Husfreden sikret på Nato-toppmøte

Generalsekretær Jens Stoltenberg kunne forlate møtet som «Natos vise mann». Han fikk i oppdrag å komme med forslag om hvordan alliansen kan bli smartere og bedre samordnet.

– Vi er i dag blitt enige om å ta initiativ til en refleksjonsprosess under mitt lederskap for ytterligere å styrke Natos politiske dimensjon, sa Stoltenberg da han møtte pressen etter onsdagens toppmøte.

Mandatet kommer i etterkant av at Frankrikes president Emmanuel Macron nylig kalte organisasjonen «hjernedød». Utsagnet kom i kjølvannet av at andre allierte ikke ble konsultert da USA trakk seg ut av Nord-Syria og dermed banet vei for Tyrkias militæroffensiv i området.

Statsminister Erna Solberg (H) mener det er viktig å få på plass bedre rutiner for politiske konsultasjoner.

– Jeg tror dette kan bidra til å modne tanken om at det er viktig å snakke med andre land, sier hun til NTB.

Både generalsekretær Stoltenberg og verten for møtet, Storbritannias statsminister Boris Johnson, understreket solidariteten som ligger til grunn for alliansen.

– Alle statslederne på møtet var enige om at de står sammen – én for alle, alle for én. Vi forplikter oss fullt og helt til artikkel 5 om kollektivt forsvar, sa Stoltenberg.

– Nato er en garantist for fred og velferd for nesten 1 milliard mennesker i 29 land – snart 30, med Nord-Makedonia, påpekte Johnson.

Han konkluderte med at møtet var vellykket, og Stoltenberg sa den snaut tre timer lange seansen ble avsluttet med applaus.

Vår egen statsminister beskriver tonen på møtet som «rolig, avbalansert, til dels munter av og til».

Solberg rakk også to bilaterale møter mens hun var i London. Før toppmøtet traff hun sin canadiske kollega Justin Trudeau. Umiddelbart etter fellesseansen møtte hun Litauens president Gitanas Nauseda og takket for hjelpen i Frode Berg-saken.

Generalsekretæren sa videre at alle medlemslandene er enige om reviderte forsvarsplaner for Baltikum og Polen. Det var sådd tvil om disse etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truet med å blokkere saken. Han stilte som betingelse at Nato må støtte landets kamp mot kurdiske grupper i Syria – grupper Tyrkia beskriver som terrorister. Det er ikke kjent hva som faktisk måtte til for å få ham til å føye seg.

Uten å nevne spesifikke grupper, sier slutterklæringen fra London at «terror i alle dens former og uttrykk er en vedvarende trussel mot oss alle, og alliansen vil styrke sin innsats i kampen mot terror.

For første gang inneholder sluttdokumentet også en eksplisitt uttalelse om Kina.

– Vi erkjenner at Kinas økte innflytelse og internasjonale politikk innebærer både muligheter og utfordringer som vi må se på sammen som en allianse, heter det i erklæringen.

Som ventet ble byrdefordeling et tema også denne gangen.

– Land etter land redegjorde for hvordan de vil nå målet som ble satt i Wales i 2014 om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Vi ser tydelig fremgang og en klar vilje til å komme opp på 2 prosent, sa Johnson. Tidsfristen er 2024, og ni land oppfyller målet nå.

Tall som ble kjent før helgen viser at Canada og de europeiske landene har økt sine budsjetter med 130 milliarder dollar siden 2016. Donald Trump skryter av fremgangen.

– Nato vil være rikere og sterkere enn noen gang, skriver Trump på Twitter. Det var også kanalen han brukte til å opplyse at han ikke kom til å holde noen pressekonferanse etter toppmøtet.

– Vi har hatt så mange pressekonferanser de siste dagene, skriver han og ønsker alle en trygg reise hjem.