Kronikk

VERNEPLIKT: Det er blitt et nytt alvor over å stille seg til disposisjon for sitt land i et Europa der freden er brutt og mye står på spill. Det er også merkbart hos soldatene i «Klar til strid», skriver Harald Stanghelle.

Verneplikt som «underholdning »

Hvem skulle trodd at en virkelighetsskildring fra førstegangstjenesten kunne bli populær tv-underholdning? Og slik også øke forståelsen for Forsvaret.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Nå er det selvsagt ikke første gang kreative serieskapere har funnet et miljø å spinne videre på hos den uniformskledde delen av befolkningen. Det er ikke lenge siden Herman Flesvig gjorde braksuksess med sin elleville «Førstegangstjenesten». Det samme kan trygt sies om «Kompani Lauritzen». Der endte til og med landets nåværende justisminister som vinner i kampen mot både seg selv og de andre deltakerne.

NRKs serie fra Setermoens daglige militærliv, «Klar til strid», er likevel noe helt annet. Der møter vi virkelige mennesker i et ekte miljø. Og der speiles en førstegangstjeneste mange kjenner seg igjen i - både på godt og vondt. Slik verneplikten jo også oppleves for langt de fleste.

Liten begeistring

Det er ikke mye debatt om vår verneplikt. Riktignok hender det at en og annen offiser tar til orde for at vi ville vært bedre tjent med vervede soldater. Men forslaget blir ikke akkurat mottatt med politisk begeistring. Det finner heller ingen bred støtte i fagmilitære kretser. Derfor er det få som tror at Forsvarskommisjonen vil utvanne verneplikten når den om få måneder kommer med sin innstilling.

Snarere er det blitt et nytt alvor over å stille seg til disposisjon for sitt land i et Europa der freden er brutt og mye står på spill. Det er også merkbart hos soldatene i «Klar til strid».

Identifikasjon og forsvarsvilje

Rapportene fra Ukraina viser dessuten hvordan et helt land lar seg mobilisere i kampen for selvstendighet og frihet. Og hvilken viktig rolle helt vanlige borgere kan spille i den mest skjebnesvangre situasjonen et folk kan bli stilt overfor. Derfor var det logikk i at alle menn i stridsdyktig alder fikk forbud mot å forlate Ukraina etter krigsutbruddet. Også dem som aldri hadde tatt i et våpen. Det betyr også at praktisk talt alle ukrainske familier i sin midte har noen som forsvarer landet sitt. Slikt blir det både identifikasjon og forsvarsvilje av.

Også her i Norge ser vi at oppslutningen om Forsvaret og Nato-medlemskapet har økt etter det brutale russiske overfallet på Ukraina. Men det er verdt å huske at forsvarsviljen alltid har stått relativt sterkt blant nordmenn flest. Forsvaret har gjennom tiår etter tiår blitt omsluttet med folkelig sympati. Og det er neppe noen dristig gjetning at en viktig grunn til dette er at så mange har avtjent verneplikten. Det har gjennom generasjoner skapt bånd mellom folk og forsvar. Denne nærheten er i seg selv en ofte undervurdert faktor.

En øyeåpner

I en artikkel i Dagens Næringsliv er Frps forsvars- og utenrikspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, bekymret for at «et stadig mindre og profesjonalisert forsvar gjør at oppmerksomheten reduseres». Hans tese er at «jo færre som er berøring med Forsvaret, jo mindre oppmerksomhet får det. Forsvaret er derfor blitt en salderingspost». Det er logikk i det han skriver. Selv om den forferdelige krigen på europeisk jord nok har fått manges øyne opp for den avgjørende verdien av et godt forsvar. Nettopp det at så mange har avtjent verneplikten har skapt en underliggende forståelse for nødvendigheten av Forsvaret.
Derfor har allmenn verneplikt også en langsiktig betydning som strekker seg lenger enn det den enkelte soldat der og da bidrar med.

Nettopp det at så mange har avtjent verneplikten har skapt en underliggende forståelse for nødvendigheten av Forsvaret.

Tydeliggjøring

I tråd med den nedbygging av Forsvaret som fulgte i kjølvannet av den kalde krigen, er det nå et mindretall i hvert årskull som avtjener sin verneplikt. Til gjengjeld er økende andelen kvinner som gjør det.

De siste månedene har vi uansett fått demonstrert hvor viktig Forsvaret kan være for beredskapen rundt høyst sivile installasjoner, med oljesektoren som den mest omskrevne. Vi har dessuten fått tydeliggjort hvor smale marginer det kan være mellom krig og fred. Ikke minst innenfor det som dekkes av begreper som hybrid og digital krigføring. Eller ved den energikrig som det russiske regimet har erklært.

Fremsnakking

Alt dette er elementer i den store helheten som gjør at vi igjen må fremsnakke vernepliktens betydning. Både den praktiske nytten av den og som en del av vår langsiktige mentale beredskap.

Det vil være for mye å kreve at NRK-serien «Klar til strid» en gang for alle skal bidra til dette. Men er det et interessant tegn i tiden at nettopp den norske soldathverdagen appellerer til tv-seerne. For dette er noe langt mer enn lettbent tv-underholdning. Det er soldatalvor i norsk tapning.

Slikt skal Forsvaret være meget glad for.

Powered by Labrador CMS