«Nato snakker om fred, men truer med krig»

Omrokkeringene måtte komme. Drøyt to år ut i den russiske krigføringen i Ukraina var det russiske forsvarsdepartementet så hardt rammet av korrupsjonsskandaler, mislykkede offensiver og enorme tapstall at Putin var nødt til å foreta seg noe.

Noen dager etter at Putin ble innsatt for sin femte presidentperiode 7. mai, kom meldingen om at presidenten hadde fått nok av forsvarsminister Sergej Sjoigu.

Forsvarsministeren, en av Putins mest lojale og nære medarbeidere gjennom en årrekke, hadde brukt opp sine sjanser. 

Invasjonen i Ukraina, på russisk fremdeles omtalt som den «militære spesialoperasjonen», skulle ta én uke. Krigen ser nå ingen ende. Snart vil nye vestlige våpen fra USA nå fram til de ukrainske avdelingene langs fronten. 

Men å kvitte seg med forsvarsministeren var likevel overraskende: Sjoigu er en av få i den russiske eliten som har fått lov til å bli avbildet sammen med presidenten utenom jobb, som for eksempel på jaktturer til Sibir. 

Og det ble også tidligere spekulert i om Sjoigu var mannen som skulle ta over for Putin.

Sjoigu blir flyttet til stillingen som sekretær for Russlands sikkerhetsråd (se faktaboks lenger nede i saken). Sekretæren av sikkerhetsrådet siden 2008, Nikolaj Patrusjev, flyttes nærmere presidenten, om ikke i formell makt så i alle fall fysisk. 

Patrusjev, som har hele sin yrkeskarriere fra sikkerhetstjenestene, blir en av Putins nærmeste rådgivere. Offisielt skal Patrusjev rådgi på skipsbygging, noe han har studert, men gitt Patrusjevs dypt konservative og anti-vestlige holdning, kan utnevnelsen bety at Putin nå lytter mer til hauker enn liberale i den russiske makteliten. 

Hvem er Patrusjev?

Patrusjev ble født i etterkrigstidens Leningrad i 1951 i en sjømannsfamilie. Han vokste opp i en tid der Sovjetunionen fremdeles var sterkt preget av Den andre verdenskrig. 

Den nesten to og et halvt år lange tyske beleiringen av Leningrad fra september 1941 til januar 1944 tok over én million menneskeliv. Etter å ha tatt eksamen ved Leningrads skipsbyggingsinstitutt, arbeidet han der en kort periode. 

I 1975 ble han tatt opp som elev ved den statlige sikkerhetstjenesten KGB. Opplæring skjedde ved KGB-skolen i Minsk. Deretter arbeidet han i ulike KGB-stillinger i Karelen og Leningrad-regionen før han ble flyttet til Moskva i 1994. 

Der fulgte en rekke lederposisjoner i både presidentadministrasjonen og det som etter hvert ble omdøpt til Russlands føderale sikkerhetsbyrå, FSB.

Da Patrusjev steg til topps i FSB i august 1999, etterfulgte han Vladimir Putin. I et sjeldent intervju på trykk i avisa Komsomolskaja Pravda i desember 2000, forteller Patrusjev at han liker å spille volleyball for å slappe av. Det er noe han har gjort helt siden han var student:

«Volleyball er en lagidrett med forsvar og angrep, akkurat som i vårt arbeid».

I det samme intervjuet, gjort i forbindelse med årsdagen for opprettelsen av det sovjetiske hemmelige politiet Tsjekaen i 1917, advarer Patrusjev om at vestlige etterretningstjenester som «har gjort en betydelig innsats for å utvide sine operative posisjoner i Russland».

Han forteller at Russland vil kollapse om den russiske krigføringen mot ytterliggående islamister (som han mener er betalt av Vesten) lykkes i Nord-Kaukasus. 

Bør vi være redde for «tsjekister» (personer fra sikkerhetsapparatene) i regjeringen, spør journalisten. 

