I 2020 er det slutt

​De drøyt 20 ansatte i Kystradar Nord, som de siste årene har vært underlagt Cyberforsvaret, møtte cybersjef Inge Kampenes i Tromsø i forrige uke. Der fikk de forklart at målet er å drifte med en viss fleksibilitet til ut 2020.

– Personellets ønsker og behov skal sees opp mot behovet for å drifte tjenesten. De tilsatte skal ikke tenke begrensninger rundt sin egen framtid. Og jeg regner med at Forsvaret skal ha jobb til alle også i fortsettelsen, selv om noen vil ønske å gå av med pensjon, sier generalmajor Kampenes.

Det var nettopp hensynet til den enkelte tilsatte de tillitsvalgte var opptatt av:

– Det positive er at vi nå vet hva vi går til – vi kan sitte i ro og vite at vi blir tatt vare på. Det har vært mye fram og tilbake de siste årene, og usikkerheten har ført til at noen har forsvunnet. Mange av oss vil nok ende på en luftradar, der skal jo virksomheten styrkes. Men de fleste vil måtte flytte på seg, hvis det da ikke finnes gode pendlermuligheter, sier BFO-tillitsvalgt Stein Roar Eriksen.

Det positive er at vi nå vet hva vi går til – vi kan sitte i ro og vite at vi blir tatt vare på

Kollega Bjørn Arne Pedersen i NOF er enig:

– Det er stort fokus på å bevare både kompetanse og personell. Vi kan ikke gjøre noe med at tjenesten forvitrer, men vi føler nå at vi ikke er overlatt til oss selv. Jeg oppfatter at det skal være stor fleksibilitet i måten å drifte på framover. Leveransene våre skal for eksempel ikke overskygge mulighetene for videreutdanning, sier Pedersen.

Leveransene våre skal for eksempel ikke overskygge mulighetene for videreutdanning 

De åtte kystradarstasjonene ligger i typiske utkantstrøk, som Sørvær, Træna og Berlevåg. Minst smertefull blir omstillingen på Nordkapp, hvor det blir en organisatorisk fusjon med luftradaren i Honningsvåg. Også i Varanger blir det muligheter i Luftforsvaret.

Pedersen er bekymret for hva som skal produsere situasjonsbildet langs kysten, for det vil neppe være gode alternativer til radar før på slutten av 20-tallet.

– Vi legger ned et system som fungerer og blir uten dekning i mange år. På lengre sikt vil fly og satellitter kunne dekke større havområder, men kan ikke «se» det mest trafikkerte området langs kysten like bra som en radar. Forsvarsdepartementet mener å spare 51 millioner kroner i årlig drift på nedleggingen. Det tallet stiller jeg meg tvilende til, sier Pedersen, og frykter skatteyterne vil få regningen når sivile og militære myndigheter må ta i bruk alternative metoder for å ha kontroll på skipstrafikken.

Kystradarkjeden leverer situasjonsbilder til Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan, denne tjenesten blir altså lagt helt ned om drøyt to år.

– På sikt vil andre løsninger erstatte radarbildet, først og fremst satellitt, men i tillegg kapasiteter som fly og eventuelt ubemannede plattformer, sier generalmajor Kampenes.

På sikt vil andre løsninger erstatte radarbildet, først og fremst satellitt

Og det er sammen med bl.a. Norsk Romsenter, industrien, Kystverket og FFI at Program Space nå vokser fram. Satsingen følger to spor – maritim overvåking og bredbånd i nord.

– Norge tar mål av seg å bli en ledende romnasjon i nordområdene. Vi er i gang med utvikling og test av ulike typer mikrosatellitter for maritim overvåking, og en ny testsatellitt vil bli skutt opp mot slutten av året. En slik mikrosatellitt i polar bane vil ikke erstatte kystradaren, men se et større havområde enn en radar på kysten, forklarer oberst Stig Eivind Nilsson, som leder Program Space i Forsvarsdepartementet.

Nylig gikk oppskytinga av en AIS-satellitt i Russland skeis, men nye satellitter vil komme omtrent hvert år. Flere instanser deler kostnadene, det dreier seg om 50-100 millioner kroner i sum for hver satellitt.

Forsvarets operative hovedkvarter hadde opprinnelig håpet at kystradarkjeden kunne driftes ut sin levetid til 2025, men langtidsplanen endte på 2020. Nå må FOH innse at det i noen år kan bli mangelfull overvåking av kystsonen:

– Behovet for kystovervåking har ikke endret seg, men tjenesten blir jo redusert på samme måte som da vi la ned Kystradar Sør. FOH har gitt uttrykk for at romvirksomhet ikke dekker den kontinuerlige overvåkingen av trafikken langs kysten, og vi får et større tidsgap enn vi hadde håpet. Men vi har også samtaler med Kystverket for å få dem til å bygge ut flere sensorer. De har allerede mange sivile radarer, hovedsakelig i Sør-Norge, og vil – avhengig av økonomi – kunne bygge ut flere i nord. Forsvaret skal støtte dem, eventuelt la dem overta der vi legger ned, sier oberstløytnant Erik Ludvigsen, tidligere nestkommanderende på overvåkingssenteret til FOH, nå har han fått tildelt tittelen «senior stabsoffiser space».