«For alt vi har. Og alt vi er. Men ikke for den gamle Krigsskolen»

​For alt vi har. Og alt vi er. Forsvarets prisbelønte omdømmekampanje fra 2012 har et slående slagord med Eirik Hovland i Ernö reklamebyrå som opphavsmann. De fleste er enige om at kampanjen gjennom de siste år faktisk har vært med på å klargjøre og styrke Forsvarets omdømme i befolkningen. Slagordet står etter vår mening i grell kontrast til Forsvarets eget vedtak om å selge den gamle Krigsskolen i Tollbugata 10 (T-10).

Slagordet står etter vår mening i grell kontrast til Forsvarets eget vedtak om å selge den gamle Krigsskolen 

Mitt foredrag er ikke et kunsthistorisk foredrag om et vernet kulturminne med vakre interiører, noe som kanskje kunne ha vært naturlig for en magister i kunsthistorie. Oslo Byes Vel er en av landets eldste kulturorganisasjoner etablert i 1811, tre år før Norge fikk egen grunnlov og Christiania ble landets hovedstad. Organisasjonen er tuftet på opplysningstidens strømninger i Europa, hvor borgerne fikk egne rettigheter etter at føydalsamfunnenes konger og fyrster gradvis mistet sin makt. Christiania Byes Vels første store oppgave var å arbeide for at landets første universitet ble lagt til Christiania og ikke Kongsberg, som var planen. På 1800-tallet arbeidet selskapet for byens velferd og forskjønnelse, med badeanstalter for å bedre hygienen, søndagsskoler for barn som arbeidet på fabrikkene resten av uken, anlegg av parker, alleer, fontener og skulpturer. På 1900-tallet fungerte Oslo Byes Vel som byens vernemyndighet til Byantikvarembetet ble opprettet i 1956, med sekretæren i selskapet siden 1927, Arno Berg som landets første byantikvar. Flere verneverdige bygninger ble reddet fra rivning, og selskapet har engasjert seg for vern, bygningskultur og nennsom byutvikling frem til i dag. 

Formålet med dette foredraget er derimot å mane til kamp mot salg av et for landet viktig felleseie symbolisert gjennom mer enn 215 års direkte tilknytning til Forsvaret og Krigsskolen. Skolen har i dette tidsspennet utdannet offiserer fra hvert eneste geografiske område i Norge. Eiendommen representerer en linje fra dansketiden inn i unionstiden og et fritt Norge fra 1905, og i tillegg har den immaterielle verdier som langt overstiger noen eksisterende bygning i dagens Kvadraturen. Eiendommens verdi har ikke noe med eiendomsmarkedet i Oslo å gjøre.

Eiendommen har immaterielle verdier som langt overstiger noen eksisterende bygning i dagens Kvadraturen

Kort bygningshistorie

Eiendommen ble gitt av Christian IV til rikets kansler Jens Bielke, nedstammet fra fru Inger til Austråt, og han bygget det første hus omkring 1629- 35. Kjellere ble bevart. Stiftsamtmann Johan Caspar Storm bygget det nåværende rokokkopalé i årene etter 1765 frem mot 1770. Han gikk konkurs og flyttet til København i 1772. Stattholder, prins Carl, landgreve av Hessen-Kassel brukte huset en kort tid fra 1772.  I 1773 ble eiendommen kjøpt av zahlkasserer Jacob Juel, som ble tatt for underslag i 1783. Jess Anker kjøpte eiendommen eter Juel på auksjon i 1785, går selv konkurs i 1798, og begår selvmord i Bath i England. Pascal Paoli Essendrop kjøpte eiendommen av boet i 1799, men blir avslørt som falskmyntner og dømt til døden. Bernt Anker trer inn i sin brors bo, overtar bygningen og gir den i gave til Krigsskolen 1802.

I april og mai 1898 sto salgsannonsen for Krigsskolen i Aftenposten.

Utredet ulike alternativer

Allerede i juni og september 2017 mottok Forsvarsbygg brev fra henholdsvis Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet med spørsmål om «å utrede ulike alternativer som kan sikre tilgang til T-10 dersom denne skulle avhendes».  Forsvarsbygg satte ned en prosjektgruppe, som konkluderte med en omfattende vurdering av flere alternativer i januar 2018.

Blant disse var:

1. Salg med tilbakeleie til Forsvaret av alle arealer.
2. Salg med tilbakeleie til Forsvaret og en eller flere leietakere.
3. Salg av bygningsmasse med festekontrakt for tomten.
4. Utvikle eiendommen for salg.
5. Øke utleiegrad til private.
6. Rent salg.
7. Etablering av en stiftelse. 