Les også: 

Putin bytter ut forsvarsministeren

Intervjuet ble gjort på et tidspunkt der det fremdeles var mulig å drive kritisk og uavhengig journalistikk på maktstrukturer i Russland.

FSB-sjef Patrusjev svarer:

«At mennesker som startet sin karriere i sikkerhetstjenestene nå har kommet til makt, har ført til kategoriske utsagt om at dette er en «trussel mot demokratiet». Slike analyser, som blir plukket opp av enkelte medier, er etter min mening et forsøk på å demonisere tidligere ansatte i FSB og SVR (Russlands utenlandsetterretning)».

«Jeg kjenner mange av dem godt. Dette er moderne og utdannede mennesker. Ikke viljesvake idealister, men tøffe pragmatikere som forstår logikken i utviklingen av internasjonale og innenrikspolitiske forhold. Samtidig er de godt klar over at det er umulig å vende tilbake til det gamle, og at det er behov å utvikle landet på grunnlag av en fornuftig kombinasjon av liberale og tradisjonelle verdier», følger han opp.

Videre spør journalisten om hva som holder kloke og smarte folk i FSB, all den tid de jobber for en meget beskjeden lønn.

«Jeg klandrer ikke de som blir tvunget til å forlate tjenesten på grunn av familiens vanskelige økonomiske situasjon. Det er bare bittert at jeg ikke kan gjøre noe ... Folk i uniform håper at staten, den nye ledelsen i landet, som kjenner problemene deres, vil gjøre noe med spørsmålet om å øke levestandarden til militært personell».

Patrusjev som FSB-sjef

Den nye ledelsen i Russland, altså Vladimir Putin, har siden brukt veldig mye penger på å «øke levestandarden til militært personell». 

Ansatte i de ulike sikkerhetsstrukturene i Russland, fra militæret, de hemmelige tjenestene og politiet, har i dag gjennomgående bedre betalt enn snittet i Russland. I løpet av Putins tredje presidentperiode fra 2012-2018, økte lønningene til alle føderale polititjenestemenn med en og en halv til to ganger, viser en kartlegging av den uavhengige russiske graveredaksjonen Proekt.

Patrusjev ble sjef for FSB i august 1999. Hans forgjenger Vladimir Putin ble da utpekt til statsminister av president Boris Jeltsin. Noen måneder senere skulle en syk og svekket Jeltsin gå av som president. Dette ble kringkastet i en TV-sendt tale til russerne på nyttårsaften.

Patrusjev fikk umiddelbart alvorlige hendelser i fanget som nyslått FSB-sjef: Høsten 1999 ble Russland rystet av en serie eksplosjoner i boligblokker i Dagestan, Moskva, og Volgodonsk sørvest i Russland. 

Totalt døde nesten 300 mennesker, og hundrevis ble skadet. Disse hendelsene skapte massiv frykt og panikk. Den russiske regjeringen beskyldte tsjetsjenske separatister for angrepene. 

Men angrepene har vært gjenstand for store spekulasjoner i en årrekke. En hendelse i byen Rjazan blir ofte trukket fram for å underbygge argumentene om at noe som ikke stemmer med den offisielle forklaringen på eksplosjonene:

Årvåkne innbyggere finner den 22. september 1999 en mistenkelig sekk med eksplosiver i kjelleren på boligblokken i Rjazan. Først opplyste lokalt politi at sekken inneholdt sprengstoff og at den var utstyrt med en detonator. Senere ble dette korrigert til at sekken inneholdt sukker og at hendelsen var en øvelse i regi av FSB.

Mangelfull etterforskning og forsøk på å få lokale polititjenestemenn til å endre forklaring, ga spekulasjonene ekstra fart.

Flere kritikere, som den tidligere FSB-oberstløytnanten Aleksandr Litvinenko, hevdet angrepene på boligblokkene ble utført av FSB for å rettferdiggjøre krigen i Tsjetsjenia og styrke Putins posisjon i et politisk ustabilt Russland. Litvinenko hoppet av til Storbritannia i 2000 og ble i 2006 forgiftet og drept med det radioaktive stoffet polonium-210.

