Sjeldent ubåt-besøk i hovedstaden: Ni år siden sist

Torsdag brøt KNM Uthaug overflaten på vei inn Oslofjorden og ble et skue for mange langs kysten inn mot hovedstaden. Lokalaviser i Horten og Drammen har omtalt hennes ferd forbi byene. I Drøbak kunne hun ses tydelig fra sentrum ved 19-tiden torsdag kveld.

Fredag morgen la ubåten til kai ved Vippetangen i Oslo, og seiler videre i løpet av ettermiddagen. Mannskapet var ordknappe om oppdraget sitt og forteller til Forsvarets forum at det er sjeldent at de ligger til kai på denne måten.

De består av i overkant av 20 personer, både ansatte og vernepliktige.

Uten dekning

Idet ubåten dykker er det ingen dekning, og ubåter som KNM Uthaug er vanligvis rundt 30 dager under vann. Mannskapet kan derfor gå opptil en måned uten kontakt med familie og omverdenen.

På ett år har personellet rundt 200 døgn hjemmefra.

Flere fra mannskapet på ubåten forteller at man blir godt kjent når man reiser månedsvis sammen. Kort oppsummert forteller de at det er en arbeidsplass med spenning rundt hvert oppdrag, gode kollegaer, men utfordrende i kombinasjon med familieliv.

Kjempeutfordringer

De siste ukene har det vært skrevet flere artikler om arbeidsbelastning for personer som arbeider i Forsvaret.

Nylig kom medarbeiderundersøkelsen ut, som viste høyt arbeidspress. En undersøkelse av arbeidsinnsats og lønn gjennomført ved Forsvarets forskningsinstitutt konkluderte med at militært ansatte i operative stillinger i Sjøforsvaret i snitt jobbet 1,6 årsverk.

Personell i Sjøforsvaret har betydelig høyere inntekt enn i andre grener, men de har også mange flere arbeidstimer enn andre. Dette er noe mannskapet på ubåten kan kjenne seg igjen i.

Ansatte på ubåt anses å være skjermet personell. Derfor publiserer ikke Forsvarets forum navn eller bilde av dem i denne artikkelen.

Balansegang

Løytnant og skipssjef om bord på KNM Uthaug forteller at den svært høye arbeidsbelastningen ikke er noe unntak på ubåten.

Skipssjefen mener det er en kjempeutfordring å tilrettelegge for å balansere mellom familieliv og arbeidsliv.

– Det som kjennetegner mange av medarbeiderne våre er at de er veldig interessert i og dedikert til sine arbeidsoppgaver. Da kan det være utfordrende å se hvor grensen går, sier han til Forsvarets forum.

Han legger til at båttjenesten har en prestasjonskultur, der alle gjør en iherdig innsats på jobb til tross for lange dager.

– Dette er noe jeg helt klart kjenner mye på i mitt lederskap. Det handler om å hjelpe personellet til å se hvor grensene skal gå og sørge for at det er fullt mulig å seile ubåt og samtidig ha et liv ved siden av, forteller skipssjefen.

Tilstedeværelse

I 2030 skal Norge og Forsvaret få levert fire nye ubåter.

– Vi er i en periode nå hvor vi etter hvert skal gå over i å seile en ny ubåt-klasse. Denne skal leveres rundt 2030 og i en overgangsperiode der, så skal vi seile to ubåt-klasser samtidig for å opprettholde kontinuerlig tilstedeværelse, forklarer han.

Skipssjefen forteller også at utfordringen ligger i å bygge seg nok kompetanse og personell, til å kunne kjøre begge plattformene samtidig, uten at det skal gå på bekostning av tid i sjøen.

– Jeg tenker at dette er den største utfordringen som ligger i fremtiden for ubåttjenesten.

– Hvilke kapasiteter skulle dere ønske at dere hadde?

– Rollen som er tiltenkt for denne ubåt-klassen (ula-klassen) er invasjonsforsvar mot overflatemål, og for å gjøre den jobben trenger jeg først og fremst torpedoer, sier han.

– Eventuelle andre kapasiteter legges til for at den nye klassen også skal kunne ha andre roller. Hvilke roller den nye ubåten skal bekle må være premissgivende for de kapasitetene man velger å investere i, avslutter han.