Knut Sander Blakkestad er i messa på en av de andre fregattene: KNM Roald Amundsen. Der hører besetningen på «Helge Ingstad» midlertidig til.
Natt til torsdag 8. november er de på vei til Skottland etter endt oppdrag i forbindelse med Trident Juncture. Blakkestad forteller at kvelden før er helt normal.
– Jeg gikk på vakt etter middag kl. 20, og var der til kl. 23. Der oljet jeg litt våpen før jeg la meg, sier han.
Klokken er så vidt passert fire på natten da det smeller. I Hjeltefjorden utenfor Bergen kolliderer KNM Helge Ingstad med tankskipet TS Sola. Oljetankeren er 250 meter lang, og får bare lettere skader. Langt verre går det med fregatten.
– Det ristet som «faen», og det var mye bråk. Det er ikke uvanlig at det skjer på sjøen. Jeg hadde propper i ørene, og tenkte bare at det var maskineriet eller en bølge, sier Blakkestad.
«Det ristet som «faen», og det var mye bråk. Det er ikke uvanlig at det skjer på sjøen. Jeg hadde propper i ørene, og tenkte bare at det er maskineriet eller en bølge»
Han legger seg ned igjen for å sove. Men han blir ikke sengeliggende lenge. For det er ikke snakk om en høy bølge eller litt bråk fra en maskin.
– Etter veldig kort tid hørte jeg noen ute i gangen rope «flooding», som vi skal rope når vi merker vann i skipet. Da jeg hørte det, skvatt jeg til. Jeg åpnet gardinene på senga og så at det var vann på gulvet.
Lugaren til Blakkestad og hans medsoldater er på motsatt side av der fregatten treffer tankskipet. Likevel øker vannstanden mer og mer. Da gjelder det å komme seg ut av lugaren så fort som mulig.
– Jeg ropte «flooding» jeg også, og hoppet kjapt ned fra senga. Det hadde begynt å bli mye vann allerede, og da løp jeg opp i underbuksa. Klærne mine pleide å ligge ved senga, men jeg regnet med at de allerede var våte. De andre på rommet kom etter meg og fortalte at de hadde vann til langt på låret.
Jeg ropte floding jeg også, og hoppet kjapt ned fra senga. Det hadde begynt å bli mye vann allerede, og da løp jeg opp i underbuksa
– Hvor løp dere?
– Vi løp opp den vanlige gangen. Litt forfjamset sprang vi opp og varslet maskinkontrollen. De var allerede i gang med å fikse inntreden av vann i maskineriet. Deretter dro vi opp til messa som brukes som sanitet, før vi fikk beskjed om å møte opp på post, sier skipets tillitsvalgte mens han peker rundt i matsalen på KNM Roald Amundsen.
Ble meldt savnet
Alle om bord har hver sin post de skal møte til ved øvelse eller reelle situasjoner, for å få en oversikt over mannskapet. Det tar litt tid før alle er på plass, og noen blir meldt savnet. Til slutt dukker samtlige opp. Åtte personer er skadet, to blir sendt til Haukeland universitetssykehus i Bergen.
Posten til Knut Sander Blakkestad er ved kanonen. Der får de på seg overlevelsesdrakter.
– Hva tenkte du egentlig i disse minuttene?
– Jeg tror ikke jeg tenkte så mye i starten. Jeg begynte å reflektere litt da jeg kom på post. Da hørte vi at noen var meldt savnet. Vi visste at de hadde lugar der hvor vannet strømmet inn. Da kjente jeg på en klump i magen og en uggen følelse, beskriver Blakkestad.
Da hørte vi at noen var meldt savnet. Vi visste at de hadde lugar der hvor vannet strømmet inn. Da kjente jeg på en klump i magen og en uggen følelse
Etterhvert kommer beskjeden om at besetningen skal forlate fartøyet. Alle samler seg bakerst på helikopterdekket. Rundt to timer etter kollisjonen er de omsider trygge. KNM Helge Ingstad ligger stødig helt til alle er evakuert.
Kom til Haakonsvern
Redningsbåtene fører deretter mannskapet til Stureterminalen i Øygarden Kommune, rett sør for kollisjonen, som forøvrig var kaien «Sola TS» kom fra. De får tatt av seg overlevelsesdraktene og tilstanden deres ble sjekket. Klær og varm drikke blir delt ut. Deretter blir de sendt til Haakonsvern.
