Vil ha mobilt luftvern

​Luftvern har vært en gjenganger i debatten rundt nedleggelsen av Andøya flystasjon og flyttingen av de militære patruljeflyene (MPA) til Evenes. En hovedbegrunnelse har vært at en moderne luftforsvarsbase må ha et effektivt luftvern og at vi har ikke råd til dette på to steder. Det har vært gjentatt senest av Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre i sitt «møte» med sine Facebook-følgere.

Beslutningen er basert på at man skal ha et stående luftvern med NASAMS 2 eller 3 supplert med et langtrekkende system – uten at dette er spesifisert. I hvilken grad denne vurderingen er basert på en reell trusselvurdering er ikke kjent. Men la oss gå inn på en ugradert vurdering ut fra de kunnskaper vi sitter med i et forsøk å skape noe bedre kunnskap rundt dette temaet:

Russland har i sin militærdoktrine av desember 2014 definert en rekke trusler. I det øyeblikk Norge iverksetter tiltak eller operasjoner som etter russisk oppfatning kommer inn under disse, vil vi måtte påregne økt oppmerksomhet. Det kan komme motreaksjoner også av militær art, men dog av mer symbolsk art i første omgang for ikke å utløse en artikkel V-situasjon. Dette er en situasjon som Russland ikke vil vikle seg inn i.

Men Russland kan under gitte omstendigheter velge å gjennomføre et førsteslagsangrep dersom landet føler seg truet av amerikanske og/eller Nato-manøver i nordområdene. Indikasjoner på dette vil være rimelig entydige i forkant. Et overraskende strategisk førstelagsangrep uten varsel synes lite trolig.

Hovedtrusselen kommer fra kryssermissilene som har egenskaper som gir størst sikkerhet for å trenge gjennom luftforsvarssystemene og dermed sette baser og andre installasjoner ut av spill. Det vil ikke være fly som er alt for sårbare. La oss derfor se litt på hvilke missiler som er aktuelle og dets egenskaper:

Et kryssermissil kan fly flere hundre kilometer med overlydsfart eller høy subsonisk hastighet i ikke-ballistiske baner. Styresystemene kan ofte navigere ved hjelp av terrengprofiler som muliggjør flyving i svært lav høyde slik at man unngår å bli oppdaget av radar. De kan bære konvensjonelle som kjernefysiske ladninger og kan skytes ut fra alle type plattformer (sjø, luft, land).

Russland har utviklet 3M-54 Kalibr og flere andre varianter hvor Kalibr er det missilet som utgjør den største trusselen mot bakkemål. Dette har blitt prøvd mot mål i Syria. Missilet særpreges ved at det i terminalfasen øker farten til supersonisk hastighet som gir forsvarssystemene kortere tid til å reagere med mottiltak.

Det finnes et dusin forskjellige varianter av Kalibr-familien. Kalibr-missilet kan også endre baneprofil i fluktfasen og følger ikke en fluktprofil. Kalibr missilene er utplassert på Kilo klasse undervannsbåter samt nyere type som Akula, Lada og Yasen klasse. Ombygde angrepsubåter av type Oskar 2 vil bli utstyrt med et stort antall. De finnes også på fregatter og korvetter. Russland har spredt våpnene på et stort antall mindre plattformer hvor ideen er å ikke samle alle eggene i en kurv da det er bedre å utnytte lang rekkevidde med mindre og flere enheter. Taktikken er å skyte missilene i salver i stort antall som de demonstrerte i Syria. Da skjøt de fra flere plattformer i Det kaspiske hav. Dette rammet ISIL og opprørsstyrker inne i Syria.

Spørsmålet er om vi har kapasiteter til å nøytralisere en slik trussel.

I USA har det pågått en diskusjon rundt akkurat dette, og det er stor usikkerhet om selv USA har kapasitet til å kunne beskytte seg mot disse missilene. Det antas at luftvernmiljøet også i Norge ser på denne problematikken.

Samtidig er det litt merkelig at det samme miljøet ikke har gitt et klart varsku til det politiske miljøet gjennom det fagmilitære rådet at det å sette opp en luftvernparaply rundt Evenes ikke er svaret på trusselutfordringene. Sågar er det hevdet at dagens våpenteknologi tilsier at alt må samles under en paraply! Man mener at dagens våpensystemer er så treffsikre at man må sørge for at intet trenger gjennom paraplyen. Effekten blir omtrent som om man nytter paraply en sen høstdag på Andenes!

Det er litt merkelig at det samme miljøet ikke har gitt et klart varsku til det politiske miljøet gjennom det fagmilitære rådet at det å sette opp en luftvernparaply rundt Evenes ikke er svaret på trusselutfordringene

Vi får håpe at dette ikke er det fagmilitære rådet som ble utgangspunktet for politikernes resonnement for valget av Evenes? Å kunne beskytte alle våre ressurser på ett og samme sted under en slik paraply er å narre seg selv – verken mer eller mindre. Det kan få tragiske følger for hele Forsvaret i en krigssituasjon. Evenes har som de fleste kjenner til ingen naturlige forutsetninger for verken spredning eller utholdenhet til å møte et slikt angrep.

Vi har tidligere redegjort for hva NASAMS (2/3) har av muligheter. Systemet er moderne og kan ta ut lavtflyvende missiler, men hovedutfordringen er rekkevidde mot reaksjonstid og kapasitet til å engasjere et stort antall mål samtidig (går i metning).

Hvor lang tid tar tolv missiler med hastighet tre mach som kommer inn fra forskjellige retninger å fly ti kilometer? To minutter senere kommer det en ny salve på tolv missiler. Hvordan skal man klare å reagere, engasjere målene og sørge for at kanskje bare to-tre bryter gjennom? Disse luftvernsystemene finnes ikke i dag.

Vi mener at den mest fornuftige løsningen er å sette luftvernet i nord på mobiliseringsstatus. NASAMS har kort reaksjonstid til å bli klargjort ved at materiellet er lagret i nord. Dermed kan denne ressursen ses i sammenheng med Hærens luftvern av samme type og man kan kraftsamle luftvernet på en bedre måte. Skulle situasjonen oppstå at luftvernet må settes opp kan det deployeres fremskutt koordinert med Hærens luftvern. Slik kan mulighetene for deteksjon og dermed reaksjon gi effektivt engasjement mot innkomne misser.

Utfordringen er å detektere innkomne missiler. Da må radarene stå høyt. I en spent situasjon vil kanskje teknologien bli utviklet til å la droner ta seg av den delen. Når det gjelder langtrekkende luftvern ut til 70-100 km er det knyttet de samme utfordringene til disse. Det er lite av informasjon rundt akkurat denne delen av LTP. Og politisk vil man ramle rett inn i debatten om rakettskjoldet.

Beskyttelse mot den største trusselen ligger i å ha flere baser, spredning av ressursene og at basene har alternativer som rulle- og taksebaner.

Konklusjonen er at Forsvaret gjør en stor feil ved å satse på en base i nord ved å flytte alt til Evenes. Å legge alle eggene i en kurv er ikke noe smart trekk. Beskyttelse mot den største trusselen ligger i å ha flere baser, spredning av ressursene og at basene har alternativer som rulle- og taksebaner. Luftvernet bør inngå som beredskapsavdeling og ses i sammenheng med Hærens luftvern der trusselen er størst.

Å flytte MPA-basen til Evenes fordi Andøya mangler luftvern er en argumentasjon som mangler faglig forankring.