– Jeg hadde ikke hørt om Operasjon Muskedunder før. Og det tror jeg gjelder mange. Men det er en historie som har flere elementer som minner om tungtvannsaksjonen. Det var en alliert operasjon av strategisk betydning med en komplisert innsetning. Risikoen for de involverte var stor, men selve operasjonen var en stor suksess. Jeg håper tv-serien kan skape større oppmerksomhet rundt det som skjedde i Glomfjord for 76 år siden, sier Ronny Bratli.
Aluminium. 18. februar vises første episode av tv-serien om Operasjon Muskedunder på NRK. Gjennom tre episoder kan man følge spesialsoldatene Ronny Bratli og Rune Gjeldnes som gjenskaper sabotasjeaksjonen og den påfølgende flukten til Sverige.
– Glomfjord ligger i Nordland omtrent halvveis mellom Bodø og Mo i Rana. Under krigen ble det produsert aluminium her. Det var et verdifullt råstoff for den tyske krigsindustrien som brukte metallet til flyskrog. Tanken var å sabotere kraftstasjonen og på denne måten stanse aluminiumsproduksjonen, forteller Bratli om aksjonen.
Ubåt. Like før midnatt den 15. september 1942 stiger en ubåt til overflaten i Bjærangsfjorden. Om bord er 12 soldater som er plukket ut for å gjennomføre operasjonen. Ti av dem tilhørte avdelingen No 2 Commando, mens Sverre Granlund og Magnus Djupdræt var fra Kompani Linge. I mørket settes to gummibåter på vannet. De lastes med våpen og eksplosiver. Mannskapet på den franske ubåten «Junon» vinker farvel, vel vitende om at sjansen for at alle soldatene overlever operasjonen er små. Kommandosoldatene padler tre kilometer før de kommer seg i land. Foran seg har en strabasiøs marsj over ukjent fjellterreng for å nå kraftverket på den andre siden.
Skutt. Den 21 september er de framme ved målet. Gruppen deler seg i to; den ene har i oppgave å sprenge rørledningene som stuper nedover fjellsiden mot fjorden. Den andre skal inn på kraftverket og ødelegge generatorene.
– Inne i fabrikken støter de på to tyske soldater. Den ene blir skutt av Granlund, mens den andre løper for å slå alarm. Etter å ha utplassert eksplosiver sprenger de flere av generatorene. Om lag en halv time senere går rørledningene i luften, forteller Bratli.
Vann og stein raser nedover fjellsiden og treffer kraftstasjonen. Det trenger seg også inn i hallen hvor generatorene befinner seg. Skadene er så omfattende at kraftstasjonen blir satt ut av spill i flere måneder. Det blir ikke produsert mer aluminium i Glomfjord så lenge krigen varer.
Øyenvitne. – Vi er veldig opptatt av å gjøre ting så autentisk som mulig. Vi hadde med oss «sprengladninger» basert på originaltegninger vi fant i England. Disse plasserte Rune og jeg på rørgata. Etterpå gjenskapte vi eksplosjonen. Vi sto nede ved fjorden og så på ildkula sammen med Johannes som er 97 år. Han er den siste gjenlevende som var vitne til eksplosjonen i 1942. Det var en spesiell opplevelse, forteller Bratli.
En viktig del av serien er møtet med øyenvitner, lokalbefolkningen og etterlatte. Under innspillingen av serien har de blant annet reist til England og Tyskland. Der møtte de sønnen til den tyske soldaten som Sverre Granlund skjøt inne på kraftverket.
– Vi var veldig spent på hvordan han kom til å reagere. Han var fire år da faren ble drept. Men det viste seg at han var veldig positiv til at historien ble gjenfortalt, forteller Bratli.
Sverre Granlund skriver i sin rapport at han var blitt fortalt at fabrikken var tom. Men sabotørene støtte på en vaktpost og tømte hele magasinet i den tyske soldaten.
– Vi spurte hvordan det var å miste sin far. Men han husket jo ikke faren og hadde klart seg veldig bra. Han viste oss et fotoalbum med bilder fra okkupasjonen som faren hadde tatt i Norge. I det hele tatt fremsto han ganske lite berørt av hendelsen.
Men han reagerte på om det var nødvendig å tømme hele magasinet da faren ble skutt.
Nærkamp. Etter å ha sabotert kraftverket starter flukten mot Sverige. Men det ender tragisk for åtte av de 12 kommandosoldatene.
