Torsdag samles utenriksministrene i Nato til høytidelig feiring i Washington, på dagen 70 år etter at Atlanterhavspakten ble undertegnet.
Alle de vanlige rettene står på menyen for møtet: avskrekking mot Russland, kamp mot terror, operasjonene i Irak og Afghanistan, cyberforsvar, hybride trusler og alliertes forsvarsbudsjetter.
Men etter det NTB kjenner til, er det også ventet at ministrene vil få noe nytt å tygge på: Kina.
Nest størst
Status i dag er at Nato ikke har noen Kina-politikk.
Men ved Natos hovedkvarter diskuteres spørsmålet mer og mer.
– Kina er en voksende makt, en stor økonomi og investerer betydelig i militære kapasiteter. Og Kina kommer nærmere Europa, sier NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til norsk presse i Washington.
Han mener NATO må ta konsekvensene av at Kina blir sterkere. Men uten å overdrive.
– Vi ønsker ikke å øke spenningene eller skape nye fiendebilder.
Militært sett er bildet blandet. Kina er en betydelig atommakt og har verdens nest største forsvarsbudsjetter. Men Kina oppfattes ikke som noen direkte trussel mot Nato. USAs forsvarsbudsjetter er fire ganger så store, og kinesernes evne til å gjennomføre militære ekspedisjoner er begrenset, ifølge tankesmia IISS.
Den mest umiddelbare bekymringen er økende spenning i Sør-Kinahavet, der Kina har rustet kraftig opp de siste årene. Men dette ligger i utgangspunktet utenfor Natos nedslagsfelt.
5G
I stedet er det Kinas økonomiske og teknologiske makt som får oppmerksomhet.
Nato har allerede satt i gang en utredning for å vurdere hvilke farer allierte står overfor når framtidas 5G-nett skal bygges ut. Frykten er spesielt at bruk av utstyr fra kinesiske Huawei skal bli en bakdør for kinesisk spionasje i vestlige land.
Det kan sette både personopplysninger og forretningshemmeligheter i fare, lyder advarselen.
I tillegg, påpekes det, vil også militære være avhengig av 5G-nettet.
Investeringer
En annen bekymring er Kinas omfattende investeringer i utenlandsk infrastruktur som havner, jernbaner og veier.
Bekymringen er at kinesiske investeringer og oppkjøp skal gi Kina så stor økonomisk og politisk makt at det til slutt undergraver alliertes evne til å stå opp mot Kina når det trengs.
Samtidig kan fattigere land risikere å bli fanget i en alvorlig gjeldsfelle ved å takke ja til kinesiske tilbud om store lån.
Amerikansk press
Innad i NATO er det framfor alt USA som har vært pådriveren bak Kina-diskusjonen.
USA har lenge sett på Kina som sin største rival i framtida, og de to landene har også viklet seg inn i en alvorlig handelskonflikt.
Blant europeiske allierte fins det derimot et spektrum av synspunkter. Mens noen er nokså åpne for kinesiske investeringer i Europa, er andre betydelig mer skeptiske. Slik sett, påpekes det på diplomathold, er diskusjonen om Kina bemerkelsesverdig lik diskusjonen om Russland.
Samtidig opplever flere allierte betydelig diplomatisk press fra USA, spesielt i diskusjonene om Huawei.
Det har skapt irritasjon på europeisk side, der mindre allierte opplever at de fanges i kryssilden i den politiske og økonomiske rivaliseringen mellom stormaktene.
(©NTB)
