Kystvakt-sjefen: – Vi vil snart ha droner på alle fartøyene våre

I den senere tid har det vært en rekke hendelser i Norge med uønskede droner, blant annet ved marinebasen Haakonsvern.

20. oktober sa justisminister Emilie Enger Mehl at antidroneprosjektet er overført til Oslo politidistrikt og Beredskapssenteret for å kunne etablere en permanent antidrone-enhet i politiet.

Men hva med antidrone-kapasiteten til militære fartøy? Forsvarets forum møtte nylig Oliver Berdal, sjef Kystvakten, om bord på KV Sortland, som var på en et sjeldent besøk i hovedstaden.

– KV Sortland patruljerer til vanlig i Nordsjøen og har hjemmebase på Haakonsvern. Hun tilbringer mesteparten av tiden sin på patrulje i norsk økonomisk sone, primært Nordsjøen og Skagerak, sier Berdal.

Intervjuet ble gjort før regjeringen hevet beredskapsnivået.

– Har over 50 dronepiloter

Berdal ønsker ikke å oppgi nøyaktig antall droner Kystvakten har, blant annet fordi de er midt i en innfasingsperiode med nye droner.

– Vi har operert flere ulike droner og har dessuten utfaset bruken av andre typer. Men vi har operert droner i flere år og har over 50 dronepiloter. Vi vil snart ha droner på alle fartøyene våre.

– Hvis det dukker opp en uønsket mistenkelig drone rundt KV Sortland her på Akershuskaia, finnes det en måte å håndtere den på for eksempel i form av jamming?

– Det finnes absolutt måter å håndtere det på. Vi har et stort fokus på droner både i Nordsjøen og langs kysten. Forsvaret har kapasiteter, men av naturlige årsaker ønsker jeg ikke å gå inn på deteksjonskapasitet, eller våre muligheter for å gjøre noe med uønskede droner.

– Vi lever i fred

– Nå er vi i Oslo politidistrikt som har ansvar for sikkerhet her. Men som objekt har dere også ansvar for egen sikkerhet?

– Det er riktig. Men vi ligger her på et avsperret område med et gjerde rundt oss og adgangskontroll til området. Jeg vil minne om at vi lever i fred, og det er politiet som har det overordnede ansvaret for sikkerheten i dette området. Men som et militært fartøy vil vi selvsagt alltid gjøre det vi kan for å ivareta vår egen sikkerhet, sier Berdal.

Forsvarets forum har også et spørsmål om engasjementsregler.

– La oss si at det hadde surret en mistenkelig drone som åpenbart ikke er fra Elkjøp, i nærheten av der vi er nå. Kan dere da si «Den jammer vi, og setter den ut». Eller «Vi må ringe politiet først», for de har ansvar for sikkerhet her?

– Nå ligger vi ikke på militært område, men midt i Oslo sentrum og det er fred i landet. Da vil en eventuell ulovlig drone-episode her i utgangspunktet være en politisak. Forsvaret har et tett samarbeid med politiet når det gjelder droneobservasjoner, og jeg er trygg på at politiet ville fulgt opp på en god måte.

Helikopter-saken

Kystvakt-sjef Berdal forteller at da han startet i stillingen for snart tre år siden var det to ting som var særskilt viktige for ham:

– Det viktigste er personell. Ta tak i utfordringene vi hadde og sørge for at det som var en veldig god arbeidsplass ble enda bedre.

– Det andre er år bidra til å løse opp i helikopterutfordringene vi har hatt i Kystvakten siden 2015, og da spesielt knyttet til innfasing av NH90-helikopteret. Jeg er glad for at regjeringen i juni besluttet å kansellere avtalen. Det var en riktig og viktig beslutning.

Berdal er videre opptatt av at vi lever i en tid med enorm teknologisk utvikling. Dermed er det viktig at Kystvakten henger med i tiden, både ved å «bruke droner aktivt til vår fordel» og ved å bruke stordata-analyser og maskinlæring til å få et bedre situasjonsbilde, sier han.

Les også: Debatt: – 80 år på midlertidige kontrakter

Besetningsbytte

KV Sortland var i Oslo for besetningsbytte. I tillegg har Kystvaktrådet hatt et møte i Justisdepartementet om bord for omvisning og middag.

Minst 11 av Kystvaktens totalt 15 fartøy er ute til enhver tid, ifølge Berdal.

– Tidvis er det oppe i 14 fartøyer ute på havet og langs kysten. For eksempel varierer fiskeriene geografisk gjennom året så vi tilpasser tilstedeværelsen vår etter behovet. Våre fartøy tilbringer i gjennomsnitt fire uker på verft i året.

– Mye handler om hvordan vi kan utnytte ressursene våre mest mulig effektivt. Men det å redde liv og verdier på sjøen går foran andre planlagte aksjoner. Det er ingen tvil om at det har vært mer travelt i det siste, sier Oliver Berdal til Forsvarets forum.

Imidlertid er det et annet Kystvakt-fartøy som ofte er å se i Oslo: Den 47 meter lange KV Nornen er stadig vekk innom Vippetangen, babord for danskebåten.

Les også: Debatt: – Kystvakten er en meget god arbeidsplass

Skipssjef og kapteinløytnant Stig André Salt Svanevik sa i fjor til Forsvarets forum at de blant annet følger med på rekefisket nedover kysten av Østlandet og Sørlandet. KV Nornen har i oppdrag å patruljere fra svenskegrensen ved Skjærhalden helt til Egersund.

– Det er et stort område. Men områdene i nord er enda større, sa skipssjefen.

Kystvaktskipene skal være spesielt godt rigget for slep av andre fartøy. Nornen-klassen er utrustet med HPB (overbygd fartøy for utrykning), med stor aksjonsradius som er godt egnet til søk, redning og andre utrykkingsaksjoner, ifølge Forsvaret.

1. november var KV Nornen i Langesund, mens KV Sortland befant seg på kysten utenfor Stavanger med sørvestlig kurs, ifølge Marine Traffic.