Terrorangrepet mot Dubrovka-teateret i hjertet av Moskva i oktober 2002 skjedde også på Patrusjevs vakt som FSB-sjef. 

En gruppe på mellom 40 og 50 væpnede tsjetsjenske militante, under ledelse av opprørslederen Movsar Barayev, tok over 850 mennesker som gisler. Musikalen «Nord-Ost» var utsolgt. Noen gjester klarte å rømme. Men resten var fanget i et helvete. Kravet fra terroristene var at Russland skulle trekke sine styrker ut av Tsjetsjenia.

Etter tre dager med krevende og spente forhandlinger, stormet russiske spesialstyrker teateret. En ukjent type bedøvende gass ble sprøytet inn gjennom ventilasjonssystemet for å lamme gisseltakerne. I løpet av stormingen ble alle gisseltakerne drept. Det samme ble 130 gisler, de fleste av gassen. Flere hundre andre ble skadet og fikk senere store helseskader.

Russland strammet inn sikkerhetstiltakene etter dette, men det hindret ikke et nytt, stort terrorangrep på russisk jord to år senere. 1. september 2004, på første skoledag over hele Russland, tok over 30 tungt bevæpnede terrorister seg inn på Skole nummer 1 i Beslan i Nord-Ossetia i Nord-Kaukasus. 

1100 barn, foreldre og lærere ble tatt som gisler. Igjen var kravet at Russland skulle trekke sine militære styrker ut av Tsjetsjenia. Etter tre dager med forsøk på forhandlinger, og der allerede et antall gisler var blitt drept, stormet russiske spesialsoldater skolen. Det brøt ut brann og i kaoset i kampene mellom terroristene og spesialstyrkene ble 330 personer ble drept, av dem mer enn 180 barn.

Hva er Russlands sikkerhetsråd?

I 2008 ble Patrusjev utnevnt til sekretær av Russlands sikkerhetsråd, som rådgir presidenten om rikets sikkerhet og i spørsmål av strategisk interesse. Medlemmene av rådet spenner fra innenriks- og utenriksministeren, forsvarsminister og statsminister og lederne for den føderale sikkerhetstjenesten (FSB), Russlands utenlandsetterretning (SVR) og lederne av de to kamrene i den russiske nasjonalforsamlingen.

Både formelt og praktisk er rådet ledet av presidenten. Sikkerhetsrådet var blant annet samlet 21. februar 2022, tre dager før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, da presidenten ville ha «råd» om situasjonen i «folkerepublikkene» Luhansk og Donetsk. 

Putin spurte rådets medlemmer om Russland skulle anerkjenne «folkerepublikkenes» uavhengighet. Det var i dette møtet lederen for landets utenlandsetterretning Sergej Naryskin ble offentlig ydmyket av Putin, som flere ganger avbrøt og korrigerte Naryskin, som foran åpent kamera slet med å stokke ordene sine riktig.

I 16 år styrte Patrusjev sikkerhetsrådet. I disse årene var Patrusjev involvert i flere beslutninger som har endret Russlands sikkerhetspolitikk, hjemme og ute. Patrusjev var en av pådriverne for Russlands annektering av Krim i 2014. 

I 2015 godkjente rådet en militær intervensjon i Syria for å støtte president Bashar al-Assad. Patrusjev arbeidet også med strategier for å komme unna vestlige sanksjoner etter Krim-annekteringen.

Sikkerhetsrådet ble stadig viktigere for Putin under Patrusjevs ledelse. Mens den russiske regjeringen møtes rundt hver 14. dag, skjer møtene i sikkerhetsrådet nå hver uke, ifølge statsviterne Ilja Matvejev og Aleksej Giljev.

Ikke bare er Patrusjev lojal. Han er også en ideolog som Putin i stadig større grad lyttet til. 

Putin stoler ikke bare på Patrusjev fordi han også har bakgrunn fra sikkerhetstjenestene, som seg selv. Putin har drøssevis av slike medarbeidere. Putin deler også verdensbildet som Patrusjev tegner opp: At Vesten i århundrer har konspirert mot Russland. 

