Fire av ti er bekymret for krig i Norden

På spørsmålet «Hvor bekymret er du for krig i Norden?» svarer 38 prosent at de er «svært» eller «ganske» bekymret.

61 prosent svarer at de er «lite» eller «ikke bekymret i det hele tatt».

Kun én prosent svarer «vet ikke».

Meningsmålingen ble gjennomført for Forsvarets forum av Kantar Media 21. til 29. januar 2026. Totalt antall intervjuede er 1021 personer.

Kvinner mer bekymret enn menn

Kvinner er mest bekymret for krig i Norden. 49 prosent svarer at de er svært eller ganske bekymret. For menn er det tallet 27 prosent.

For ett år siden gjorde Forsvarets forum en tilsvarende undersøkelse, der svarte 35 prosent at de var redde for krig i Norge.

I august i fjor gjorde YouGov en undersøkelse for fredsforskningsinstituttet Prio, der 59 prosent av de spurte mener at en ny, væpnet konflikt i Europa er sannsynlig i løpet av det neste tiåret. Det var opp fra 55 prosent året før.

Spørreundersøkelsene spør om henholdsvis Norden, Norge og Europa. Ifølge Magnus Håkenstad, ved Institutt for forsvarsstudier er det ikke urimelig å oppfatte en ny krig i Europa som mer sannsynlig enn krig i Norden spesifikt.

– Når det er sagt, er det vanskelig å se for seg at et russisk angrep på ett eller flere Nato-land, for eksempel i Baltikum, ikke vil føre til krigstilstand og krigshandlinger også i Norden. Så mye kommer an på hvordan respondentene oppfatter «krig» og for så vidt også «Norden», sier Håkenstad.

Krigsfrykt

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 markerte en ny virkelighet, der nordmenn i større grad enn tidligere har forholdt seg til at krig er en reell faktor i Europa.

USAs president Donald Trump har i flere runder truet med at USA kun vil forsvare Nato-medlemsland som bruker enn viss prosentandel av brutto nasjonalprodukt på forsvar.

Det har også bidratt til en omfattende militære opprustning i Norge og Europa, samt medieoppmerksomhet om dette.

Mens Norges forsvarsbudsjetter frem til 2020 var godt under 100 milliarder kroner i året, har forsvarsbudsjettene de siste årene økt med milliarder per år og ligger an til fortsatt økning frem mot 2036.

– Den opprustningen det er snakk om, både i Norge og Europa, dreier seg både om å ta inn flere tiår med forsømmelser og å erstatte amerikanske bidrag. Det er det svært langt igjen. Det er ikke slik at den nettopp påbegynte oppbygningen av det norske forsvaret vil gi et overdimensjonert forsvar, sier Håkenstad, som legger til:

– Dersom alt går etter planen, vil vi om ti år ha det Forsvaret vi helst burde hatt i går, et forsvar som i antall vil være om lag en tredjedel av det vi hadde i 1990.

LES OGSÅ:

Grønland

Én av to mener Norge bør sende soldater til Grønland

Svalbard

Økt frykt for annektering av Svalbard

MENINGSMÅling

Over halvparten mener Forsvaret får for lite