De moderne regentene

Kong Harald og dronning Sonjas moderne tilnærming til det rojale liv startet allerede da de ble kjærester. Sonja Haraldsen hadde vokst opp på Oslos beste vestkant og kom fra en velstående familie. 

Likevel: hun var borgerlig, og tradisjonen sa at tronarvingen skulle gifte seg med en annen kongelig.

– Kong Olav var oppdratt av konservative foreldre, og han var veldig konservativ selv. Kong Olav giftet seg med sitt eget søskenbarn, sier journalist og forfatter Kristin Storrusten.

Storrusten har skrevet boken «Konge! – historien om Harald og kongehuset vårt».

Kronprins Harald møtte stor motstand da han ville forlove seg med Sonja.

Motstanden kom ikke bare fra hans far, men også fra regjeringen, Stortinget og deler av befolkningen.

Ni års ventetid

Dronning Sonja har selv beskrevet hvordan hun opplevde tiden da hun var kjæreste med kronprinsen, uten at de fikk lov til å forlove seg.

I et intervju med VGs Shazia Majid i mars 2023, sier dronningen:

– Det var akkurat det, at du følte deg uønsket. Du skulle helst ikke vært her. Og den stemningen, den kjenner man, ikke sant? Og det var ingen god følelse.

Det tok ni år før kong Olav ga sin sønn tillatelse til å fri til sin utvalgte. Den 28. august 1968 giftet de seg i Oslo Domkirke.

 – De satte en standard

Storrusten forteller at kronprins Harald og kong Olav aldri snakket sammen på en fortrolig måte om Haralds sterke ønske om å gifte seg med Sonja.

– Harald og Sonja bestemte seg tidlig for at deres barn skulle slippe å møte den motstanden i kjærligheten som de selv hadde møtt.

De var blitt konge og dronning da kronprins Haakon og prinsesse Märtha Louise møtte sine utvalgte. Kontrasten ble stor, påpeker Storrusten, da Mette-Marit Tjessem Høiby, en alenemor, og Ari Behn, en frittalende kunstner ble tatt imot av kongefamilien med åpne armer.

– De satte en standard. «Disse tar vi imot, og vi respekterer våre barns valg», sier Storrusten.

Kongehusets oppgave er ikke å lede an i fremskrittet, understreker Storrusten. Et kongepar skal ikke stå på barrikadene og skrike høyest, men fronte det de står for på mer subtile måter. 

Det mener hun at kong Harald og dronning Sonja fikk til.

– Kongefamilien kan ikke være de mest revolusjonære i et samfunn, men de skal heller ikke være bakstreverske. De skal ligge midt i feltet. De har hatt en perfekt fingerspissfølelse.

Som eksempel trekker hun fram talen som kong Harald holdt under hagefesten i Dronningparken i 2016. Særlig denne delen ble i etterkant hyllet og vakte oppsikt internasjonalt:

«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og ingenting».

– Religionsfrihet og frihet til å elske den man vil, var allment akseptert i Norge i 2016. Men han formulerte det på en god måte, og med hans popularitet og tyngde sa han noe som fikk betydning for mange, sier Storrusten.

Nevnte ikke seg selv

Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen er historiker og kongehusekspert i TV 2. Også han trekker fram den samme talen som et høydepunkt i kong Haralds virke som en moderne og inkluderende konge.

– Det var oppsiktsvekkende, ettersom monarkiet jo er kjent for å verne om det tradisjonelle og konservative. Monarkiet er jo på mange måter konservatismens høyborg. Du ser veldig fremover med en sånn tale.

Han mener det er interessant at den eneste kong Harald ikke nevner i talen, er ham selv.

– Det du sitter igjen med er at fellesnevneren for alle nordmenn, som tror på Gud, Allah, Altet eller ingenting, er at kongen deres er kong Harald. Han er ikke bare kongen av Norge, men nordmennenes konge.

Ga beklagelse

Kong Harald bemerket seg også, mener kongehuseksperten, med å rette opp i fortidens feil.

– Når man tenker på kong Olav, så er det militæret, uniformen og Forsvaret som kommer opp. Kong Harald fortsatte jo i det samme sporet etter sin tronbestigelse, og det han blant annet gjorde, var enda bedre å hegne om hvem som var krigsveteraner, sier Schulsrud-Hansen.

I 1992, året etter at han hadde overtatt tronen etter sin avdøde far, holdt kong Harald tale og la ned krans ved partisanbautaen i Kiberg i Finnmark, og beklaget behandlingen partisanene hadde fått av norske myndigheter.

– Partisanene var folk som var trent opp av Russland, av kommunistene. De slåss mot nazistene, men ble støtt ut etter krigen, da de ble sett på som sovjetvennlige, sier Schulsrud-Hansen.

