Redningen

– Ved hjelp av helikopter reiste vi ut til fjerne fjellandsbyer på Haiti. I løpet av tre dager delte vi ut 20 tonn mat. For befolkningen var situasjonen så desperat at konvoier som fraktet rent vann og rasjoner måtte ha militær eskorte. Det meste av bygninger var ødelagte, forteller Frank Sandbye-Ruud. 
I september 2016 treffer Orkanen «Matthew» kysten av Haiti som ligger i Det karibiske hav. De enkle boligene som ofte består av skur med blikktak raseres i vindkastene som kan komme opp mot 270 km i timen. Flere hundre mennesker mister livet og titusenvis mangler vann, mat og strøm. 
Team Rubicon er en nødhjelpsorganisasjon drevet av veteraner. De mobiliserer for å hjelpe folk i katastrofeområdet. En av dem som deltar i arbeidet er Sandbye-Ruud.
– Gjennom Team Rubicon får jeg brukt min erfaring fra Forsvaret til å hjelpe mennesker i nød, forteller han.

NB: Team Rubicon Norge planlegger å sende hjelpearbeidere til de flomrammede områdene i Texas. ​

 Veteraner. Vi spoler noen år tilbake. Historien om Team Rubicon starter i 2010 i etterkant av et kraftig jordskjelv i Haiti. 
Jake Wood og William McNulty har bakgrunn fra Afghanistan og Irak som soldater i US Marines. Sammen leder de et medisinsk team til hovedstaden Port-au-Prince bare tre dager etter jordskjelvet. På dette tidspunktet holder andre nødhjelpsorganisasjoner seg unna. Området anses å være for farlig å jobbe i. 
I dag, sju år senere, har tusenvis av veteraner deltatt i en rekke nødhjelpsoperasjoner. Team Rubicon er etablert i USA, Storbritannia, Canada og Australia. I februar var Sandbye-Ruud med å etablere den norske avdelingen.
– Det er midt i fellesferien, men likevel har vi allerede fått  270 som har meldt seg som «gråskjorter». Det er navnet Team Rubicon bruker på sine frivillige, sier Sandbye-Ruud som er operativ sjef i Norge.

Frivillig. Han kom i kontakt med Team Rubicon via Facebook og har deltatt på oppdrag på Haiti og i Baton Rouge, New Orleans og Eureka, USA. Alle er steder som har blitt hardt rammet av naturkatastrofer. Med rå kraft har han revet hus og bygget opp igjen. Trosset fresende slanger og edderkopper store som knyttnever. Arbeidet er tøft, møkkete og utmattende. Men likevel enormt givende.

– Vi rykker ut på mange flomoppdrag. Da står man ofte med dritt til knærne og river hus som er ødelagt av vann og kloakk.

Vi henvender oss til den fattige delen av befolkningen som mangler forsikring på hus og eiendeler. Et av mine sterkeste minner var den gamle mannen i Baton Rouge som kastet seg rundt halsen min og hylgråt. Uten oss hadde han aldri hatt råd til bygge opp huset igjen.

Lidenskap. Slagordet til organisasjonen er: «Katastrofe er vår virksomhet, veteraner er vår lidenskap». Veteranene jobber på frivillig basis og opplever mestring og samhørighet.
– Man ser konkrete resultater av arbeidet og kommer tett på de som mottar hjelpen. For mine egen del forsto jeg ikke hvor mye jeg hadde savnet avdelingsfølelsen fra Forsvaret før jeg ble frivillig gråskjorte, sier Sandbye-Ruud.
– Tror du veteraner har erfaringer som gjør de spesielt egnet for å jobbe i katastrofeområder?
– Folk med bakgrunn fra Forsvaret har en unik evne til å jobbe i team. I tillegg har de erfaring med å operere i utrygge områder, opplæring i sanitet og tåler gjerne litt sterke inntrykk.
Han mener engasjementet i Team Rubicon har vært viktig for at han kom seg tilbake på rett kjøl. 
– For meg var det et stort skritt på veien til et normalt liv, sier han.

 Afghanistan 2005. Sandbye-Ruud er ute på patrulje og står som toppsikrer i et kjøretøy. Mens de kjører forsvinner plutselig forhjulet i et hull i bakken. Bilen bråstopper og han blir kastet fremover så kolben på maskingevær treffer rett i brystkassen.
– Heldigvis hadde jeg beskyttelsesutstyr. Hvis ikke hadde jeg nok ikke sittet her nå. Men jeg fikk en kraftig trøkk i både rygg og nakke, forteller han.
Skaden er så alvorlig at han ender opp med å bli sendt hjem fra Afghanistan. Det blir starten på en vanskelig periode.
– Det er litt ironisk at jeg tjenestegjør i verdens farligste land, også er det et hull i bakken som tar knekken på meg. I tillegg til skaden slet jeg med skamfølelse over måten det skjedde på.

Forsvaret. Etter 20 år i Heimevernet, og til sammen seks kontingenter i utlandet betyr det også kroken på døra for videre tjeneste i Forsvaret.
– Jeg har opplevd å bli skutt på, truet på livet og i Kosovo døde en sivilist i armene mine. Skaden i Afghanistan var dråpen som fikk begeret til å renne over. Jeg pleier å si at 90 prosent av erfaringene mine fra Forsvaret har vært kjempebra. Men jeg lot de 10 prosentene av dårlige opplevelser fullstendig overskygge for de positive tingene. 
Hjemme i Norge klarte han aldri å lande. Kroppen var hele tiden i helspenn og han gikk patrulje i Oslos gater og speidet etter miner. I 2012 fikk han diagnosen alvorlig posttraumatisk stresslidelse uten utsikt til bedring.

– Jeg var stresset og sint på hele situasjonen. Det gikk utover de rundt meg. En gang sparket jeg inn døra på en bil som ikke stoppet i et overgangsfelt.

Jeg isolerte meg fra venner og familie. Det som virkelig snudde det for min del var arbeidet med Team Rubicon.
– Nå har jeg kommet dit at jeg kjempestolt av jobben jeg har gjort som soldat. Slik har det ikke alltid vært. 

Terapi. Han tror at mange soldater sitter igjen med noe uforløst etter oppdrag i utlandet. 
– I Afghanistan har norske soldater gjort en kjempejobb. Men oppdraget som helhet feilet. Derfor er det en god følelse å kunne se konkrete resultater av arbeidet man gjør i Team Rubicon.
Utfordringene har vært mange. For Sandbye-Ruud var det møtet med Haiti i 2016 som gjorde størst inntrykk. 
– Ødelagte bygninger, veltede trær, ekstrem varme og trafikk. Det var nesten som å være tilbake i Afghanistan. For meg var det en stor påkjenning, forteller han.
Likevel savner han arbeidet så fort han er hjemme igjen. Særlig kameratskapet og følelsen av å være så utslitt etter en lang dag at man sovner på et blunk. 
– Jeg kan egentlig ikke fordra å sove i samme rom som andre. Men ute på oppdrag ligger jeg i en gymsal full av folk, uten at det plager meg. Det er mye god terapi å rive et hus med bare slegge og håndkraft.