Nyheter:
Julekalender dag 11: Nato-blikket
Under øvelse ACE har Natos flyvende radarsystem fullstendig oversikt.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum (juli/august 2015). Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvarets forums Julekalender 2019.
Om bord på Boeing 707 sender de oversiktsbilde i sanntid. På rad og rekke står flere
arbeidsstasjoner der et internasjonalt mannskap
på rundt 20 forer blant annet kampfly med
informasjon.
– Det fungerer helt utmerket.
Vi har lært å respektere og
forstå hverandre på tross av at vi
kommer fra mange ulike land.
Det sier Fernando Villegas.
Spanjolen har en svært viktig
rolle om bord maskinen som på
mange måter er Natos skarpeste øyne og kampflyenes beste venn.
AWACS (Airborne Warning
and Control System) er et radarsystem som kan
overvåke samt drive elektronisk krigføring i
Natos tjeneste. Villegas er «tactical director» og
ansvarlig for at informasjonen den svære «disken» på flyskorget innhenter, blir behandlet og
videreformidlet i sanntid.
Skarpe øyne
– Uten oss og den informasjonen
vi samler inn, mister for eksempel kampfly
mye av oversikten.
– Vi kan overvåke land, sjø og luft, sier
Villegas.
Under øvelse ACE (Arctic Challenge Exercise) har det internasjonale mannskapet
fra flere Nato-land samøvet og trent. Mens
kampfly har tatt av fra Bodø, lettet to Boeing
707-fly Ørland hovedflystasjon hver dag under
øvelsen.
Med over 400 kilometer i overvåkningsradius behøver ikke flyet være tett på
øvingsområdet.
– Vi verken skal eller må operere i en fiendtlig miljø. Under øvelsen har vi hatt kontroll på
rødt og blått luftrom, forteller Villegas om de
to «stridende» partene under ACE.
– Hensikten har vært å gi partene mulighet
til å styre «kampene» bedre basert på korrekt
informasjon.
Lenge i lufta
Under ACE har det vært to E-3A
som Boeing-maskinen også kalles, på vingene i
opp til fem–seks timer.
Det er langt kortere enn skarpere oppdrag
over blant annet rumensk og polsk luftrom.
I takt med den spente situasjonen mellom
Nato og Russland er det oppdrag i Øst-Europa
som opptar mye av de daglige oppdragene til
AWACS-kapasiteten.
– Vi kan fly opp til 16–18 timer. Da er det
også tanking i luften slik at vi kan holde oss
oppe, forteller Michael Gerber fra Tyskland.
Gerber sitter i cockpit ved siden av sin norske
kollega. Ronny Aanonli fløy tidligere Orion fra
Andøya. Nå har han byttet spakene i det maritime patruljeflyet til fordel for en mer komfortabel om enn roligere tilværelse i Boeing 707.
– Helt klart. Det skjer mindre om bord her
enn da jeg fløy Orion, sier den norske piloten.
– Likevel er det gøy når vi tanker i lufta,
skyter Gerber inn som har vært i tjeneste for
AWACS siden 1983.