Moralske veivalg

​

Anthony Beevor er i Norge for å promotere sin nyeste bok «Arnhem - kampen for broene 1944». Vi intervjuet ham i 2012 i forbindelse med boka «Den andre verdenskrig».

– Basisen for nesten alle store dramatiske fortellinger er moralske veivalg, sier Beevor.

– I denne sammenheng står annen verdenskrig i en særklasse. Mange som leser bøkene, spør seg selv hvordan de ville reagert dersom de hadde levd under krigen. Ville de samarbeidet med fienden eller blitt medlem av motstandsbevegelsen? Og hadde man i det hele tatt overlevd?

Global. Vi sitter i resepsjonen på Grand sammen med en av verdens fremste krigshistorikere. Som forfatter ble han for alvor kjent etter «Slaget om Stalingrad». Den er oversatt til 18 språk. I høst kom han ut med en murstein av en bok som simpelthen har fått navnet «Den Andre Verdenskrig».

– Hvorfor har du valgt å skrive en bok som omfatter hele krigen?

– Tidligere har jeg konsentrert meg om konkrete slag og hendelser. Men jeg ønsker å vise at dette var en global konflikt. Mange ser på annen verdenskrig som kampen mellom demokrati og diktatur i Europa. Men det blir for enkelt. Den kinesisk-japanske krigen (1937-1945) foregikk parallelt med kampene i Europa og Stillehavet. Men den har fått lite oppmerksomhet til tross for at historikere anslår at rundt 40 millioner kinesere mistet livet. Det er viktig at disse grusomhetene får et ansikt, forteller han.

Beevor er kjent for å veksle mellom ulike perspektiver i bøkene sine. Han hopper lekende lett fra politikere og generaler til soldatene som kjempet ved fronten.

– Jeg skriver den typen bøker som jeg ville satt pris på å lese selv. 

Og det er særlig viktig for meg å vise skjebnen til enkeltmenneskene – både sivile og soldater. Jeg tror kanskje dette er en av grunnene til at bøkene mine har blitt så populære, sier han.

Kavalerioffiser. I sin siste bok starter han med historien til Kyoungjong Yang. En soldat med asiatisk utseende som ble tatt til fange av amerikanerne under invasjonen av Normandie. Det viste seg at han var fra Korea, men ble tvangsrekruttert inn i den japanske hæren i 1938. Deretter kjempet han både for den røde hær og tyskerne før han ble tatt til fange ved Utah Beach i 1944.

– Jeg synes denne historien viser to viktige ting. Nemlig krigens globale karakter og at enkeltmennesker sjelden hadde kontroll over sin egen skjebne, sier Bevoor.

For hans egen del kom interessen for militærhistorie tidlig. Faren var oberst under krigen med ansvar for Special Operations Executives operasjoner i Italia. Selv er han utdannet ved krigsskolen Sandhurst og tjenestegjorde senere som kavalerioffiser.

– På hvilken måte har din militære bakgrunn påvirket forfatterskapet?

– Egentlig i liten grad. Men som offiser har jeg fått forståelsen for at en militæravdeling ikke alltid er en kald og kalkulerende organisme. Den består av mennesker av kjøtt og blod som også styres av følelser.

Stort marked. Selv etter ni bøker med Annen verdenskrig som bakteppe, har den energiske 66- åringen ingen planer om å gi seg. Det neste prosjektet blir en bok om Ardenner-offensiven. Deretter gir han seg i kast med en biografi om Napoleon. 

– Blir du aldri lei av å skrive om krig?

– Slett ikke. Men jeg er overrasket over at det fortsatt finnes et stort marked for disse bøkene. For en stund tilbake var jeg på en fest sammen med flere kjente britiske historikere. Litt ut på kvelden kom en av dem bort til meg etter å ha fått litt alkohol innabords. Han ville takke meg på vegne av alle krigshistorikere. Etter suksessen med boka om Stalingrad har forlagene vært svært generøse med penger til forfattere som skriver om krigen, sier Beevor og smiler.

– Jeg svarte at det var hyggelig å være til hjelp.