Vaktsjefen på KNM Helge Ingstad erkjenner ikke straffskyld

Mandag var det duket for første dag av rettssaken etter at fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte og forliste i november 2018.

På tiltalebenker sitter vaktsjefen, ikledd Sjøforsvarets tjenesteantrekk og med rolig, men alvorlig mine.

33-åringen er alene tiltalt for brudd på straffeloven, for uaktsom forvoldelse av sjøskade. Han er også tiltalt for overtredelse av militær straffelov, ved å ha gjort seg skyldig i forsømmelighet eller skjødesløshet ved utførelse av sine tjenesteplikter.

Les også: Tiltalen mot vaktsjefen kan svekke Forsvaret, mener fagforeningsleder.

Erkjenner ikke straffskyld

I forkant av rettssaken sa forsvarer Tom Sørum til Forsvarets forum at hans klient ikke erkjenner straffskyld. Dette opprettholdt vaktsjefen i retten.

Ifølge Sørum skyldes ulykken en systemsvikt og at vaktsjefen «subjektivt sett ikke kan bebreides for at han trodde Sola TS var et stasjonært objekt».

Under aktoratets innledningsforedrag kom det frem at vaktsjefen fikk tilbud om tilståelsesdom i forkant av rettssaken.

– I forkant av hovedforhandlingen ble det gitt tilbud om tilståelsesdom og en forenklet rettergang, men det har ikke den tiltalte ønsket, sa statsadvokat Benedikte Høgseth.

Les også: Besetningen hadde ikke forutsetning til å håndtere situasjonen, blant annet på grunn av «Lean manning concept», ifølge Havarikommisjonens rapport.

Vaktsjefen kan ikke bebreides, mener forsvarer

Christian Lundin, som forsvarer vaktsjefen sammen med Sørum, sa i sitt innledningsforedrag at ulykken skjedde som følge av at en rekke sikkerhetsbarrierer sviktet samtidig – både i Sjøforsvaret, om bord på Sola TS og ved Fedje sjøtrafikksentral – og at vaktsjefen ikke kan klandres for dette.

Lundin trakk blant annet frem tankskipet Sola TS sine AIS (Automatisk identifikasjonssystem)-innstillinger, at de seilte i trafikkert led med kraftig dekksbelysning som skjulte skipets lanterner og manglende bruk av lydsignal i forkant av sammenstøtet.

Videre pekte Lundin på at vaktsjefen ikke var på vakt, og dermed ikke hadde lytteplikt, da det ble meldt over VHF-en at Sola TS la fra kai. I følge forsvareren var dette informasjon som tiltalte heller ikke fikk i overleveringen fra den avtroppende vaktsjefen.

– Ut ifra hans erfaring og hans forutsetninger, kan ikke han bebreides i tilstrekkelig grad til å dømmes etter tiltalen, sa Lundin.

Les også: Ingstad-forliset: Ennå er ikke alle sikkerhetstiltakene «lukket».

«Uaktsom navigering»

Aktoratet er ikke enig i dette.

– Etter vår vurdering er det tiltaltes uaktsomme navigering som er den utløsende og helt dominerende årsaksfaktoren til at Helge Ingstad kolliderte med Sola TS, sier Høgseth.

Kapteinen på Sola TS og trafikklederen ved Fedje sjøtrafikksentraltjeneste (VTS) var på et tidspunkt siktet i saken, men begge sakene ble henlagt med bakgrunn i «intet straffbart forhold funnet bevist».

– Tankskipet og Fedje har en rolle i hendelsesforløpet. Det har vært rettet spørsmål om også disse har handlet uaktsomt. Den endelige konklusjonen – i og med henleggelsene – er at det ikke er snakk om handlinger eller unnlatelser av en sånn karakter, at det er grunnlag for å knytte strafferettslig ansvar til noen av disse.

– Det betyr ikke at det ikke ligger klanderverdige hendelser hos Sola eller Fedje. Men uansett, andres uaktsomhet frifinner ikke enkeltpersoners egne uaktsomme selvstendige vurderinger, sa hun.

34 personer skal vitne i rettssaken, som skal vare i åtte uker. Retten er en såkalt «forsterket rett», som innebærer to fagdommere og tre fagkyndige meddommere.