– Magnus Djupdræt havner i nærkamp med en tysk soldat i en hytte i nærheten av kraftstasjonen. Han får en bajonett i magen og dør på sykehus noen dager senere. Syv andre sabotører blir sendt til Sachsenhausen og henrettet. Fire kommandosoldater kommer seg til slutt over grensen. Vi gikk den sammen ruten, sier Bratli.
Granlund var en av de som kom seg over fjellet til Sverige. Derfra returnerte han til Storbritannia hvor han fikk et nytt oppdrag. Den 5. Februar 1943 er han om bord i den norske ubåten «Uredd» sammen med fem andre agenter. De befinner seg i Fugløyfjorden, bare noen mil nord for Glomfjord da ubåten treffer en sjømine. Uredd synker umiddelbart. 42 mennesker blir med til havets bunn.
– Vi markerte dette med en kransenedleggelse ute på sjøen. Det var naturlig å avslutte historien på stedet hvor Granlund mistet livet. Operasjon muskedunder er en levende påminnelse om viljen til å ta risiko og løse oppdraget. Det gjelder like mye for spesialsoldater i dag som for 75 år siden, sier Bratli
Forskjell. Resultatet har blitt tv-serie. Men det er ikke første gangen Rune og Ronny gjenskaper en aksjon fra 2. verdenskrig. I 2012 gikk de i fotsporene til Jan Baalsrud.
– Vi pleier si at vi har en fysisk tilnærming til historien.
De to spesialsoldatene har svømt i isvann, tråkket rundt i løssnøen uten ski og gått dagevis i fjellet med tidsriktige utstyr og uniformer. Men det er menneskemøtene som har gjort sterkest inntrykk.
– Det jeg husker best fra arbeidet med seriene var møtet med Agnete Grønnvoll på gamlehjemmet i Lyngseidet. I 1943 var hun med opp på fjellet hvor Baalsrud hadde ligget i dagevis under en stein. De forventet å finne ham død, forteller Bratli.
Han og Rune går opp den samme lia som Agnete gikk under krigen. Underveis får de en tekstmelding fra datteren Kjellhaug som følger med i kikkert.
– Hun skrev; «Det er rart å tenke på at mamma og pappa gikk opp der for 70 år siden og berget livet til Baalsrud. Tusen takk for at dere forteller historien».
Det var sterkt. At vi har gått 18 timer om dagen og svømt i isvann, det blir liksom ikke så viktig lenger.
Kompani-Linge. Vi sitter inne på «Linge-rommet» hos Forsvarets spesialkommando, hvor Bratli jobber. Uniformer, våpen, kart og en avdelingsfane fra krigen pryder veggene. Det går en rød tråd fra Kompani Linge til dagens spesialsoldater.
– Sjef for Forsvarets spesialstyrker ser på det som en viktig oppgave å få belyst avdelingens historie. Derfor har både spesialstyrkene og Forsvaret støttet opp om innspillingen av seriene om Baalsrud og Operasjon Muskedunder. Vi gjenskaper aksjonen og går samme ruta så nøyaktig som vi klarer. Men vi er ikke skuespillere, og vi er heller ikke hovedpersonene i serien. Det er det Linge-soldatene som er, sammen med sivilbefolkningen som hjalp dem. Vi er bare et middel for å belyse historien, mener Bratli.
Film. Like før jul hadde filmen «Den 12. Mann» premiere. Dermed har interessen for Baalsrud blusset opp igjen.
– Regissør Harald Zwart har fortalt at han ble veldig inspirert av vår dokumentar. Jeg har fått nesten mer respons nå enn da serien ble vist på NRK i 2014. Det skaper litt forventningspress til muskedunder-serien. Men vi mener at vi har gjort et grundig arbeid.
– Hvilke forventinger har du denne gangen?
– Jeg er veldig spent. Sist gang var det mellom 600 000 og 700 000 som så hver episode. Nå har vi en historie som ikke er like kjent. Men lignende historier, som tungtvannsaksjonen, har skapt veldig mye engasjement.
– Tror du Muskedunder kunne egnet seg som spillefilm?
– Ja, uten tvil. Og det har jeg allerede utfordret Harald Zwart til å gjøre. Det er mye nordnorsk krigshistorie som fortjener å bli løftet fram i lyset. Det er Operasjon Muskedunder et godt eksempel på.
Se traileren til Operasjon Muskedunder som har premiere på NRK 18 februar. Serien vises over tre episoder.
