Nyheter
Serbia nører opp under konflikten i Kosovo
Situasjonen i Kosovo er spent, og Serbia rasler med sablene. Den siste krisen ble utløst da den etnisk serbiske politimannen Dejan Pantic ble pågrepet.
I protest mot arrestasjonen av Pantic har etniske serbere de siste ukene opprettet veisperringer i de serbiskdominerte områdene nord i Kosovo og stengt flere grenseoverganger til Serbia.
Pristina-regjeringens beslutning om å erstatte bilskilt utstedt i Serbia med skilt fra Kosovo har også satt sinnene i kok. Serbiske folkevalgte har trukket seg fra nasjonalforsamlingen, og lokalvalget som skulle vært holdt 18. desember, ble avlyst.
Onsdag stengte myndighetene i Kosovo den største grensepasseringen til Serbia etter at serbiske demonstranter blokkerte den på sin side.
Les også: Terje Strat får medalje for psykisk skade i Kosovo.
Høyeste beredskap
Serbias president Aleksandar Vuic har fyrt opp under konflikten gjennom sine uttalelser.
Vucic hevder myndighetene i Kosovo planlegger å fjerne veisperringene med makt og har satt serbiske styrker i høyeste beredskap for å beskytte serberne i den tidligere provinsen.
Tirsdag besøkte han byen Raska nær grensa til Kosovo og den demilitariserte sonen som overvåkes og kontrolleres av de nærmere 4.000 soldatene i Natos fredsbevarende KFOR-styrke.
Sammen med ham var også den serbiske patriarken Porfirije, som dagen før ble nektet adgang til Kosovo der han skulle besøke en serbisk kirke i forkant av de ortodokse kristnes julefeiring 7. januar.
Husarrest
Tilsynelatende i et forsøk på å dempe spenningen ble den serbiske politimannen Dejan Pantic onsdag overført til husarrest, opplyser forsvareren Ljubomir Pantovic. Pantic ble siktet for «terrorisme» og fengslet etter angivelig å ha angrepet en annen politimann
– Politiet må nå overføre Pantic til den adressen der han bor i den serbiskdominerte delen av Kosovo, sier Pantovic.
Kosovos statsminister Albin Kurti er kritisk til beslutningen, som ble fattet av en høyere domstol.
– Jeg lurer på hvem som har bedt en dommer om å plassere en terroranklaget i husarrest, sa Kurti på en pressekonferanse onsdag.
Anklager Russland
Kosovos innenriksminister Xhelal Svecla hevder at Serbia, under innflytelse fra Russland, har som mål å destabilisere Kosovo. Det avviser regjeringen i Beograd, som hevder at de kun forsøker å beskytte den serbiske minoriteten der.
En talsmann for Russlands president Vladimir Putin tilbakeviser også anklagen og sier at det er fullstendig feil å lete etter noen form for destruktiv russisk innflytelse i dette området.
Les også: I februar var det 20 år siden rettssaken mot Slobodan Milosevic.
Uakseptabel retorikk
Både USA, EU og Tyskland advarer Serbia mot å trappe opp konflikten.
– Vi ber alle om å vise maksimal tilbakeholdenhet, om straks å iverksette tiltak for å trappe ned situasjonen og å avstå fra provokasjoner og trusler, heter det i en felles uttalelse fra USA og EU.
– Den nasjonalistiske retorikken vi har hørt fra Serbia de siste ukene, er helt uakseptabel, sier en talsmann for tysk UD.
– Det økte militære nærværet nær Serbias grense til Kosovo sender helt feil signal, sier Christofer Burger.
Tidligere provins
Situasjonen i Kosovo har vært spent siden Nato i 1999 drev serbiske styrker ut av den serbiske provinsen. Det skjedde ifølge ledende folkerettseksperter i strid med FN-pakten.
Kosovo har siden erklært seg uavhengig, men løsrivelsen anerkjennes verken av Serbia eller rundt 90 andre land, blant dem Russland, Kina, India, Sør-Afrika og Brasil.
Vestlige forsøk på å få i stand en avtale mellom Serbia og Kosovo har ikke lykkes.
Serbia har bedt KFOR om å stasjonere opptil 1.000 soldater i de etnisk serbiske områdene nord i Kosovo, for å beskytte innbyggerne der fra påstått trakassering fra etniske albanere, som utgjør flertallet i Kosovo. KFOR har ikke etterkommet dette.
Det er rundt 120.000 etniske serbere blant Kosovos 1,8 millioner innbyggere.
