Krigsbyen Narvik

​Minst 1400 skytestillinger og dekningsrom er registrert i Narvik kommune de siste årene. Det er Narvik krigsmuseum som har stått for registreringen. Og hver sommer arrangerer de guidede turer i området, i tillegg til at løyper er merket i terrenget.

– Det gjenstår særlig å registrere stillinger sør for byen. Vi har jobbet med dette i 15 år og blir kanskje aldri ferdig. Vi håper å kunne tilby publikum ei kartrute de kan følge på egen hånd, gjerne ved bruk av QR-koder og GPS, sier museumsleder Ulf Eirik Torgersen ved Narviks krigsmuseum.

Vi har jobbet med dette i 15 år og blir kanskje aldri ferdig

Bunkerser og hytter. Bjørnfjell ligger bare et steinkast fra svenskegrensa. Her er rester etter noen stillinger fra 1905, fra første og fra andre verdenskrig. Flere av stillingene ligger nær hyttebebyggelsen i det populære utfartsområdet – de er ikke fredet.

Jan Rognmo kjenner området ut og inn, etter å ha jobbet med temaet og etter å ha hatt hytte i samme område. Forrige lørdag guidet han rundt 40 personer. Dette var årets siste tur.

– Her er stillinger nesten overalt. I tillegg er det mange minner fra byggingen av malmbanen mellom Kiruna og Narvik. For eksempel så var Solheimsbrakka – hovedkvarteret for banebyggingen – også hovedkvarter for den tyske general Eduard Dietl da hans styrker måtte trekke seg ut av Narvik og opp mot svenskegrensen våren 1940, sier Rognmo.

– Det tyske krigsmaskineriet led sine første tap i Ofoten. Men her oppe på selve platået mot grensen var det relativt få krigshandlinger, de skjedde litt lenger nord og vestover mot Narvik, forteller Rognmo.

Nordmenn døde. Seks norske soldater falt imidlertid i Bjørnfjellområdet våren 1940, og et par nordmenn slapp med skrekken og hull i lua. For de norske soldatene hadde ikke hjelm. Dramatisk var det også da tyske fallskjermsoldater ankom, ett av flyene ble skutt ned inne på svensk side.

– Det var 4500 tyske soldater her oppe etter at de hadde tapt Elvegårdsmoen 13. mai 1940. De hadde egen kino, fryseri, mange brakker og et eget vakttårn for å sjekke at det ikke lå rømlinger i malmvognene. Et tysk transittlager ble bygd i Luleå. Svenskene tjente mye på transitten under andre verdenskrig, og i minst ett tilfelle ble en kanon sendt gjennom Sverige som brumateriell, påpeker Rognmo.

Fra vest til øst. Mange av de enkle stillingene fra 1905 og 1914 ble utbedret og gjenbrukt i 1940, men mitraljøsene og kanonene ble rettet vestover da tyskerne måtte forsvare seg mot de norske avdelingene. Det er litt spesielt at området har militær historie fra tre epoker. Men verken i forbindelse med unionsoppløsningen eller første verdenskrig ble det løsnet skudd på Bjørnfjell, annet enn som trening.

– Vi finner minst 30 stillinger på Bjørnfjell bygget i 1904-05. Da var vi redde for at svenskene skulle invadere Norge. Skolekompaniet fra Harstad og Landvernkompani 16 lå der oppe samt at det ble gjort klar avdelinger på Vestlandet som skulle forsterke området. Bjørnfjell inngikk deretter i en demobilisert sone mot Sverige som endte i en nedrustningsavtale i 1921. Etter demobiliseringen i juni 1940 trappet tyskerne ned aktiviteten på Bjørnfjell til rundt tusen fanger og grensesoldater, men fra høsten 1943 begynte tyskerne å reetablere stillingene med tanke på en invasjon av Sverige, altså med kanonene pekende østover igjen, forteller Torgersen. 

Vi finner minst 30 stillinger på Bjørnfjell bygget i 1904-05. Da var vi redde for at svenskene skulle invadere Norge

Underminert jernbane. Opp i alt dette befinner Malmbanen (Ofotbanen) mellom Narvik og Kiruna seg. På norsk side ble Nordalsbrua bygd med formål å kunne sprenges dersom situasjonen krevde det. Men malmtransporten til Narvik gikk nærmest ufortrødent. Også noen veteraner fra internasjonale operasjoner var med på vandringa lørdag. En av dem Jostein Pedersen, som var i første Unifil-kontingent og har jobbet fem år i Forsvaret:

– Det er jo litt overraskende at vi finner stillinger fra tre tidsperioder. I vår NVIO-avdeling har vi hatt foredrag om det som skjedde her oppe. Veldig interessant, sier han.

Han støttes av Per Gunnar Mørk:

– Jeg viste jo en god del og har kjørt forbi mange ganger på E10, men har ikke gått ut i terrenget før. En kjempefin tur.

Kong Olavs vei – E10 over Bjørnfjell – ble for øvrig åpnet på 80-tallet.