Forsvaret forlenger Ukraina-oppdrag

Sammen med Nato støtter Forsvaret gjennom prosjekt Renovator et rehabiliteringssenter i Ukraina. Bidraget ledes av Forsvarets sanitet (FSAN) med støtte fra Forsvarsbygg (FLO) og Forsvarsmateriell (FMA). Nå forlenges oppdraget.

Det er ikke bare varigheten på prosjektet som økes, men også budsjettet, faglig støtte og leveranse av utstyr, ifølge Lise Sundem.

Sundem er oberst i FSAN, prosjektleder for Renovator Norge og programleder for Renovator Nato.

Renovator-prosjektet har fem militære sykehus som eies av det ukrainske forsvarsdepartementet og forsvaret. Alt i alt er det ukrainerne som styrer skuta og målsettingen er å få flere tilbake i striden.

– Russland tar ingen hensyn til sykehus, så all informasjon om hvor sykehusene ligger er gradert, sier hun.

Nato-programmet ble startet i 2023 og Storbritannia var første nasjon som tok ansvar for ett sykehus. Gradvis har også Norge, Sverige, Litauen og Latvia blitt med. Programmet har en horisont til ut 2028.

Mange millioner trenger hjelp

Over 1,4 millioner ukrainere er registrert som krigsveteraner, og det ukrainske helsedepartementet og Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at rundt fem millioner nåværende og fremtidige veteraner og deres familier vil ha behov for langsiktig rehabilitering i årene som kommer.

Forsvaret har sett at det behov for å tilføre prosjektet noen nye elementer. Fra ukrainsk side har det også kommet ønsker om økt støtte på områder der de mener Norge er spesielt gode.

– Vi ser at Norge er særskilt gode på mental helse. Det sammenfaller med et gap hos de andre deltakerne i programmet, sier hun.

Sanitetssjefen i Ukraina støtter det ansvaret Norge tar for fagfeltet på vegne av alle de fem sykehusene.

– Vi inviterer fagspesialister til Norge fra alle de fem sykehusene, og gir dem undervisning. Da blir de godt rusta og bringer det tilbake til sine sykehus, sier Sundem.

Et annet element er standardisering av systemet. Alle sykehusene får samme kompetanse og dermed interoperabilitet seg imellom.

Likevel er nordmennene varsomme med å hente ut helsepersonell fra klinikkene i Ukraina. Krigen raser og det er stort behov for at fagpersonell er til stede på sykehusene. Heldigvis er de digitale mulighetene i dag store.

Forsvaret benytter seg av digital undervisning. Undervisningsvideoer produsert med de andre nasjonene er oversatt til ukrainsk.

– Det gjør at vi klarer å ha tett og nær relasjon til de ukrainske fagpersonene, sier Sudem.

Kultur for erfaringsutveksling

Sundem forteller at tid har vært en utfordring og oppdraget krever at man er tilpasningsdyktig.

– Det er en krigssituasjon og derfor veldig forståelig. Vi har vært løsningsorienterte, sier hun.

Det norske teamet har utviklet løsninger som ikke har eksistert tidligere – som også har blitt implementert av de andre nasjonene, ifølge Sundem.

– Både med våre ukrainske partnere og mellom nasjonene er det en kultur for å dele erfaringer. Både hva som fungerer og ikke fungerer. Det er grunnlaget for suksessen, sier hun.

I tillegg til den mentale rehabiliteringen på alle fem sykehusene, skal det settes opp en operasjonsstue der ukrainerne skal lære rekonstruktiv kirurgi ved det norske sykehuset. Noe som i dag er en flaskehals for den totale flyten, behandlingtiden og pasientivaretagelsen på sykehuset. ifølge Sundem.

– Vi øker bygningsmassen betydelig, sånn at end state på bidraget vårt vil være mer enn dobling av kapasiteten ved sykehuset sammenlignet med da vi startet, sier hun.

Les mer om ukrainske krigsveteraner

Etter krigen del 1

– Det lå lik strødd

Etter krigen del 2

Den kommende krisen

Etter krigen del 3

Tilbake som en ressurs