Denne saken ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum (nr. 10 i 2014). Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvarets forums Julekalender 2019.
Pass opp! Golf spilles fra høyre!
Fareskiltet står der, men det er ingen køller eller golfballer i sikte. Da er det mer slagkraft i de to britiske stridsvognene og F-35 flyet som er plassert midt mellom to hull.
Nato-toppmøtet på golfhotellet Celtic Manor utenfor Newport i Wales er i ferd med å starte.
Statsledere fra 28 medlemsland og en rekke partnerland kommer, til sammen teller de nærmere 100 statsråder.
Nato-toppmøter er «big business». 10 000 politifolk er hentet inn fra hele Storbritannia for å sørge for sikkerhet, og halvannet døgn med Nato-prat skal koste en halv milliard kroner.
Men dette møtet blir viktig, det sier i alle fall alle som deltar. Også statsminister Erna Solberg:
– Dette er en av de viktigste konferansene i nyere tid, sier hun.
– Vi har betydelig mer urolige omgivelser i dag enn for noen år siden.
Urolig verden
Tre norske statsråder har pressemøte rett ovenfor stridsvognene. For det er ikke mer enn et år siden det ble diskutert om det i det hele tatt var noen grunn til å ha et nytt Nato-toppmøte, forteller utenriksminister Børge Brende. Nato er på vei ut av Afghanistan – hva skulle man snakke
om nå? Siden den gang har den islamske stat tatt over deler av Syria og Irak som grenser til Nato-landet Tyrkia. Og demonstrasjoner førte til kamper i Ukraina, så annekterte Russland Krim-halvøya. Nå kriges det i Øst-Ukraina.
– Det er første gang siden annen verdenskrig at et europeisk land invaderer et annet, sier Brende.
– Russlands brudd er uakseptabelt, sier Solberg.
– Sikkerhetsbildet er varig endret, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
– Vi må vise landene i øst at de har Nato i ryggen, at vi er til å stole på. Det har Norge allerede gjort, og det skal vi fortsette med, sier hun.
Hva skal Norge gjøre? Telemark bataljon drar på øvelse i Latvia. Norske fartøy er del av Nato-styrke i Østersjøen – for andre halvåret på rad. Og i Ukraina vil Norge overta ansvaret for et Nato-fond som driver med omskolering av tidligere offiserer, forteller Søreide.
I tillegg kommer de nye styrkebidragene, de skal det signeres avtaler om i Wales. Norge blir del av britisk-ledede JEF – Joint Expeditionary Force. I tillegg: RAP, Readiness Action Plan – en hurtig- variant av det som i dag er Nato Response Force. Mål: å avskrekke. Med andre ord det samme som Nato drev med under den kalde krigen. Også den gang var det Russland de fleste snakket om. Men hvorfor trenger man nye styrker?
– Det er en erkjennelse av at det vi har i dag, ikke er raskt nok, sier Erna Solberg.
Gjør Nato nok?
De norske statsrådene haster videre for å treffe generalsekretær Anders Fogh-Rasmussen og kolleger. De skal ha bilaterale samtaler med blant annet Polen og Australia og delta på et Nato-møte om Afghanistan. Nato er på vei ut derfra, den største koalisjonsstyrken i nyere historie er snart over – mer enn en firedel av verdens nasjoner har bidratt. Men først drar utenriksminister Børge Brende til et nabo- arrangement for unge ledere fra hele verden.
Også der handler det mest om Midtøsten og Russland.
– Gjør Nato for lite i Ukraina? Jeg leste en kommentar om det i New York Times, forteller Brende.
– Jeg er ikke enig. Vi har vært tydelige. Ukraina er et partnerland, ikke et medlemsland. Da gjelder ikke artikkel fem. Men vi har bidratt med sanksjoner som har lammet russisk økonomi. Vi har gitt politisk støtte til Petro Porosjenko. Og vi må være realistiske: Det må komme en politisk løsning på situasjonen i Øst-Ukraina.
Georgia-krisen
– Det som har skjedd i Ukraina, har også vært vondt for oss, sier Irakli Alasania, forsvarsminister i Georgia.
I 2008 brøt det ut krig mellom russiske og georgiske styrker i regionen Sør-Ossetia. Det var blant annet en reaksjon på at Georgia ville inn i Nato. Seks år senere annekterte Russland en del av Ukraina.
– Vi var en tidlig advarsel på hva Russland kan gjøre, sier Iraklis.
– Hvordan påvirket det som skjedde i 2008 dere?
– På sikt gjorde det oss mer samlet. Det motiverte hæren vår, vi sto sterkere sammen. Nå jobber vi sammen med Ukraina for å overføre all vår erfaring fra 2008.
Georgia hadde i mange år fri handel med Russland (samt Ukraina og Moldova). Avtalen ble stanset i 2008, så ble den åpnet igjen. Men i sommer ble den på nytt lagt til side. Og Georgia vil fortsatt inn i Nato, Iraklis tror de kommer til å bli medlem på sikt – på tross av Russland.
– Det mest effektive vesten kan gjøre er å lamme russisk handel. Det vil få dem til å tenke seg om før de angriper et nytt land.
– Har det som har skjedd i Ukraina, gjort noe med deres måte å tenke forsvar?