At alt galt som skjer i verden skyldes Vesten. Slik Putin forstår det forsvarer Patrusjev Russlands interesser.

Derfor har Patrusjev fått ansvarsfulle stillinger. Og av samme grunn blir han sendt for å møte sikkerhetstoppene fra andre globale makter: I begynnelsen av november 2021 dro CIA-direktør William Burns til Moskva for å fortelle at USA visste om Russlands invasjonsplaner av Ukraina. I Moskva møtte Burns Nikolaj Patrusjev. 

USAs ambassadør til Russland, som også var med i møtet, skulle senere fortelle at Patrusjev var «helt sikker» på at invasjonen kom til å lykkes og at han ikke lot seg avskrekke.

I slutten av januar 2022, like før invasjonen, benektet imidlertid Patrusjev offentlig at Russland skulle angripe Ukraina.

Kronikk

– Russland ødelegger sin egen fremtid

Patrushev var også involvert i arbeidet med Russlands nye nasjonale sikkerhetsstrategi, som ble vedtatt i 2021. Her heter det blant annet at Russland må kunne beskytte sine tradisjonelle verdier mot ytre og indre fiender.

Nettopp kampen for å bevare «tradisjonelle verdier» er noe Patrusjev er opptatt av. Han legger ikke skjul på sin forakt for det liberale og hyklerske Vesten, men det er spesielt USA og Storbritannia (og Nato) som går igjen når Patrusjev langer ut mot det han mener er Russlands fiender. 

Sikkerhetsrådet har vært sentral i utformingen av lovverket som gjør at russiske organisasjoner og individer som mottar utenlands støtte blir erklært som utenlandsk agent. 

Det er spesielt amerikansk-finansierte organisasjoner og medier som har vært målskive for agentlovgivningen.

Og Patrusjev er også en pådriver av en mer patriotisk og nasjonalistisk skole, noe han utbroderte i et langt intervju i tabloid-avisen Argumenter og Fakta mai 2022. 

Her sier Patrusjev at den viktigste oppgaven til den russiske stat er «gjenoppliving av historiske tradisjoner og beskytte tradisjonelle russiske åndelige og moralske verdier». 

Han støtter Russlands skroting av det såkalte Bologna-utdanningssystemet, et europeisk standardisert system for høyere utdanning.

Han vil heve autoriteten til lærere som er trofaste mot yrket og vier livet sitt til å «utdanne ekte patrioter». Russland må derfor ha en systematisk tilnærming til utdanning og oppvekst. Kunst må i større grad styres av staten: Patrusjev vil at TV, litteratur, kunstverk og filmer skal lages for å «skape stolthet i landet vårt».

Kun på denne måten vil Russland være i stand til å konfrontere truslene fra det kollektive Vesten.

– Ikke rart Vesten frykter Russland 

En artikkel publisert i magasinet Speider, utgitt av den russiske utenlandsetterretningen SVR, gir videre et interessant innblikk i hvordan Patrusjev ser på Vesten. Artikkelen med tittelen «Kollapsen for de parasittiske imperiene» ble publisert i fjor høst.

«Vi ser endelig sammenbruddet av den vestligsentrerte kolonialismen som oppstod på korsfarernes tid», skriver Pastrusjev.

«Og det er ikke rart Vesten frykter Russland. Det vestlige koloniale hegemoniet i Afrika og Asia raste sammen som følge av Sovjetunionens seire under Den andre verdenskrigen. Derfor måtte «kolonistene» ta i bruk andre metoder: Å trekke nye land inn i politiske og militære blokker, bestikke lokale eliter, ta i bruk økonomisk og teknologisk slaveri. De vestlige tapene var enorme, og dette bidro ikke til at Vesten akkurat ble glad i landet vårt», skriver Patrusjev. 

