Nyheter:

Nytt utvalg: Mindre om militær sikkerhet

Totalforsvaret med cybersikkerhet og falske nyheters trussel mot demokratiet står sentralt for det nye «Stoltenberg-utvalget».

Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Under Nordisk Råds sesjon i Stockholm i oktober i fjor, vedtok de fem landenes utenriksministere at det skulle lages en ny «Stoltenberg-rapport» om nordisk forsvars-og sikkerhetspolitikk. Selv mandatet var noe uklart den gangen, men den mangeårige islandske topp-politikeren Björn Bjarnason var allerede utpekt til å lede arbeidet. 

Thorvald Stoltenbergs rapport ble fremlagt i 2009, og de siste årene har stadig flere ønsket en oppfølger. Bjarnason er godt i gang med arbeidet som «den nye Stoltenberg», og kan allerede nå forberede seg på en noe blandet mottagelse.

BÅDE VIDT OG SNEVERT MANDAT

Sårbarhet: Totalforsvar og cybersikkerhet blir viktig temaer i det nye «Stoltenberg-utvalget» (Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret).

Mandatet er både vidt og tredelt: Den globale klimautfordringen, cyber-og hybridtrusselen og falske nyheters trussel mot demokratiet. Det blir et mer sivilt utgangspunkt enn det Norges tidligere utenriks-og forsvarsminister Stoltenberg hadde. 

Bjarnason skal ikke foreslå endringer i dagens samarbeid, men komme med naturlige tillegg 11 år etter Stoltenberg. Islendingen vil tenke mer totalforsvar enn militær sikkerhet.

Det blir også flere avgrensninger. Rapporten skal for eksempel ikke berøre Nordefco, som bli stadig viktigere i det nordiske forsvarssamarbeidet. Et annet tema Bjarnason ikke vil skrive om er det tette samarbeidet mellom Finland og Sverige, som også Nato-landet Norge kobles stadig tettere på. 

MUSKETERAVTALE VANSKELIG

Høyres Michael Tetzschner leder den norske delegasjonen til Nordisk Råd. Han er i utgangspunktet avventende til en rapport som ennå ikke er fremlagt. Samtidig er han grunnleggende skeptisk til verdien av en slik ny utredning så lenge de fem nordiske landene ikke samordner sine kommandostyrker.

Stoltenberg-rapporten fra 2009 hadde 13 konkrete punkter. De fleste er enten gjennomført eller i ferd med å bli det. Men det siste punktet handler om en felles nordisk solidaritetserklæring: «Nordiske regjeringer bør utstede en gjensidig sikkerhetspolitisk solidaritetserklæring der de på en forpliktende måte klargjør hvordan de vil reagere dersom et nordisk land blir utsatt for et ytre angrep eller for utilbørlig press», skrev Thorvald Stoltenberg. 

– Dette punktet er lagt bort, fordi det ikke er enkelt med en gjensidig sikkerhetspolitisk forpliktelse når de fem landene har forskjellig tilknytning til Nato. Det vil alltid være en vesentlig forskjell på om man er Nato-medlem eller ikke. Derfor er det vanskelig for de nordiske landene å inngå en musketeravtale med «én for alle, alle for én», sier Tetzschner.

– Og står man først utenfor, kan det ikke gjøres mer kraftfullt enn det partnerskapet Sverige og Finland allerede har med Nato, sier Tetzschner, Høyre-veteranen som også er første nestleder i Stortingets utenriks- og forsvarskomite.

TO NORSKE EKSPERTER DELTAR

Björn Bjarnason støtter seg på en referansegruppe med to eksperter fra hvert land. Fra Norge deltar seniorforsker Karsten Friis ved NUPI og PRIOs assisterende direktør, seniorforsker Torunn Lise Tryggestad. For dem er prosessen så vidt kommet i gang. 

– Vi to har kun hatt ett møte med Bjarnason, sier Friis.

Han vil derfor vente med å kommentere sitt bidrag i arbeidet med Bjarnason-rapporten. Det første møtet var i Oslo. Et fellesmøte med Bjarnason og hele referansegruppen er planlagt på Reykjavik i nær fremtid, men datoen er ikke fastsatt. Det er knyttet stor interesse til rapporten. Sist uke besøkte Bjarnason Nordisk råds presidium på deres møte.

FINSK KRITIKK I VENTE?

Ut fra det som er kjent i dag kan det virke som om Bjarnason ikke vil være opptatt av trusselen som land rundt Østersjøen opplever. Derfor må utvalget trolig være forberedt på kritikk, ikke minst fra finsk side. Stoltenberg var opptatt av Arktis, og hans rapport hadde et eget punkt for nordisk samarbeid om luftovervåking over Island. 

Finlands tidligere utenriksminister Erkki Tuomioja leder landets delegasjon til Nordisk Råd, og han sa til Forsvarets forum i oktober at Stoltenberg i 2009 la for mye vekt på Vest-Norden og Arktis. «Jeg håper Bjarnason får beskjed om å lage en balansert analyse av situasjonen i både Arktis og i Østersjøen», sa Tuomioja. En slik beskjed virker det ikke som om Bjarnason har fått.

Powered by Labrador CMS