– Gymsalen ble klargjort for oss med bord og matter slik at vi kunne slappe av. Der var vi hele torsdagen, før vi ble innlosjert på kaserne på fredagen. Da ble det samtaler med psykolog og vi fikk anledning til å snakke sammen om det som hadde skjedd, sier 20-åringen.
Forsvaret ordner hjemreise til soldatene på ettermiddagen den fredagen. Da er det halvannet døgn siden tankskipet og fregatten kolliderte i Hjeltefjorden.
Personellkontroll viktigst
I messa på KNM Roald Amundsen treffer Soldatnytt også nestkommanderende på det havarerte skipet, orlogskaptein Roy Sæten. Han har over 30 års erfaring fra Sjøforsvaret. Han har en umiddelbar teori da han våkner 8. november kl. 04.03.
– Da jeg våknet av mye bråk trodde jeg vi gikk på grunn. På broen skjønte jeg imidlertid hva som skjedde, og da måtte vi finne ut hvilke skader skipet hadde fått. Vi konstaterte at det ikke hadde styring og fremdrift på motoren, og da måtte vi vente på å komme oss på grunn, forteller han.
Samtidig som det blir arbeidet intenst fra broen, er det hovedprioritet å få kontroll på mannskapet.
– Ledelsen var veldig opptatt av å få «personellkontroll» veldig hurtig. Da vi etterhvert fikk det, var alle litt lettet, avslører Sæten.
Ledelsen fortsetter havariarbeidet ombord. Det blir jobbet iherdig med å lokalisere skader og redde materiell. Sæten forteller at de må tenke på hvilke ressurser som kan bistå i redningen.
Orlogskapteinen vil skryte av innsatsen vernepliktige og lærlingene viste ombord da det smalt. De representerte rundt 40 av de 137 menneskene som var ombord i ulykken.
– Vi var veldig imponert over hvordan de løste det. Jeg personlig fikk ikke med meg det som skjedde nede på lugarene før etterpå, og jeg ble stolt av å høre at de gjorde det de trente på. Soldatene gjorde en kjempejobb.
Jeg personlig fikk ikke med meg det som skjedde nede på lugarene før etterpå, og jeg ble stolt av å høre at de gjorde det de trente på
– Hva tenker du når du hører de mest dramatiske historiene ombord?
– Jeg får frysninger. Det var ikke langt unna at det kunne gått mye verre, og jeg er bare veldig glad for at det gikk bra, sier han.
– Er dette det heftigste du har opplevd i Sjøforsvaret?
– I mine 30 år er dette det verste jeg har opplevd. Jeg har opplevd grunnstøting tidligere, og det har hendt lignende tidligere da KNM Oslo havarerte. Vi vet jo at det kan skje, sier Roy Sæten.
Tett oppfølging
Til tross for at det endte bra med personellet, har det vært behov for oppfølging i etterkant. Da Soldatnytt var ombord i KNM Roald Amundsen var det fortsatt oppfølgingssamtaler.
Knut Sander Blakkestad er fornøyd med tilbudet.
– Vi har fått snakke med psykologer, leger og prester, og de har hjulpet oss med det vi ønsker. Folk får den oppfølgingen de føler de trenger.
I kjølvannet av sammenstøtet har det vært enormt med oppmerksomhet og spekulasjoner i pressen. Mannskapet selv har blitt skjermet.
– Det er nok for at vi skal få bearbeide for oss selv. Trykket har vært enormt, og mediene har gravd masse. Man vil jo ikke spekulere i ting man ikke vet om, så det har vært greit å være skjermet, sier Blakkestad.
Roy Sæten har ikke likt deler av oppmerksomheten særlig godt.
– Jeg har vært litt sjokkert over mediastormen, for det har vært så mye negativt. Likevel forstår jeg at folk vil ha svar på hva som skjedde, men vi prøver å holde oss unna og skjerme de som var om bord. Klart det blir skriverier når det er snakk om store verdier, og folk har tiltro til Forsvaret. Det har vært noen uker med mye rart i mediene, mener Sæten.
Jeg har vært litt sjokkert over mediastormen, for det har vært så mye negativt
Blakkestad dimitterte 7. desember. Soldatnytt intervjuet ham før han ble dimittert.
***
