– Mitt møte med Forsvaret

Da jeg møtte jeg opp til førstegangstjenesten forventet jeg at det skulle bli et hardt, men lærerikt år: Fysiske prøvelser, guttestemning og en mørk vinter i nord. Jeg ante ikke hva som ventet, eller hvor mye verre det faktisk skulle bli.

Denne kronikken sto først på trykk i NRK Ytring. Forsvarets forum trykker den med tillatelse fra NRK og kronikkforfatter.

Denne uka kom resultatene fra Forsvarets spørreundersøkelse som kartlegger mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Rapporten sier at 44 kvinner og menn har blitt voldtatt det siste året, og langt flere har blitt forsøkt utsatt for overgrep. I løpet av den samme tidsperioden har bare to overgrep blitt anmeldt.

Hvem er overrasket? Ikke jeg.

Spredte rykter

Jeg ble voldtatt av en annen soldat som etterpå spredte usanne rykter om meg og hva som hadde skjedd. Jeg mistet så godt som alle vennene mine i leiren fordi de tok hans parti. Jeg ble presset til å politianmelde overgrepet av mine overordnede da jeg til slutt turte å si ifra, sånn at de kunne gjøre noe med det.

Etter anmeldelsen fraskrev mine ledere seg alt ansvar fordi «det da var politiets ansvar, og de kunne ikke gjøre noe med saken». De vernet meg heller ikke mot resten av soldatene som vendte meg ryggen. Eller ga meg noen innsikt i prosessen som foregikk.

Forsvarssjefen sier vi ikke får «bukt med denne typen utfordringer med mindre det foreligger et klart varsel. Uten et klart varsel. Skjer det ingenting».

Mangler rutiner for varsling

Slik legger han ansvaret over på alle ofre ved å si at med mindre de anmelder sakene til politiet så foreligger det ingen varsel. Men det er ikke bare politianmeldelser som er et soleklart varsel om at noe er galt, det er nettopp denne anonyme undersøkelsen også. Og hva hjelper det om saker politianmeldes om ikke Forsvaret selv også har klare rutiner på hva som skal skje ved slike hendelser?

Han sier han er forbanna og overrasket. I motsetning til forsvarssjefen fremstod ikke mine overordnede som overrasket over at et overgrep hadde funnet sted. Det opplevdes som at dette bare var «årets case» for dem, og at det var forventet. Det er derfor uforståelig for meg hvorfor ingenting ble gjort etter at jeg hadde anmeldt saken på deres befaling. Jeg kan ikke med god samvittighet anbefale noen å melde ifra om seksuelle overgrep i Forsvaret. Sviket jeg opplevde fra de overordnede i Forsvaret da jeg sa ifra, opplevdes nemlig som et nytt overgrep i seg selv.

I motsetning til forsvarssjefen fremstod ikke mine overordnede som overrasket over at et overgrep hadde funnet sted.

Jeg overlevde førstegangstjenesten. De fleste kan spøke med det, men for meg er det ikke spøk. Når du går dag inn og dag ut og lurer på om det letteste hadde vært å avslutte livet, da er det ingen selvfølge å overleve helt til dimmedag.

Saken ble henlagt

De fleste overgrep blir begått av noen man kjenner, og ofte er alkohol med i bildet. Jeg antar at dette også gjelder for mange saker i Forsvaret. Så hva med å gi soldater et bedre tilbud til aktiviteter å gjøre i helgene, annet enn festing på det lokale utestedet?

Der jeg tjenestegjorde var det to alternativer på lørdagskvelden: å feste eller å spise vafler i kapellet.

Holdningskampanjer er viktige og bør finnes på alle nivåer i Forsvaret. Der jeg tjenestegjorde gikk imidlertid holdningskampanjen kun ut på å se en utdatert video hvor en gutt tar en jente på rumpa uten å spørre om lov. Om Forsvaret ønsker endring, må det sterkere skyts til enn som så.

Det holder ikke lenger for Forsvaret å si at de blir forbanna for at slike ting skjer.

Det er helt nødvendig med rutiner som befal og offiserer kan følge når et overgrep først har skjedd. Forsvarssjefen viser til at man skal politianmelde voldtektssaker for at man skal få endret på noe. Dessverre er det et problem i Norge at politiet bruker for lang tid på saksbehandling i overgrepssaker. Min sak ble henlagt, slik åtte av ti saker blir. Kun én prosent ender med domfellelse.

Tvunget til å omgå overgriperen

Når man bor på en militærleir og blir tvunget til å se mennesket som forgrep seg på deg hver eneste dag, er ikke tid en ressurs man har på samme måte som i det sivile liv.

Rutiner for hvordan man håndterer overgrep i Forsvaret må finnes uavhengig av om noen blir domfelt i saken eller ei. Hvis ikke kommer det til å fortsette som nå, hvor overgrep bare kommer frem i anonyme undersøkelser, og ingen tør å si ifra.

Det holder ikke lenger for Forsvaret å si at de blir forbanna for at slike ting skjer. De har nok av saker til å vite at strukturer og holdninger må endres.

Noe må gjøres. Nå.