– Forsvaret og sivile etater må øve mer sammen

​For Hagenes er det blitt mer og mer tydelig at militære og sivile etater trenger flere samvirkeøvelser for å bli bedre på å takle ulike katastrofer. Konklusjonen kommer etter at Øvelse Nord torsdag 25. april ble arrangert for 24. året på rad.

Øvelsen er etter hvert blitt landets største sivile og militære krise- og beredskapsøvelse, og verdens største kriseøvelse i regi av et universitet, arrangert av Nord universitet i Bodø.

ØVDE PÅ «VIKING SKY»

Øvelsen, som i år omfattet rundt 1500 personer, foregikk over et stort geografisk område i Bodø, Fauske og Gildeskål kommune. Hovedscenarioet i øvelsen var i år linket opp til den alvorlige hendelsen med cruiseskipet «Viking Sky» som var nær ved å havarere i Hustadvika i slutten av mars. Men scenarioet ble planlagt allerede i juni 2018, og er ikke et resultat av Hustadvika, men av en risikovurdering av det som skjer i skipsleia. 

Øvelsen tok utgangspunkt i en kollisjon mellom to ferger utenfor Våg på Sandhornøy i Gildeskål kommune. Et stort antall omkomne og skadde måtte bringes til land. Samtidig ble det simulert brann i de to skipene, og store mengder olje lakk ut i sjøen og måtte sikres.

Det er fordi vi ser at risikoen for en hendelse med større skip utenfor kysten av Nord-Norge er stadig økende

– I den aktuelle hendelsen spilte vi at 160 til 170 mennesker var ombord i disse to fergene, som måtte reddes. Vi hadde nesten samme scenarioet under øvelsene i 2016 og 2018. Det er fordi vi ser at risikoen for en hendelse med større skip utenfor kysten av Nord-Norge er stadig økende, sier Hagenes.

STØRRE CRUISESKIP PÅ VEI

Han viser til at under denne øvelsen spilte man med bare 15 prosent av den mengden mennesker som var ombord på cruiseskipet «Viking Sky».

– Under øvelsen ble store deler av beredskapsressursene vi har i nord brukt for å håndtere det som i seg selv er en stor hendelse, men som sammenlignet med «Viking Sky» er en liten hendelse. Nå vet vi at det bygges cruisehavner for å ta imot skip i megaklassen som kan ta 8.500 mennesker om bord. Og vi vet samtidig at cruiseoperatørene vil enda lengre nord med passasjerene sine. Jeg mener vi i Nord-Norge ikke er rustet til å håndtere en større hendelse med slike skip, sier Hagenes.

Jeg mener vi i Nord-Norge ikke er rustet til å håndtere en større hendelse med slike skip

En rekke sivile etater, samt Forsvaret og Sivilforsvaret, deltok på øvelsen. Blant de største aktørene var blant annet fylkesmannen i Nordland, Nordland politidistrikt, Hovedredningssentralen for Nord-Norge, Kystvakten og slepebåtberedskap, helikopter fra 330-skvadronen, helikopter fra 337-skvadronen, Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), HV-14, Bodin Leir, Salten Brann, Tromsø Brann, AMK/Nordlandsykehuset, Kystverket, Nord universitet, Norsk Luftambulanse, Norsk Aeroklubb, Røde Kors hjelpekorps, Kystradio Nord og Redningsselskapet.

MÅ ØVE MER SAMMEN

Hagenes mener det er samfunnskritisk at disse etatene øver mer sammen, slik at man ved en hendelse er best mulig forberedt og trent sammen.

Derfor er Forsvaret med sine materielle ressurser og kommandolinjer helt avgjørende også i sivile operasjoner

– Det er hevet over en hver tvil at man er helt avhengig av et samarbeid mellom det sivile og Forsvaret ved en større ulykke. Og det er en gjensidig avhengighet. Vi er et tynt befolket land med en lang kyststripe. Samfunnet er villig til å betale for å ha et trygt samfunn, men det er sløseri å bruke penger på to separate beredskapsorganisasjoner. Derfor er Forsvaret med sine materielle ressurser og kommandolinjer helt avgjørende også i sivile operasjoner.

Hagenes er glad for at det igjen er større fokus på totalforsvaret. Men i den sammenhengen har han et lite hjertesukk.

– Noen etater har tatt i bruk begrepet totalforsvaret og har økt fokus på området, mens noen etater totalt overser det. Derfor mener jeg fylkesmennene har betydelige oppgaver foran seg med å stille krav ovenfor kommunene når det kommer til beredskap. De burde sågar få mulighet til å gi sanksjoner mot de som neglisjerer dette viktige arbeidet.

ADVARER MOT BELL-FLYTTING

Stortingets flertall har bestemt seg for en delt løsning med Bell-helikoptrene som ivaretar Stortingets ambisjon om økt helikopterkapasitet til spesialstyrkene, og som samtidig gir Hæren helikopterstøtte fra Bardufoss. Det betyr at i løpet av 2019 skal seks av helikoptrene flyttes fra Bardufoss til Rygge. Hagenes, som i 14 år har vært sjef for Øvelse Nord, advarer mot dette.

– Bell-helikoptrene er aldrende og små, og har sine klare begrensninger. Men likevel er de en særdeles viktig ressurs, både for Hæren og det sivile samfunnet. Heldigvis har statsminister Erna Solberg uttalt at helikoptrene ikke skal flyttes fra Bardufoss før man har et fullgodt alternativ på plass. Jeg mener NH-90 ikke er et slikt alternativ.

Før regjering og storting tenker på flytting så må de høre på at den nordnorske befolkningen samt tre politimestere og fylkesmenn i Nord-Norge som har advart mot flyttingen

– Forsvaret må støtte det sivile samfunn både i fred og krig, og derfor mener jeg flystasjonen på Bardufoss må videreføres. Før regjering og storting tenker på flytting så må de høre på at den nordnorske befolkningen samt tre politimestere og fylkesmenn i Nord-Norge som har advart mot flyttingen, fastslår Hagenes, som ikke ser bort fra at han tar på seg å planlegge og gjennomføre en ny Øvelse Nord også i 2020.

– Dersom Nord universitet ønsker å videreføre øvelsen etter 24 år og med meg som sjef i 14 år, så er jeg klar for å starte planleggingen. Jeg har veldig sterk tro på de vi driver på med under disse øvelsene.