Landmaktens løse tråder

​På Litteraturhuset denne uken presenterte Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og utredningsleder, brigader Aril Brandvik en statusrapport for landmaktutredningen.

Statusrapporten ble overlevert tilhørerne i trykket form med bilder som viser Hæren og Heimevernet (HV) i ulike kampsituasjoner. Det var tydeligvis lagt inn en stor innsats i å pynte bruden, men etter min mening klarer man ikke å skjule de underliggende utfordringene med rapporten og de åpenbare svakhetene. Likevel må man berømme forsøket på å fremskape en psykologisk fordel gjennom trykkvalitet, bilder, sted og tidspunkt for fremleggelse. Et godt stykke arbeid av våre medarbeidere som etter hvert kan kunsten med psykologiske operasjoner.

Det største problemet ligger i selve bestillingen som er gitt til prosjektgruppen. Hovedspørsmålet som skal besvares å beskrive hvordan Hæren og HV best kan utvikles innenfor de allerede vedtatte økonomiske rammene for å møte dagens og fremtidens behov. Slik NTL ser det er hovedproblemet nettopp de økonomiske føringene som er gitt i rammene som skal beskrives. Ved å legge inn en forutsetning om økonomi inn i mandatet så skuler man det egentlige problemet med landmakten.
Spørsmålet skulle kanskje heller vært hvordan Hæren og HV skal utvikles for å møte dagens og fremtidens behov. På en slik måte ville man gitt arbeidsgruppen en faglig frihet til å gjøre jobben sin, fremfor å tåkelegge de politiske prioriteringene som allerede er gjort av regjeringen i langtidsplanen. Befolkningen får således ikke vite hvorvidt Hæren og HV blir gitt de midler som er nødvendig for å sikre sine innbyggere. Deretter kan politikerne ta de nødvendige politiske prioriteringene eller eventuelt ta de politiske konsekvensene for å unnlate å gjøre dette.

Hemmelighold. Et stort paradoks er at dette spørsmålet muligens ble besvart i en lukket høring på Stortinget bare noen timer før denne statusrapporten ble fremlagt. Og her får heller ikke allmenheten svar på det som opptar dem aller mest akkurat som sikkerheten for befolkningen kun er et anliggende for eliten.

...det er svært beklagelig at våre folkevalgte ikke ønsker åpenhet rundt tilstanden innen Forsvaret.

Som leder av den største sivile tjenestemannsorganisasjonen i Forsvarssektoren, så mener jeg det er svært beklagelig at våre folkevalgte ikke ønsker åpenhet rundt tilstanden innen Forsvaret. Vi er fra før av godt vant til å forholde oss til interne strategier for å villede personellet så dette kom ikke helt uventet på oss.  Det som er særdeles skuffende er at dette også gjøres mot befolkningen. Jobben vår er å være vaktbikkjer internt i virksomheten men nå er det dessverre blitt en like stor jobb å passe på det politiske spillet som foregår rundt forsvarets fremtid. 

Tøffe arbeidsforhold. Som man spør så får man svar, heter det på folkemunnen. I så måte får nok også regjeringspartiene de riktige svarene i denne rapporten. I rapporten fremstår det som at det er mulig å levere godt innenfor de økonomiske rammene som nå er tilgjengelig. Dette kommer ikke overraskende for oss med tanke på den lojaliteten man finner i de øvre sjikt i Forsvaret. Dessverre er det slik at organisasjonen og de den enkelte arbeidstaker møter for store omkostninger av å være kritisk.

Tidligere Etterretningssjef Kjell Grandhagen er en som kjenner Forsvaret godt fra innsiden og har som pensjonist lite å tape på å være ærlig om rapporten. Han har også et stort kontaktnett i Forsvaret, og som var tidligere Presse og informasjonssjef, så ser han lett hva som skuler seg bak sløret på en pyntet brud. Selv om Etterretningstjenesten ikke har vært en del av denne utredningen så er det neppe mange som er like presis som Grandhagen sin analyse av rapporten. NTL Forsvaret støtter hans konkusjon om at dette kun er et pust i sivet da de underliggende føringene og det politiske landskapet er i endring. Først og fremst siden Langtidsplanen for Forsvaret er foreldet men også fordi de 4 største partiene har vedtatt at Forsvaret skal oppnå to prosent-målet som Norge har forpliktet seg til mot NATO. Dette vil åpenbart endre forutsetningene for denne rapporten og gjøre den irrelevant i fremtiden.

I likhet med andre deler av Langtidsplanen er det for mange løse tråder både gjennom økonomiske beregninger og konklusjonene. 

Ny kurs. Jeg går ikke inn i de enkelte delen av rapporten nå, men konkluderer med at landmakten ikke kommer til å bli lik den retningen som her er staket ut. I likhet med andre deler av Langtidsplanen er det for mange løse tråder både gjennom økonomiske beregninger og konklusjonene.
Til høsten er det valg og da vil det forhåpentlig være et nytt politisk landskap som skal muliggjøre Forsvarets utvikling.

Og det er vel ikke nødvendig å oppfordre folket, forsvarsansatte og medlemmer til å bruke stemmeretten med et ønske å sikrer et sterkt forsvar av landet.