Kunsten å fortelle

Roy Birger Nilsen husker kompisens utsagn under Golfkrigen.

– Svart humor var viktig for å klare seg.

Han forteller om tiden da han tjenestegjorde i et norsk feltsykehus under Golfkrigen fra 1990 til 1991. For Roy Birger Nilsen og medsoldatene var bekmørk og til tider morbid humor et mentalt forsvarsverk.

– Jeg begynte først å fotografere da jeg tok bilder fra et feltsykehus for å dokumentere skader, sier Nilsen.

– Vi var rundt 230 mann i starten. 17 ble sendt hjem etter en kort stund. Flere slet psykisk, sier Nilsen.

«I stillhet» heter bildeserien han har bidratt med under kunstutstillingen Camouflague i sommer. 

​​

Nilsen jobber til daglig som kjøkkensjef, fotograferingen gjør han i tillegg. Likevel har han flere utstillinger bak seg.

– Jeg brøt meg inn i en forlatt fabrikk. Jeg tror det var en tidligere sildeoljefabrikk utenfor Askøy.

– I samtlige av motivene står jeg stilt inn. Jeg prøver å skape en følelse av å stå utenfor – det å være forlatt. Mange veteraner føler seg som skyggepersoner når de kommer hjem, forklarer Nilsen.

Selv ser han ikke på fotografiene som kunst, Nilsen har følt at de er en måte å utrykke og fortelle sin egen og andres historie, om blant annet veteraner som reiser ut i tjeneste for Norge fordi de ikke kjenner seg hjemme.

– Hvis ikke kona hadde vært bekymret for meg, er det ikke sikkert jeg hadde sagt nei til å reise ut på nytt da jeg ble spurt. Forsvaret skulle hatt bedre «screening» av de, som reiser ut gang på gang.

Per Rutledal er drivkraften bak utstillingen Camouflage som viste fram kunst av veteraneri Bergen i sommer. Ifølge Rutledal som er HV-mann i Bjørn West og står bak Norsk veteran-artistprogram er det mange veteraner som skaper kunst, men som ikke deler den med andre.

– Noen føler at det er for personlig, andre sensurer seg selv fordi de føler seg ufrie. Det er en del av «sykdommen» jeg vil til livs, sier Rutledal.

​Han håper å videreføre utstillinger som Camouflague i Bergen og andre prosjekter der veteraner spiller hovedrollen. Å vise fram egen kunst kan skape forståelse og ha en terapeutisk effekt, mener Rutledal.

– Jeg tror det kan skape forståelse for hva det innebærer å tjenestegjøre i konfliktområder. 

– Internasjonalt er veterankunst i ferd med å bli et eget fagfelt.

Sueellen Meidell var bare 18 år da hun startet et fotoprosjekt under tjeneste i Afghanistan.

5000 bilder tok hun mens hun jobbet ved operasjonssenteret ved Kabul flyplass i 2007. Hun fanget dagliglivet til soldater og sivile – men også humoristiske øyeblikksbilder. Erfaringene fra livet som soldat og tiden som veteran har ansporet bildeserien «Memories» og filmen «PTSD». Filmen viser en veteran med posttraumatiske lidelser som sliter med å finne veien tilbake til livet.

– Jeg har dratt virkemidlene i filmen langt. Likevel er det mange av følelsene og situasjonene veteraner kjenner seg igjen i. Makkeren min fikk PTSD som 20-åring.

– Kanskje filmen kan hjelpe pårørende å se noen trekk og varseltegn for når det er i ferd med å gå galt, sier Meidell.

Filmstudier. I dag er hun 28 år og studerer film på Høyskolen Kristiania i Bergen. Hun har ikke gitt helt slipp på det militære livet og er en del av HVs innsatsstyrke Bjørn West. Det er film hun ønsker å jobbe med, men tanken om utenlandsoppdrag er fortsatt tiltrekkende.

– Jeg måtte bli voksen veldig raskt i Afghanistan. 

– Det var litt sårt å bli behandlet som ungen deres av enkelte offiserer. Jeg var egentlig for ung til å reise ut i 2007 – nå er jeg gammel nok. ​