Nato avviser rykter om dalende vilje til å støtte Ukraina 

Ukraina-krigen topper igjen dagsordenen når Natos utenriksministre møtes i Brussel tirsdag og onsdag.

Blant annet skal det holdes et eget møte i Nato-Ukraina-rådet, med Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba til stede.

Samtidig svirrer ryktene om at krigstrettheten er i ferd med å spre seg i alliansen.

– Trenger en vei ut

Ryktene fikk næring da Italias statsminister Giorgia Meloni ble rundlurt av de russiske komikerne Vovan og Lexus, som utga seg for å være tjenestemenn i Den afrikanske union (AU).

I en telefonsamtale med de to sa Meloni at hun «ser mye tretthet».

– Vi er nær øyeblikket da alle skjønner at vi trenger en vei ut, sa Meloni ifølge Politico.

Samtidig har Slovakias nyvalgte statsminister Robert Fico varslet at han stanser all militær støtte til Ukraina, mens Ungarns statsminister Viktor Orban har tatt til orde for umiddelbar stans i krigføringen.

Orban truer også med å sette foten ned for EUs planlagte fond på 20 milliarder euro til militær støtte i Ukraina. Fondet blir en av sakene på EUs toppmøte i desember.

Dyr prislapp

Prislappen begynner også å svi. Ved utgangen av juli hadde Ukraina-krigen kostet Nato-landene nærmere 238 milliarder euro, eller over 2.800 milliarder kroner, viser tall fra Kiel Institute.

Likevel, flere kilder NTB har snakket med, avviser at støtten til Ukraina begynner å bli frynsete i kantene.

Reportasje

Norsk luftevakuering: – Kjenner krigen tett på kroppen

I Nato er analysen fortsatt at dersom Putin vinner fram i Ukraina, er det ingen grunn til å tro at han vil la det bli med det, sier en høytstående Nato-diplomat.

– Jeg tror de fleste ser at prislappen ved ikke å bli stående, kan bli uendelig mye høyere, sier diplomaten.

Det samme sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Jeg kommer til å være veldig tydelige på vår støtte til Ukraina, at vi erkjenner at dette kan ta tid, og at vi er der så lenge det trengs, sier Eide til NTB.

Ekkokammer

Også fra andre hold avvises det at viljen til å hjelpe Ukraina er dalende i Nato.

– Men det er en reell risiko for at slike rykter blir kastet rundt i et ekkokammer, og at man dermed gjør problemet større enn det er, sier en annen diplomat.

Også Nato-sjef Jens Stoltenberg slår tilbake mot ryktene om at støtten til Ukraina er i ferd med å forvitre.

– Det jeg ser, er et ufravikelig engasjement fra Nato-allierte for å støtte Ukraina, konstaterte han på en pressekonferanse mandag.

Der la han vekt på at Ukraina stadig får mer og mer avanserte våpen og våpensystemer.

En av diplomatene NTB har snakket med, peker på at om ikke lenge kan F-19 flyene Ukraina har fått, være på vingene.

Håpet er at det kan endre krigens gang. 

Advarer mot for høye forventninger

Samtidig advares det mot å spenne forventningene for høyt – slik man blant annet gjorde med ukrainernes varslede motoffensiv. Den har som kjent ikke gått slik mange håpet.

Likevel, det snakkes rundt Nato-bordet om hva som skal til for å få i gang fredsforhandlinger, medgis det.

– Det er ingen som tar til orde for å presse Ukraina. Men 2024 kommer til å bli vanskelig. Ingen har noen tro på at Russland vil komme til å ville forhandle neste år. De venter nok på utfallet av det amerikanske presidentvalget, sier en diplomat.

Natos mantra er fortsatt at det er Ukraina som selv bestemmer når og hvordan slike forhandlinger skal skje. Putins utmattelsestaktikk skal ikke lykkes, understrekes det.

Gaza-effekt

Utenriksminister Eide har også med seg et annet budskap til Nato, som neste år skal markere sitt 75-årsjubileum på toppmøtet i Washington.

– Jeg er veldig bekymret for effekten på Vesten og Nato av det som skjer i Gaza. For der Ukraina-saken har vært samlende, så har vi en dyp strategisk splittelse når det gjelder forståelsen av Midtøsten.

– Dette er ikke Nato sin sak, for Nato har ingen direkte rolle i Midtøsten, men det har en effekt på Vestens innflytelse i resten av verden. Den går ned dag for dag, sier Eide.

– Men hvis vi ikke følger de samme prinsippene, hvis ikke det vi mener er feil når Russland gjør det, også er feil når våre venner gjør det, så mister vi troverdighet. Og det er noe vi bør bekymre oss for i Nato, sier han.

Kronikk

Hvorfor Natos avskrekking ikke virker