I løpet av våren og sommeren 2018 blir det kjent at Forsvarsdepartementet har landet på rent salg og gitt Forsvarsbygg en såkalt «avhendingsbestilling» for bygget etter avhendingsinstruksen, altså en beslutning om alternativet «rent salg». Prinsippet er da at det offentlige, stat og kommune får førsteopsjon før eiendommen kan kjøpes av «hvem som helst».

Det har ikke skjedd siden Forsvaret sist forsøkte å selge T-10 i 1899 (og klarte det!) at eiendommer fra Kvadraturens første tid er blitt solgt – med ett lite unntak. De fleste av disse byggene eies og forvaltes av Oslo kommune ved Kulturetaten (Rådhusgaten 19, Gamle Raadhus, Rådhusgaten 7, osv.) Noen få er eid av private som Fred Olsens Treschowgården fra 1710 og den mindre Tollbugata 19.

Sterke reaksjoner

Beslutningen om å selge vakte umiddelbare reaksjoner blant vernemyndigheter og interesseorganisasjoner og ikke minst blant Forsvarets organisasjoner og nåværende eller tidligere ansatte. Oslo Byes Vel gikk tidlig på banen med sitt standpunkt om nei til salg av kulturhensyn i respekt for Forsvarets nærmest uløselige binding til eiendommen. Kadettenes møte med T-10 har vært en dannelsesreise i landets historie og kultur siden 1802. På få uker ble det samlet inn 2 500 underskrifter mot salg av Krigsskolen.

12. september 2018 blir det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av formannen i Krigsskolens Venner Asgeir Myhre. Gruppen utarbeider et notat rettet mot politikere og andre med anbefaling om å urede bedre stiftelsesmodellen som alternativ til salg i åpent marked.

Krigsskolen representerte i 2018 en variert bruk med dekning av mange behov først og fremst knyttet til Forsvaret. Vi mener en stiftelse fortsatt vil kunne dekke mange av disse behovene, og mener Forsvaret selv kan være oppretter av stiftelsen eventuelt sammen med andre organisasjoner/myndigheter.

Som alternativ til rent salg har Forsvarsbygg presentert muligheten for en årlig tilførsel til eiendommen på 20-25 millioner kroner i kroner i fire år, noe som vil dekke akutte behov. Første trinn i en rehabilitering er beregnet til 100-125 millioner kroner. Full rehabilitering vil koste 300-350 millioner kroner.

Første trinn i en rehabilitering er beregnet til 100-125 millioner kroner. Full rehabilitering vil koste 300-350 millioner kroner

Utgangspunktet for å etablere en drivverdig stiftelse både når det gjelder omdømme og økonomi har faktisk vært dårligere for andre bygg enn for T-10. Oslo Byes Vel kjempet i årevis for å bevare Empirekvartalet hvor dagens regjeringskvartal ligger. Da det ikke lyktes, konsentrerte man seg om å bevare bygningen på stedet den sto. Det gikk heller ikke, og i 1962 hadde Pål Hougen som sekretær i selskapet cirka en uke på seg for å kjøpe ut byggmesteren fra Kløfta som skulle bruke tømmeret til hytter og ved.

I 1981 ble Stiftelsen Militærhospitalet etablert med Oslo Byes Vel som drivkraft (Knut Berg), og bygningen blir gjenoppført på Grev Wedels plass. Parken anlegges etter nøyaktig samme mønster som den park Christiania Byes Vel hadde anlagt på samme sted i 1860. I dag er bygningen utleid til Forsvarsbygg med Forsvarsmateriell som bruker (paradoksalt nok i et tidligere hospital!) Det kostet om lag 125 millioner kroner i dagens kroneverdi å gjenoppføre Oslos største tømmerbygning.

En historisk feil

Forsvarsbudsjettet for 2019 er på 58,9 milliarder kroner. I denne enorme summen ligger resterende netto leieinntekter i Forsvarsbygg ved hvert årsskifte på cirka 20-25 millioner kroner, akkurat nok til en nødvendig opptrapping til første nivå for rehabilitering av T-10 gjennom fire-fem år. Vår oppfatning er at det er stor velvilje blant sentrale aktører i Forsvarsbygg for å beholde Krigsskolen.

Vi mener Forsvarsdepartementet gjennom salg av Krigsskolen er i ferd med å begå en historisk feil større enn den Militærkomiteen i Stortinget innrømmet i 1899. Ansvarsfraskrivelsen gjennom mange tiårs forsømt vedlikehold, og deretter velge den kortsiktige løsningen ved å «bli kvitt hele problemet» mener vi vil påføre Forsvaret et betydelig omdømmetap. 

Under et møte i Churchills War Cabinet mot krigens siste år, ble det slått et slag for ytterligere kutt av kulturaktiviteter for at alle midler skulle gå rett til krigsmaskineriet.

Churchill svarte NEI med følgende motspørsmål:
«Then what should we be fighting for?»