Forsvarsekspert: Dette vil USAs forsvarsminister ta opp med Enoksen

Tirsdag møter forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) USAs forsvarsminister Lloyd Austin i Washington DC.

– Jeg kan forestille meg at samtalen begynner med at Austin uttrykker bekymring for Russlands militære opptrapping nær Ukraina, og hva det betyr for Nato, spesielt for de baltiske statene og Polen, sier Heather A. Conley til Forsvarets forum.

Hun er visedirektør for Europa, Eurasia og Arktis ved Center for Strategic and International Studies (CSIS), en av de tyngste og mest anerkjente tankesmiene på utenriks- og sikkerhetspolitikk i den amerikanske hovedstaden.

Conley tror også at Austin vil ta opp hvordan Hviterussland bruker migranter som våpen, og kanskje vil trekke frem Natos artikkel fire, som sier at «partene vil rådslå med hverandre når som helst en av dem mener at noen parts territoriale ukrenkelighet, politiske uavhengighet eller sikkerhet er truet».

Raskt møte

Det har bare gått en måned siden Støre-regjeringen ble innsatt. At Enoksen har fått et møte med Austin så raskt, mener Conley understreker hvor viktig alliert Norge er for USA.

– Det viser betydningen av sikkerhetsutfordringene med Russland, og hvor viktig Norge er som en Nato-alliert. USA anerkjenner fullt ut Norges militære modernisering, enten det er F-35, P-8 eller den maritime komponenten. Dette er reelle kapabiliteter, som er veldig viktige, sier hun.

Enoksen skal også ha samtaler med USAs marineminister Carlos Del Toro under besøket i Washington.

Det er ikke bare Norges militære kapabiliteter amerikanerne setter pris på. Conley mener også at Norges forhold til Russland er en fordel for den transatlantiske alliansen.

– Norge fører en sterk avskrekkingspolitikk, men forsøker alltid å finne muligheter for dialog. Og jeg tror at det er noe Biden-administrasjonen også forsøker å få til. Vi ønsker et stabilt og forutsigbart forhold til Kreml, men jeg er ikke sikker på om Kreml vil det samme, så det er en utfordring.

Arktis blir tema

Et av temaene som Enoksen skal diskutere med sin amerikanske kollega, er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis. Conley mener utviklingen i Hviterussland, Polen og Ukraina må sees i sammenheng med Russlands aktiviteter i andre områder, også i Arktis.

– Dette har implikasjoner for Arktis. Som vi har sett med russisk militærøvelser, er det et arktisk element i Russlands mobilisering. Militær posisjonering i Arktis er åpenbart viktig for Russland, ikke bare for å holde på kjernefysisk andreslagskapasitet, men også fordi det er der Russland har den viktige nordflåten, sier Conley.

Ifølge Conley jobber Det hvite hus med å oppdatere sin arktiske strategi, men hun er usikker på hvor mye vekt den vil legge på sikkerhetspolitikk.

– Så vidt vi vet vil denne strategien legge vekt på klima og forskning. Jeg tror at den vil anerkjenne endringene i Russlands militære holdning og oppførsel i Arktis, men det er usikkert om Biden-administrasjonen vil balansere klima, vitenskap, diplomati og multilateralisme med økende fokus på sikkerhet, sier hun.

Langsiktig blikk

– Sikkerhetspolitisk har oppmerksomheten flyttet seg østover mot Kina de siste årene. Hvordan påvirker det USAs forhold til europeiske land som Norge?

– Fokuset på Kina fra denne og den forrige administrasjonen har forståelig nok ført til bekymring i Europa, fordi de ser migranter fra Hviterussland og troppebevegelser i Russland. Da er det ikke Kina vi snakker om, dette er Russlands potensielt destabiliserende handlinger. Og det føles som at man ikke kan fokusere på to ting samtidig.

Conley tror derimot at USA kan ha et langsiktig blikk på Kina, og samtidig ha et blikk på et destabiliserende Russland.

– Vi må også anerkjenne at Kina og Russland samarbeider i Arktis, enten det er økonomisk, vitenskapelig, romfart eller militærøvelser. Så vi har også den kompliserende faktor med de to stormaktene som jobber sammen, sier hun.