Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Han blir av mange sett på som en siste skanse mellom Donald Trump og en veldig radikal beslutning – som å erklære krig mot et annet land.
Annonse
– Av den grunn er det flere som ser med bekymring at Mattis virker å miste innflytelse nå som Trump har begynt å bli varm i trøya.
Det sier førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier (IFS), Paal Sigurd Hilde.
Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier (Foto: Håvard Madsbakken/Forsvaret)
– Da har han unngått å komme i en åpen konflikt med presidenten og klart å skjerme hva han har jobbet med som forsvarsminister, sier Hilde. Likevel vil han være en målbærer av Trumps krav om mer penger på bordet til bruk på Forsvaret når han kommer til Norge.
– To prosent bruttonasjonalprodukt (BNP) blir nok et tema i løpet av besøket. Kravet om mer penger har man hørt fra USA i flere tiår. Utspillet om fire prosent fra Trump er fullstendig urealistisk.
– Likevel vil det trolig være andre temaer som tar vel så mye av oppmerksomheten, sier Hilde og viser til bilaterale avtaler, kjøp av F-35 og P-8 Poseidon samt etterretningssamarbeid.
Samlende. Tidligere i uka var forsvarsminister James Mattis på Nato-toppmøte i Brussel. Og mens sjefen hans, president Donald Trump, hamret løs på spesielt Tyskland med krav om at landet må bruke mer på forsvar, har Mattis en annen tilnærming til Nato. I alle fall retorisk.
Det bekrefter også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
– Mattis er veldig tydelig. Han er en venn av Nato, og han er spesielt opptatt av alliert samtrening og hvor viktig det er, sier Bakke-Jensen.
Varm i trøya: Forsvarsminister James Mattis har hatt en modererende virkning på Donald Trump, sier Paal Sigurd Hilde (Foto: US Department of Defense/Dominique A. Pineiro).
– Han er også tydelig på byrdefordeling, at flere land må bruke mer på forsvar. Det er et krav amerikanerne har, men Mattis er opptatt av å spørre hvorfor ting er som de er. Og jeg opplever ham som veldig samlende, sier han.
– Når han nå kommer til Norge, er det for å diskutere videre det samarbeidet vi har. Da tenker jeg ikke bare på samarbeidet mellom USA og Norge. Mattis er også interessert i det nordiske samarbeidet og nordisk-baltisk samarbeid. Vi kommer til å ha mange felt å snakke om.
Anerkjennelse. At forsvarsminister James Mattis besøker Norge, bør tolkes som at forholdet mellom USA og Norge er bedre enn på lenge, mener Paal Sigurd Hilde i IFS.
– Trump er glad for at Norge har et handelsunderskudd med USA, sier Hilde.
– Vi bør heller ikke undervurdere betydningen av at Norge har kjøpt forsvarsmateriell fra USA, sier Hilde og viser til USA også ser mot nord da interessen for hva Russland foretar seg er økende.
Kjøp: Beslutningen om å kjøpe blant annet F-35, har vært med å bedre forholdet til USA. –Trump er glad for at Norge har et handelsunderskudd med USA, sier Hilde i IFS (Foto: Forsvarets forum).
– Amerikansk tilstedeværelse i Norge ved US Marines, P8 ved Andøya og mulige amerikanske kampfly på Rygge – er det tegn på at USA mener at Norge ikke har et godt nok forsvar?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er i stedet en del av et større engasjement USA har i Europa, sier Hilde og viser til European Deterrence Initiative (EDI) som kom i kjølvannet av Russlands annektering av Krim-halvøya.
– Det at Norge visstnok ikke klarer å levere like mye etterretning som amerikanerne ønsker siden det har vært færre flygninger med P-3 Orion, kan være en av grunnene til deres tilstedeværelse der. De får jo også trent sammen med det norske miljøet, sier Hilde som mener det kan være en fordel for Forsvaret på grunn av at P-8 skal erstatte P-3 når de ankommer 2021-22.
– Likevel er EDI et av satsingsområdene der det brukes mer penger fra USAs side, rundt 6, 5 milliarder dollar neste år. Vi forhåndslagrer mye amerikansk materiell og vi er tett på de baltiske landene, sier Hilde.