– 2008 forandret oss. I dag prøver vi å være pragmatiske, deler av landet vårt er allerede okkupert.
Og på et politisk nivå, er det viktig å holde kanaler mot Russland åpne.
– Var dere overrasket over utviklingen i Ukraina?
– Nei, vi vet hva Russland er i stand til. Men vi var overrasket over måten det skjedde på og hvilket omfang det har fått. Kan Russland annektere deler av Ukraina, kan de også gå inn i Georgia. Det viser hva som kan skje hvis vi lar Russland være i fred.
– Hvem har ansvaret for at Russland ikke skal få «være i fred»?
– Vesten og Nato, det er det ingen tvil om.
Våpenhvile
– Vi må erkjenne at Nato har mistet mye troverdighet de siste 15 årene, sier Frans Timmermann, utenriksminister i Nederland.
Han mener det blant annet skyldes krigen i Irak, stikkordet er moral. Inntrykket mange sitter igjen med, er at Nato-land oppførte seg på måter de sa de skulle kjempe i mot. Har Nato fortsatt troverdighet? Vi spør forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, hun er ikke enig med Timmermann. Et eksempel: innsatsen som er lagt ned i Afghanistan. Bidraget har FN-mandat, det hadde også innsatsen i Libya.
– Vi kan – og er villige – når det trengs, sier hun.
– Men vi er nødt til å tilpasse oss, det er det ingen tvil om. Vi lever i en ny sikkerhetspolitisk situasjon, det krever nye typer styrker.
Drøyt et døgn forsvinner i møter, pressekonferanser og middager. Erna Solberg møter sin kollega i Ukraina, Petro Porosjenko. En våpenhvile skal være på plass mellom Ukraina og Russland.
– Det er positivt, sier Solberg på et nytt norsk pressemøte – med stridsvognene som kulisser.
Men holdningen er likevel klar: Hun tror det ikke før hun får se det. En håndfull norske journalister hører på, toppmøtet skal oppsummeres. Drøyt 100 meter unna har Porosjenko pressemøte. Flere hundre journalister flokker seg rundt ham. Ukrainas delegasjon har vært så populær at arrangøren har gått tom for ukrainske flagg. Nå vil Ukraina bli Natomedlem, men det skjer neppe med det første.
Georgia, Montenegro, Makedonia og Bosnia-Hercegovina har stått på venteliste lenge.
Trygger øst
– Vi har fått et mer samlet Nato, sier Erna Solberg.
– Alliansen er blitt sterkere, sier Ine Eriksen Søreide.
– Og vi har fått på plass styrker med kortere reaksjonstid.
– Opplever du at de baltiske landene har blitt tilstrekkelig beroliget?
– Mitt inntrykk er at de har blitt det. Vi er 28 medlemsland i Nato, alle bidrar. Og det vi gjør, er relevant. At Telemark bataljon skal øve i Latvia i høst, blir tatt positivt i mot. De ser at vi stiller opp, sier Søreide.
– Hvor viktig er det for Norge at Sverige og Finland blir del av Nato?
– Veldig. Vi er blant de sterkeste forkjemperne for å få Sverige og Finland inn i Nato-fellesskapet. Nå defineres Sverige og Finland som «host nation support». Det betyr at de kommer tettere på alliansen.
– I Ukraina jobber det norske forsvaret med reform av sikkerhetssektoren. Nå skal Norge ta over ansvaret for omskolering av tidligere offiserer. Kan det bli aktuelt å sende flere instruktører?
– Det vil vi vurdere. Den jobben vi allerede har gjort, er viktig. Da Russland annekterte Krim- halvøya, kunne det blitt blodig. En av grunnene til at det ikke gikk verre, var at Nato hadde kommet langt i arbeidet med å utvikle sikkerhetssektoren. Det bidro til at situasjonen ikke kom ut av kontroll.
Sjekkliste
Statsrådene er fornøyde, selv om Russland og Midtøsten bekymrer. I den formelle toppmøte-erklæringen er ikke-Nato-landet Russland omtalt flest ganger: 43. Syria og Irak er beskrevet 13 og 14 ganger. Afghanistan, som har vært Natos hovedprioritet det siste tiåret, dukker opp 16 ganger.
Før Wales satte generalsekretær Anders Fogh-Rasmussen opp kriterier for et vellykket toppmøte:
Forsterke forsvaret av landene i øst.
Forpliktelser om å øke forsvarsinvesteringene.
Et sterkere cyberforsvar. Og kapasitet til å hjelpe andre land å bygge forsvar. Vi går gjennom sjekklista.
Avtaler om nye styrker er signert, målet er blant annet å avskrekke Russland.
Alle Nato-land skal jobbe for at forsvarsbudsjettene når 2 prosent-målet av brutto nasjonalprodukt – innen en tiårsperiode. I til- legg øremerkes 20 prosent investeringer.
En tiltaksplan om cyberforsvar er lagt frem. Der sidestilles cyber med andre typer angrep.
Nato skal hjelpe Ukraina med å bygge forsvar. Her bidrar også Norge.
Med utgangspunkt i lista til Fogh-Rasmussen: Møtet var en suksess. Eller for å si det på golf-språket: under par. Og nå skal Jens Stoltenberg overta.
Les hele intervjuet med Jens Stoltenberg før overtagelsen i denne artikkelen.