Likestilt kongepar

Han mener at det noe av det viktigste kong Harald og dronning Sonja har fått til, er en større form for åpenhet i samfunnet.

– Det går igjen i hele regjeringstiden til kong Harald at kongeparet prøver å hegne om flest mulig.

Han retter seg selv, og understreker at siden kong Harald overtok tronen i 1991, har det ikke bare vært hans regjeringstid – det har vært deres regjeringstid.

Kongeparet har fremstått som et likestilt team, mener han, der dronning Sonja har hatt en tydelig rolle ved siden av sin ektemann, aldri i skyggen av ham. En klar kontrast til hvordan Kongehuset ble styrt i generasjonene før dem.

– Det ble jo en stor endring i Kongehuset etter at kong Olav gikk bort, ettersom det ikke hadde vært noen dronning i Norge siden 1938, da dronning Maud gikk bort, sier Schulsrud-Hansen.

– Dronning Sonja måtte skape en helt ny dronningrolle. Hun kunne ikke gå rett inn i samme rolle som dronning Maud hadde i 1938, for den gang var det en helt annen verden enn i 1991.

 – Sonja var ikke ønsket

Men Sonjas kvinnekamp startet lenge før hun ble dronning.

– Sonja har selv beskrevet miljøet rundt kongen som et ekstremt mannsmiljø hvor det ikke var damer. Det var militær orden, for å si det sånn. Det var et regime som var maskulint og militært, skal man tro beskrivelsene til Sonja.

Det sier instituttleder og professor ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug.

– Det var strengt, og en kvinne fra borgerskapet utfordret selve monarkiet. Sonja var ikke ønsket, og det var ikke bare kong Olav som var imot – også fra politisk hold ble dette oppfattet som problematisk.

– Således er det ingen tvil om at Sonjas inntreden over tid har endret kongehuset. Reglene, normene og verdiene – om man kan bruke slike uttrykk – ble endret, det har gitt oss et mye mer åpent og inkluderende kongehus enn hva man kanskje ellers kunne ha sett for seg, sier Haug.

Så er det selvsagt alltid en diskusjon, mener han, om hva som endrer hva.

– Det norske samfunnet har endret seg mye siden Harald fikk sin Sonja, og det er naturlig å tenke seg at kongehuset følger samfunnsutviklingen, sier Karl Erik Haug.

– Men det er heller ingen tvil om at kongehuset ved flere tilfeller nettopp har understreket og forsterket verdien av for eksempel inkludering og mangfold, i tider hvor slike saker har preget samfunnsdebatten. Og man kan ikke underslå symbolverdien som ligger i det. 

Utradisjonell dronning

Mens samfunnet utenfor beveget seg i en mer og mer likestilt retning, var det ikke gitt at den samme endringen ville skje på Slottet.

Det mener professor ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo, Eirinn Larsen.

– De dørene som kvinner i Norge åpnet i løpet av 1970-tallet, klarte dronningen å åpne også inne i kongehuset. Hun brakte med seg sin tid inn i det rojale, sier Larsen.

Forventningene til kronprinsessen var i utgangspunktet ganske forskjellige fra dem som kronprinsen skulle leve opp til.

– Hennes offisielle oppgave var å føde nye tronarvinger, slik at monarkiet kunne føres videre. Sonja kunne vært en tradisjonell dame, som var fornøyd med primært å ha en rolle som mor og ektefelle. Men hun var ikke det, sier Larsen.

– Dronning Sonja har gjort ganske mye forskjellig og utradisjonelt. Hun har drevet med friluftsliv, som i tidligere tider ble regnet som mannens domene, og så har hun drevet med kunst, som kanskje er det som har gitt henne mest autonomi og oppmerksomhet som egen person, sier Larsen.

Moderniserte kongehuset

At kronprinsesse Sonja ikke fant seg i kun å ha en stilltiende tilstedeværelse i kongehuset, var symbolsk viktig, mener Kristin Skogen Lund som har vært konsernsjef i Schibsted og tidligere administrerende direktør i NHO.

– Og det var en krevende kamp hun kjempet, mot noe av det mest konservative som var, sier Skogen Lund.

– Hun kom inn i en veldig symboltung og tradisjonell institusjon, og har vært helt sentral i å myke opp og modernisere den institusjonen.

Hun trekker også fram hvordan kronprins Harald støttet Sonja i hennes kamp for en mer fremtredende rolle i kongefamilien.

– Han var en veldig mye mer moderne mann enn sin far, sier Skogen Lund.

