PÅ BESØK HOS: Norske soldater i Midtøsten

 Norske soldater i Midtøsten: 
Ubevæpnet for fred

GOLAN (Forsvarets forum):  En bergenser og en Oslo-gutt, begge FN-observatører i en region hvor fred og fordragelighet er fremmedord. De to norske soldatene er likevel samstemte på at dette oppdraget ville de ikke ha vært foruten.

Publisert

Denne På besøk hos-reportasjen ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Forsvarets forum nr. 3/4, 2023. Reportasjen er gjort før det brøt ut krig mellom Hamas og Israels forsvar i oktober 2023. 

– Etter elleve år i Luftforsvaret, inkludert verneplikten, ville jeg prøve noe nytt. I så måte har mitt første utenlandsoppdrag svart til forventningene. Denne type arbeid har jeg stor glede av og finner god mening i. Om jeg blir spurt om å fortsette, vil jeg umiddelbart svare ja, sier Jonas. 

For 29-åringen fra Oslo har oppholdet som FN-observatør i Midtøsten gitt mersmak.

– Hva er det som er så meningsfylt med å være ubevæpnet militær observatør i grenseområdene mellom Israel, Syria og Libanon, det som kalles Golan-høyden, okkupert og delvis annektert av Israel?

Vi besøker FNs første fredsbevarende operasjon, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell der siden 1956. Jonas Christie og Anders patruljerer i området.
Vi besøker FNs første fredsbevarende operasjon, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell der siden 1956. Jonas Christie og Anders patruljerer i området.

– Vi er veldig klar over hva som har foregått og hva som pågår i regionen.

Vi besøker FNs første fredsbevarende operasjon, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell der siden 1956. Jonas Christie og Anders patruljerer i området.
Vi besøker FNs første fredsbevarende operasjon, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell der siden 1956. Jonas Christie og Anders patruljerer i området.

Både her på israelsk okkupert Golan, i Syria og Sør-Libanon, sier 29 år gamle Jonas.

Vi besøker FNs første fredsbevarende operasjon, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell der siden 1956. Jonas Christie og Anders patruljerer i området.
Vi besøker FNs første fredsbevarende operasjon, United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell der siden 1956. Jonas Christie og Anders patruljerer i området.

I bakgrunnen skimter man basen hvor soldatene er stasjonert.

Norge i UNTSO

  • United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) er FNs første fredsbevarende operasjon. Den ble etablert i 1948. Norge har stilt med personell siden 1956. 
  • I senere år har et titall norske offiserer til enhver tid tjenestegjort i UNTSO. Høsten 2023 tjenestegjør 13 norske offiserer i operasjonen. To jobber ved hovedkvarteret i Jerusalem, resten jobber som FN-observatører i Israel, Syria og Libanon. 
  • Norge har hatt fire styrkesjefer i UNTSO: generalløytnant Odd Bull (1963–1970), generalløytnant Martin Vadset (1987–1990), generalløytnant Robert Mood (2009–2011) og generalmajor Kristin Lund (2017–2019).

Kilde: Forsvaret. 

– Det er nettopp slik som du sier, vi opererer ubevæpnet. Det er utelukkende en fordel Fordi vi ikke bærer våpen utgjør vi heller ingen trussel, forklarer Jonas. 

– Det vet partene og det vet de lokale menneskene. De stoler på oss, nettopp fordi vi ikke kommer veltende ut av kampvogner med våpen i hånd. 

– De hvite sivile bilene, kun med FN-logo på panser og dører, inviterer lokalbefolkningen til normalt samkvem med oss. Det er en givende hverdag.

– Vi stiller spørsmål og de prater og forteller om livet som sådan og om ting som plager dem, og som de formelt vil klage på. Det er saker vi rapporterer videre og som gjerne finner en løsning, sier Jonas til Forsvarets forum.

– Naturen tar nesten pusten fra deg

Han og Anders presiserer at etternavn ikke er OK, ettersom det de gjør er viktigere enn hvem de er. 

Vi møter de to nordmennene ved et av de mest spektakulære utsiktspunktene på Golan-høydene, med fullt utsyn over nærområdene i tre land: Israel, Syria og Libanon.

– Naturen tar nesten pusten fra deg, sier bergenseren Anders, uten å nevne Ulriken med et eneste ord.

– Min tid her nede er snart over, sier han. 

– Seks måneder på den syriske siden og det siste halvåret her på det israelsk-okkuperte Golan, blir om kort tid avløst av en tilværelse i marinen på Haakonsvern, sier han. 

Anders legger til at han føler seg privilegert som har fått den erfaringen som det fredsbevarende arbeidet for FN har gitt ham.

UBEVÆPNET: FN-observatørene bærer ikke våpen. De hvite sivile bilene har FN-logo på panser og dører.
UBEVÆPNET: FN-observatørene bærer ikke våpen. De hvite sivile bilene har FN-logo på panser og dører.

– For å være ærlig så visste jeg lite om denne regionen for jeg kom med på dette UNTSO-oppdraget, men i et miljø med godt og erfarne offiserer, har læringskurven vært bratt, legger han til.  

Fakta: Golanhøyden

  • Golanhøydene som utgjorde grenseområdene mellom Syria og Israel, tilhørte Syria og var kontrollert av Assad-regimet før seksdagerskrigen i juni i 1967. 
  • Da Egypt, Jordan og Syria gikk til angrepskrig mot Israel den sommeren, gikk alt galt for araberlandene. 
  • I stedet kunne Israel feire en stor militær seier, og i de 56 årene som er gått siden seksdagerskrigen, har de arabiske nabostatene aldri vært i stand til å true Israel militært. 
  • FNs sikkerhetsråd erklærte at israels militære kontroll over Golanhøydene er ugyldig og i strid med internasjonal lov. 
  • I 1981 annekterte Israel Golanhøydene. Det fruktbare området er i dag i praksis israelsk. 
  • Nye bosetninger kommer til, og på godværsdager kan israelerne se over på de grønne åsene på den andre siden av grensen, bare noen mil fra den syriske hovedstaden Damaskus. 

Viktig å se på helheten

En som kjenner regionen godt er tidligere general og styrkesjef for UNTSO, Robert Mood. Nordmannen var også generalsekretæren i FNs utsending til Syria i starten på det som ble en borgerkrig.

– Det er ingen tvil om at UNTSO i høyeste grad har en relevans, selv om det har vært flere gigantoperasjoner i FN-regi, der organisasjonen ofte blir en del av problemet fordi det umiddelbart forventes at det med FN kommer det fred, sier Robert Mood.

Han mener det er viktig å se på helheten, og trekke lærdom av de feilene FN har gjort ved større operasjoner.

– Veien videre for FN er å forberede fredsoppdrag som legger til rette for politiske veivalg for partene. Kanskje burde man i UNTSO bli bedre til å sende erfarne instruktører til land i konflikt, sier Mood. 

Også han understreker hvor viktig det er at observatørene er ubevæpnet.

– Det gir en unik relasjon med lokalbefolkningen og et spesielt innblikk i folks hverdag i et område hvor det også hersker usikkerhet.

– Observere, rapportere og assistere er de viktigste elementene i denne jobben som disse unge nordmennene har påtatt seg, sier Mood. 

Powered by Labrador CMS