

Det skulle egentlig ikke være mulig, men lørdag ettermiddag kom en overraskende nyhet som kunne vært utgangspunkt for flere episoder i en ny sesong av TV-suksessen «Borgen»:

Danmarks mangeårige forsvarsminister Søren Gade blir ny formann i Folketinget, og får dermed samme posisjon som stortingspresidenten.

Rød valgvinner spanderer

59-åringe Gades CV er mer enn relevant nok for å bekle posisjonen. Det nye og unike er at borgerlige Gade blir valgt selv om de borgerlige tapte kampen om regjeringsmakten.

Det som plutselig ble klart lørdag er like uventet som det ville vært om Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde gitt prestisjeposten stortingspresident, som er nummer 2 i rang etter kongen i Norge, til en fra erkerivalen Høyre.

Noen må ha snakket sammen på forhånd, og det er ikke bare i USA at topp-politikere bruker Twitter for å fortelle omverdenen om hva som skjer:

Venstres Sophie Løhde er politisk ordfører, tilsvarende parlamentarisk leder. Ingen andre kandidater var lansert da hun skrev lørdag at «Folketinget skal vælge ny formand» — og skrøt av Venstres kandidat Søren Gade.

Kort tid etter kommenterte statsminister Mette Fredriksen — også på Twitter — at hun setter stor pris på «Søren som menneske og kollega. Søren Gade som formand for Folketinget lover godt for et samarbejdende folkestyre».

Vipps var Gade i realiteten valgt.

Spill for galleriet?

Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland.

Statsminister Fredriksen var tydelig før valget i Danmark på at hun ville utvide regjeringsgrunnlaget fra kun hennes eget Socialdemokraterna til en regjering over blokkgrensen.

Den meldingen må man nødvendigvis ikke stole 100 prosent på. Til det var Fredriksen for klar før det forrige valget på at hun gikk motsatt vei av ønske om en koalisjon. I år kan den sittende statsministeren ha vært påvirket av at tidligere Venstre-statsminister Lars Løkke Rasmussens nye parti Moderaterne kunne komme på vippen. Det er viktig fordi Rasmussen nektet å svare på hvem han ville ha som statsminister.

Nyheter

Hultqvist: Særlig forpliktelse til å hjelpe hverandre i Norden

Siden rød blokk fikk flertall sonderer Fredriksen videre med sikte på hvordan hennes neste regjering skal være sammensatt. Flertallet er skjørt, som det ofte er i skandinaviske land.

Det sier imidlertid alt om Fredriksens utfordring at hun ble avhengig av at tre av de fire representantene fra Grønland og Færøyene støttet henne.

Viktig symbolsk med Gade

De to selvstyreområdene med sikkerhetspolitiske nøkkelposisjoner pleier imidlertid i sin egen frihets navn å ikke være tunger på vektskålen i Folketinget. Nå er de det. Det er ikke populært hos alle grønlendere og færinger.

Det er fortsatt uavklart hva slags regjering Danmark får og når den er klar. Men allerede til uken, onsdag 16. november, skal ny leder i Folketinget velges formelt.

Da er helgens blokkoverskridende valg av Gade interessant. Det er også lettende for mange, fordi «rot i dansk politikk» hadde blitt bildet uten parlamentets fremste tillitsvalgte på plass.

De siste årene har vært preget av uro i det danske forsvaret. Gades sorti som forsvarsminister for 12 år siden kom også etter lekkasjer og andre problemer den populære statsråden måtte kaste kortene for.

Russland og Ukraina pluss Danmark og EU er lik Søren Gade

I det nordiske kjølvannet av Russlands invasjon i Ukraina 24. februar har Sverige og Finlands søknader om å få bli fullverdige medlemmer av Nato overskygget en interessant Putin-relatert folkeavstemning i Danmark 1. juni.

Først må vi en menneskealder tilbake i tid. I 1991 vedtok EU Maastricht- traktaten, som skulle føre medlemslandene fra et løsere EF til et langt mer ambisiøst EU, dagens politiske og økonomisk-monetære union. Men som i Nato er det «én for alle, alle for én». Uten sammenligning forøvrig, ble Danmark i EU den gangen som Tyrkia i dagens Nato: den ene harde neglen.

Nyheter

Nordiske forsvarssjefer: – Vil gå veldig langt i å integrere forsvarene

Løsningen ble å gi Danmark unntak fra Maastricht-traktaten på blant annet forsvarssamarbeidet for å være sikker på at en ny folkeavstemning skulle gå EUs vei. Det gjorde det. I praksis har EU-landet Danmark ikke deltatt i EU-ledede forsvarsoperasjoner, i motsetning til for eksempel ikke-medlemslandet Norge.

Med ujevne mellomrom har danske politikere lurt på om de skulle spørre folket en gang til for å kunne bli med i EUs militære samarbeid. De har aldri tatt sjansen av frykt for et nytt nederlag. Ikke før Russlands invasjon i Ukraina.

Mer enn to av tre dansker stemte for å oppheve forbudet mot å delta i EUs forsvarssamarbeid. Av alle ni folkeavstemninger i Danmark om EU fra og med det ble ja til EF-medlemskap i 1972, er årets avstemning den som ga et størst ja-flertall.

I årets valgkamp spilte statsminister Fredriksen og Søren Gade på samme lag. At røde Mette støtter blå Søren er ikke minst et resultat av at de sloss sammen da det tretti år gamle forsvarsforbeholdet i EU ble avskaffet.

Dominoeffekten som ender med Gade som fremst blant alle Folketingets totalt 179 medlemmer begynner torsdag 24. februar i år.

Nyheter

Danskene sier ja til EUs forsvarssamarbeid

Det sier mye om både Gades kvalifikasjoner og situasjonen når valgvinner og sittende statsminister Mette Fredriksen støtter ham.

Dødsfall

Selv om Gade i sin nye posisjon ikke primært skal arbeide videre med sin forsvarspolitiske kompetanse, er valget av ham i Folketinget en nordisk forsvarsnyhet koblet til den altoverskyggende sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Da Gade var forsvarsminister mellom 2004 og 2010 måtte han langt oftere enn sin norske kollega møte opp når en dansk soldat i Afghanistan kom hjem i kiste.

Han fikk mye sympati da han midt i denne perioden også måtte følge sin kjæreste fra tenårene til graven. Hans kone og mor til deres to tenåringsdøtre døde etter flere års sykdom.

Mer enn prat?

Ofte er det prat og taktikk når det snakkes om blokkoverskridende samarbeide. I likhet med Sverige og Norge har Danmark hatt ett dominerende parti etter 2. verdenskrig. I alle de tre skandinaviske landene har det vært Arbeiderpartiet og deres søsterpartier.

Analyse

I «bønn» for at Tyrkia sier ja til Sverige og Finland

I Danmark begynte Socialdemokraterna å samarbeide med andre partier også i regjering lenge før i Norge, da det skjedde for første gang med Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering i 2005.

Mens polariseringen ikke avtar i Sverige og vedvarer i Norge, blir de spennende å se hva som skjer i Danmark. Ikke minst om valget av Søren Gade formann i Folketinget er et blaff eller begynnelsen på noe nytt.

Uansett får trolig formannens leilighet i Folketingets omfattende bygningsmasse en ny beboer snart.