Dronningen har militær grad

Dronning Sonja er den første kvinnen i kongefamilien med militær grad. Hun har befalskurs, er brigader i Hæren og er oberst. Til VG i 2023 snakket dronningen selv om hvordan kvinner i Forsvaret hadde et svært dårlig utgangspunkt på 70- og 80-tallet.

– Hun ble oberst på et tidspunkt hvor det var uvanlig med kvinner i Forsvaret, sier Kristin Skogen Lund, som forteller at hennes egen mor gikk sjefskurset på Forsvarets høgskole samtidig som dronning Sonja.

– Dronningen ga Forsvaret en femininitet. Ifølge min mor stilte hun kjempegodt forberedt og var genuint interessert. Dronning Sonja viste at det var ingen grunn til at Forsvaret skulle være forbeholdt kun menn.

Alle var menn

I forfatter Alf van der Hagens bok «Sonja – Samtaler med dronningen», forteller dronning Sonja selv om det mannsdominerte miljøet på Slottet:

«Og svigerfar var omgitt av bare militære. Helt merkelig. Og veldig synd for ham, egentlig. Det var én kvinne, en engelsk dame som var sekretær, hun var den eneste, ellers var alle menn.»

I boken sier hun også at det var i et likestillingsperspektiv at hun engasjerte seg i militæret.

«Det var derfor jeg gjorde det, for å hjelpe kvinnene, det er klart.»

Skogen Lund mener også at kong Harald og dronning Sonja har hatt en viktig rolle i å øke bevisstheten og toleransen i samfunnet for minoritetsgrupper.

– Dronning Sonja var jo for eksempel tidlig opptatt av innvandrerkvinners kår. Gjennom hva de velger å gjøre – og hvordan de gjør det – sender kongefamilien ut signaler uten at de behøver å si noe som helst, sier Kristin Skogen Lund.

At dronningen, i likhet med kongen, var utdannet militært, var viktig for å få til en likestilling innad i hoffet, mener kongehusekspert Ole Jørgen Schulsrud-Hansen.

– Det var ikke en så kvinnevennlig institusjon. Dronningen måtte jobbe mer for å få respekt da hun giftet seg med kronprinsen, og alltid jobbe for å beholde den respekten. Om det er én ting hun har gjort, er det å gjøre seg fortjent til den respekten hun i dag får fra folket. Se for eksempel bare på hva hun har gjort for kunst- og kulturmiljøet her i landet.

Også for likestillingen innad i Forsvaret, mener han at dronningens engasjement har vært viktig.

– Det har nok bidratt til at det har blitt like naturlig for en 19 år gammel jente å søke seg inn i Forsvaret, som det er for en 19 år gammel gutt.

Humorist

Flere husker kanskje intervjuet kongeparet gjorde med Nadia Hasnaoui og NRK i forbindelse med programmet «Året med kongefamilien» i 2015. 

Der antydet kong Harald at den norske oljeplattformen «Troll» var oppkalt etter dronning Sonja, til stor latter fra både kongeparet selv og Hasnaoui. Kongen er kjent for sin relativt uformelle humor.

– Kong Olav kunne spøke han også, men på en litt annen måte. Med kong Olav hadde vi en litt mer «engelsk» konge på den norske tronen, og det har nok vært mer strikt og konservativt enn det er i dag, sier Schulsrud-Hansen.

– Men selv om kong Harald var en humorist og brukte humor som virkemiddel, så var han en seriøs monark. Han tullet ikke når det ikke passet seg.

Dronning Sonja har heller ikke vært fremmed for å ty til en artighet i ny og ne, understreker Schulsrud-Hansen. Han nevner den gangen hun skulle kaste glans over kunstsenteret «K.U.K – Kjøpmannsgata Ung Kunst» i Trondheim.

– Da spøkte hun med at det var litt vanskelig for en eldre dame å uttale forkortelsen rett fram, ler Schulsrud-Hansen.

Svenskenes kong Carl Gustaf er også kjent som en moromann, poengterer kongehuseksperten. Og også britenes nykronede kong Charles.

– Kong Charles er også en humorist, mer enn det hans mor, dronning Elisabeth, var. Vi husker jo episoden der han hisser seg opp over en fyllepenn som lekker blekk. Ved en senere anledning var det en kvinne som ga ham en vanlig penn, og da lo han godt. Der har nok kong Harald gått foran som et eksempel.

Det hadde ikke gått å ha en norsk konge som ikke var folkekonge, mener Schulsrud-Hansen.

– Landet vårt er så veldig folkelig. Vi har ikke hatt noen adel. Det har vært menigmann – og så har det vært kongen.

Les også

kongehuset

I kongens sykefravær er han Norges øverste krigsherre

kongehuset

Kronprinsen som var en av gjengen

Kongefamilien

Første forsvarsmøte – lot seg imponere av datteren