Teksten er på nesten 20.000 tegn og er en samling av konspirasjonsteorier, løgner og forsøk på unnskyldninger for å gå til angrepskrig mot Ukraina. Oppsummert ser verden slik ut gjennom øynene til Patrusjev:

• Russland er klare til å samarbeide med alle som ønsker å bygge en ny og ekte, demokratisk, multipolar verdensorden.
• Russland er blitt en alternativ vei for alle som er klare til å motstå Vestens parasittisme.
• Vesten dominerer den ikke-vestlige delen av verden med økonomisk tvang og ressursutnyttelse.
• Det er Vesten som er skyld i de fleste moderne kriger.
• Sovjetunionens kollaps er årsaken i at vi er kommet i dagens situasjon.
• Ledere i «unge demokratier» er trent opp og finansiert av CIA og MI6.
• Nato-land snakker om fred, men truer med krig i ethvert tilfelle der en stat ikke er enig i amerikansk politikk.
• NATOs militærmakt brukes til å opprettholde vestlig hegemoni, økonomisk slaveri og politisk press på stater som ikke utgjør en militær trussel mot alliansen.
• Nesten alle moderne store terrorgrupper er opprettet og finansiert av vestlige etterretningstjenester.
• Vestlige PR-apparatet manipulerer opinionen, også i Russland.
• Vesten propaganderer resten av verden med kjønnsmangfold og bedriver kjønnsskifte «på innfall og også under tvang».
• Alle stater og personer som ikke ønsker å «følge disse ondskapsfulle ideene», blir erklært fiender.

At en bølge russofobi rammet Vesten etter at Russland gikk til fullskala invasjon i Ukraina (Patrusjev omtaler dette som «starten av den spesielle militære operasjonen»), er ikke uventet.

Andre raser enn den vestlige, har i Vestens øyne «lavere status», mener Patrusjev.

Ingen økonomiske pyramider varer evig, avslutter Patrusjev teksten med.

«Slik er de økonomiske lovene. Det er åpenbart at USA i overskuelig framtid vil måtte forsone seg med rollen som én av polene i en multipolar verden. Og Europa, som har gått med på å bli en vasall av USA, vil måtte jobbe hardt for å få sin geopolitiske uavhengighet.»

Vesten har skapt et imperium av løgner, fortalte Patrusjev i et intervju med Rossiskaja Gazeta, utgitt av den russiske regjeringen i april 2022. Her forteller Patrusjev at «de antirussiske sanksjonene fører verden ut i en matvarekrise uten sidestykke». Dette vil føre til en kollaps av dagens Europa, mener han.

«Titalls millioner mennesker i Afrika og Midtøsten vil være på randen av sult på grunn av Vesten. For å overleve vil de skynde seg til Europa. Jeg er ikke sikker på at Europa vil overleve den krisen. Politiske institusjoner, kultur og tradisjoner kan bli en saga blott for Europa».

Kronikk

– Ukraina er ikke dømt til å tape

I et intervju med tabloidavisen Argumenter og Fakta i mai 2022 langer Patrusjev ut mot Nato som han mener «ikke er en defensiv, men en ren aggressiv, offensiv militærallianse». Intervjuet ble gjort før Finland og Sverige formelt ble med i Nato.

«Dersom alliansens militære infrastruktur utvides på Finlands og Sveriges territorium, vil Russland oppfatte dette som en direkte trussel mot vår sikkerhet og være forpliktet til å svare», sier Patrusjev.

Han sier at Russland ikke har noen tidsfrister i Ukraina. Nazismen må utryddes 100 prosent. Ellers vil den dukke opp igjen om noen år, og da i en enda styggere form.

Patrusjev blir spurt av reporteren om hvordan han vurderer sjansene for en vellykket gjennomføring av spesialoperasjonen i Ukraina:

«Alle målene som Russlands president har satt seg, vil bli oppfylt. Det kan ikke være annerledes, for sannheten, inkludert den historiske sannheten, er på vår side.»

Eksperter på russisk politikk har lenge ment at Putin lytter nøye når Patrusjev snakker. Nå flyttes Patrusjev nærmere Putins øre.