Slik minnes en av de første kvinnelige vernepliktige møtet med Forsvaret

For ti år siden snakket Forsvarets forum med to av de vernepliktige som startet tjenesten i 2015, da allmenn verneplikt trådte i kraft.

Les saken fra 2015 her .

Linn Gravvold var en av disse. Hun var på sesjon i Trondheim i april 2015, og siden hun ikke hadde noen planer for det høsthalvåret, ba hun om å få starte førstegangstjenesten allerede i august. Hun hadde lyst til å reise nordover for å holde på med tunge kjøretøy etter å ha fullført videregående på transport og logistikk.

Det ble ordnet med én gang. Hun fikk plass i Stridstrenbataljonen.

– Jeg stortrives. Samholdet er godt, vi har kjekt befal og trives sammen. Kaserna er gammel, men i OK stand. Den har imidlertid bare to toaletter og fire dusjer. Så det blir kø hver morgen, påpekte Gravvold til Forsvarets forum i 2015.

– Var ikke klare for kvinner

Når hun ser tilbake på den tiden ti år senere kommer hun til konklusjonen at Forsvaret ikke var klar for kvinner da de kom. 

– Bare sånn enkelt. Vi var en fem-seks jenter i KP3, og i KP4 var det ganske mange jenter. Det var to doer og tre dusjer. Du måtte stå opp fem for å rekke å gå på do, sier Gravvold.

Hun gjennomførte førstegangstjenesten sin på Bardufoss. Der var det ikke bare toalettbesøk som ble problematisk. Blant annet var bekledning også et problem.

– Alt sammen var unisex, bortsett fra bh-er og truser, sier Gravvold.

Hun påpeker at hun var en av de heldige.

– Jeg passa i unisex jeg. Jeg er bygd sånn at jeg passa inn i det, men jeg så at det ikke var så lett for de andre kvinnene i tjenesten, sier Gravvold.

Ikke vernepliktig

Gravvold forteller at i stor grad følte hun seg litt utenfor. En av grunnene var at hun ikke ble behandlet som en vernepliktig.

– Jeg fikk beskjed fra befalet flere ganger om at «Det her har du valgt selv», men det hadde jeg jo ikke, sier Gravvold.

Hun tjenestegjorde sammen med flere kvinner som var der frivillig. Hun merket at det var en tydelig forskjell på seg selv og dem.

–Jeg følte meg så utenfor, sier Gravvold.

– Jentene så ikke på meg som en av de heller, fordi jeg ikke hadde «KJEMPELYST» inn i Forsvaret. Jeg ville jo, det var jo ikke det. Men de kommentarene om at det her hadde jeg valgt selv, trakk ned på motivasjonen min, sier hun.

Ville fortsette

Selv om Gravvold kjente på litt utenforskap, ønsket hun allikevel å forsette.

– Jeg hadde lyst til å gjøre noe i Forsvaret og kunne kjempe for landet, sier Gravvold.

Drømmen om en videre karriere i Forsvaret ble kortvarig da hun ødela kneet på en utmarsj.

– Jeg hadde kjempelyst til å forsette, men så ødela jeg kneet mitt og da var det over og ut, sier hun.

Ti år senere håper hun at Forsvaret har endret sine holdninger til kvinner i førstegangstjenesten.

– Jeg håper at de klarer å se på alle som soldater og ikke som kvinner og menn, sier hun.

Les mer

Forsvaret bør legge større vekt på ungdommers ønske om førstegangstjeneste

Derfor har den nye uniformen tatt tid: – Det må vi lære av

Rekordmange kvinner fullførte militærtjeneste i det finske forsvaret