To-prosenten må vente

​Den politiske debatten om forsvar kommer i høst til å dreie seg mye mer om landmaktutredning enn om forslaget til budsjett for neste år. Regjeringen ser i store trekk ut til å følge opplegget som ble lagt i Langtidsplanen for Forsvaret (LTP). Det er som forventet både av støttepartiene Venstre/KRF og av den rødgrønne opposisjonen. Det blir diskusjon om kuttene til Heimevernet er i tråd med LTP, og ikke minst om de er fornuftige, men for øvrig er det ingen som trekker i tvil at regjeringen faktisk har forsvar som et av sine prioriterte områder i år. Nesten tre milliarder i budsjettøkning er mye i et samlet statsbudsjett der det er vel så mange kutt som det er ekstrasatsinger.

Nesten tre milliarder i budsjettøkning er mye i et samlet statsbudsjett der det er vel så mange kutt som det er ekstrasatsinger

Regjeringen er nemlig rammet av oppsvinget i økonomien – så rart det enn kan høres. Forklaringen er at politikerne i dårlige økonomiske tider kan bruke ganske mye oljepenger for å stimulere til aktivitet, mens de i gode tider helst ikke bør øke de offentlige utgifter i det hele tatt. Da er det veksten i privat sektor som skal dra økonomien fremover. Den praktiske konsekvensen i årets budsjettforslag er at regjeringen «bare» foreslår å ta seks milliarder ekstra ut av oljefondet, mens det vanlige i de siste årene har vært opp mot 20 milliarder.

I de utregningene er det lagt opp til at forsvarsbevilgningene skal øke i takt med det som er planlagt i langtidsplanen. Men det er vanskelig å se for seg at det kan bli noe mer enn det. Og det skal det jo bli, dersom vi tror på løftene som ble gitt på partienes landsmøter i vår. Tar vi partiprogrammene på alvor, skulle det nå være et klart flertall i Stortinget for å øke bevilgningene slik at vi tilfredsstiller Natos målsetning om å nå to prosent av BNP i 2024.

Tar vi partiprogrammene på alvor, skulle det nå være et klart flertall i Stortinget for å øke bevilgningene

Et slikt løfte krever at Forsvaret får langt flere milliarder i opptrapping, men de pengene er det ikke spor av i budsjettforslaget som ble lagt frem i dag. Det er heller ikke grunn til å tro at det kommer noen penger i landmaktutredningen som presenteres fredag.

Så lenge regjeringen ikke viser noen vilje til å gå lenger enn lovet i LTP, er spørsmålet om noen på Stortinget vil presse regjeringen. Det foreløpige svaret er nei. Arbeiderpartiet har så mange løfter som skal innfris at forsvarsløftet antagelig kommer et stykke ned på listen. Det gjelder også for Krf og Venstre, som antagelig blir regjeringens budsjettpartnere i høst. De sa ikke et ord om forsvar da de på denne første budsjettdagen fortalte hva de ville prioritere i de kommende forhandlingene.

To-prosents-målet er fjernt.

Arbeiderpartiet har så mange løfter som skal innfris at forsvarsløftet antagelig kommer et stykke ned på listen