Lakmustesten på åpenhet er ikke viljen til å gi velregisserte intervjuer i forbindelse med økning av forsvarsmidler, men snarere hvordan Forsvaret og Forsvarsdepartementet møter innsynskrav og intervjuforespørsler fra journalister på sporet av kritiske saker.
Halvorsen mener jeg bruker eksempler som «ikke har dekning». Jeg kan jo derfor bare fortsette min lille eksempelsamling, etter å ha tatt kontakt med journalister rundt i landet – altså demokratiets fotsoldater og budbringere av informasjon på det forsvarspolitiske feltet:
Eksempler fra journalister. Jeg starter med Dagbladets dekning av den såkalte Nigeriabåtsaken, som forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kjenner godt til. Journalist Kristoffer Egeberg ble i 2015 velfortjent tildelt SKUP-prisen for dekningen, og i sin metoderapport skrev han: «Det har vært krevende å erfare det jeg opplever som offentlige myndigheters systematiske trenering, motarbeidelse og hemmelighold i saken.
En kan sette spørsmålstegn ved om hæren av informasjonsrådgivere som i dag danner forsvarsverket mellom media og de ulike departementene jobber for åpenhet og tjener det norske demokratiet, eller først og fremst er satt der til å beskytte eget byråkrati og egen ledelse. - Kristoffer Egeberg, i sin metoderapport til SKUP.
Alle spørsmål kreves sendt på e-post. Det gis ingen frie intervjuer. I åtte måneder har vi forsøkt å få intervju direkte med forsvarsministeren – ikke sitater sendt på e-post via en informasjonsrådgiver. Det er blitt nektet.» Det kaller i hvert fall ikke jeg «en historisk åpenhet» fra en forsvarsministers side. Slik beskriver Egeberg motstanden han møtte hos ministeren i sitt arbeid med saken: «Samtidig skrev forsvarsministeren en kronikk der hun beskylder Dagbladet for å tabloidisere saken, og journalisten for å drikke for mye tran. En slik tilnærming til en sak der ti norske marinefartøy er solgt til paramilitære grupperinger i Vest-Afrika, hvor eksterne granskere har avdekket en rekke sannsynlige lovbrudd i en salgsavdeling helt ute av kontroll, og som Stortinget har åpnet full kontrollsak mot, er for meg ubegripelig.» Metoderapporten kan leses i sin helhet her:
Samme år kunne Aftenposten fortelle om en hemmeligholdt rapport fra Forsvarets logistikkorganisasjon – en rapport som sterkt advarte mot innføringen av et nytt datasystem til rundt 1,8 milliarder kroner. Rapporten ble – etter en såkalt «sikkerhetsfaglig vurdering» - gradert «fortrolig».
Klassekampen avslørte for omtrent én måned siden at regjeringen har signert en kontrakt for kjøp av fem amerikanske overvåkingsfly. Til tross for at avtalen er inngått og antall fly er kjent, er den totale prisen for kjøpet og fremtidig drift hemmeligholdt. Det er også etter en såkalt «sikkerhetsfaglig vurdering».
Det positive man kan lese ut av Halvorsens innlegg, er imidlertid at lukkethet omtales som en negativ kultur som må endres. La oss derfor håpe at vi for fremtiden ser tydeligere tegn på at forsvarssektoren ikke misbruker taushetsplikten, og at det kun er «opplysninger» som skal graderes, ikke en hel sak.
