Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er enige i at det trengs en styrking av Forsvaret.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen får nå fram til 8. oktober med å levere sitt fagmilitære innspill før regjeringen legger fram sin neste langtidsplan våren 2020.
– Jeg er opptatt av å styrke forsvaret av havområdene i nord og Hæren. Det gjelder også Hæren i nord, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
– Men vi har et gap på en rekke områder, understreker han i samtale med Forsvarets forum.
Uten rammer
Forsvarssjefen har ikke fått noen økonomisk ramme han skal holde seg innenfor. Det er behov for mer penger til å styrke Forsvaret. Det er både han og forsvarsministeren enige i. Hvor mye, det er til syvende og sist en politisk vurdering, sier statsråd Frank Bakke-Jensen.
Forsvarssjefen sier at han først må gjennomføre arbeidet før vet hvor mye han vil anbefale.
– Jeg forholder meg til at forsvarsbudsjettene bør økes opp mot to prosent av bruttonasjonalprodukt, sier han.
Det er brigader Øyvind Kvalvik som skal lede arbeidet med det fagmilitære rådet.
FFI-Rapport
Oppdraget kommer i lys av en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med innspill til neste langtidsplan for Forsvaret. I rapporten kom det fram at gjeldende langtidsplan har store operative mangler.
– Nå ber vi forsvarssjefen om å gi oss et fagmilitært råd. Forsvarssjefens råd vil ha stor betydning for den videre utviklingen til Forsvaret, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).
Bakke-Jensen sier videre at regjeringen ser et behov for å styrke forsvarsevnen.
Bruun-Hanssen sier han deler regjeringens oppfatning av den sikkerhetspolitiske situasjonen, og at han er glad for at regjeringen er enige i at det er nødvendig å styrke Forsvaret.
– Alvorlige operative mangler
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) la tidligere i år fram en rapport med innspill til neste langtidsplan.
– Analysen viser at den gjeldende langtidsplanen (LTP) har alvorlige operative mangler og blir dyrere å videreføre enn det våre tidligere beregninger tydet på, heter det.
– Den gjeldende langtidsplanen blir 79 milliarder dyrere i neste planperiode, sa Espen Skjelland i Forsvarets forskningsinstituttet under fremleggelsen.
Rapporten trakk frem fire retninger Forsvaret kan bevege seg i:
* Styrke samarbeidet med allierte gjennom å bidra mer til Natos kollektive forsvarsevne, bære et større ansvar i våre områder og øke evnen til å sikre mottak og forflytning av allierte styrke i Norge. (Vil koste opp mot 200 milliarder kroner i perioden 2021-2037).
* Styrke den nasjonale evnen til krisehåndtering gjennom å satse på overvåking, etterretning og myndighetsutøvelse, mer tilstedeværelse og bedre mobilitet. (Vil koste opp mot 70 milliarder kroner.)
* Styrke evnen til å nekte en motstander å utnytte norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å bygge situasjonsforståelse, skaffe måldata og levere langtrekkende presisjonsild. (Vil koste opp mot 250 milliarder kroner)
* Styrke evnen til å kontrollere norsk territorium i en høyintensiv militær konflikt gjennom økt kapasitet til å stanse en motstanders hovedstyrke og hindre, og om nødvendig bekjempe, mindre luft- og sjølandsatte styrker. (225 milliarder kroner)
Akutte behov i Sjøforsvaret
– I mitt fagmilitære råd som ble gitt til den nåværende langtidsplanen, beskrev jeg «en nøktern forsvarsstruktur». I media ble dette omtalt som «et minimumsforsvar». I dag er realiteten at det minimumsforsvaret ikke lenger er minimum. Det er for lite til at Forsvaret over tid kan klare våre forpliktelser nasjonalt og internasjonalt, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sin nyttårstale.
Han la blant annet vekt på at Marinen må styrkes.
– For å opprettholde et tilstrekkelig norsk maritimt nærvær i nordområdene må størrelsen på Marinen økes, sa Bruun-Hanssen.
Det sier også Sjøforsvaret. I flere saker denne våren har Forsvarets forum skrevet om utfordringene i Marinen.
– Min hovedbekymring er at overflatestrukturen til Sjøforsvaret blir for liten, og vi blir for få. Derfor har vi allerede foreslått at i det neste fagmilitære rådet og den neste langtidsplanen må vi se på overflatestruktur, sier kontreadmiral Nils Andreas Stensønes til Forsvarets forum.
– Vi trenger noe som kan fylle vakuum samtidig som det bidrar i relevante krigføringsområder.
En brigade til
Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg sa til Forsvarets forum i fjor at det er mye Norge kan bruke penger på for å styrke Forsvaret. Eksempelvis høyere beredskap og mer tilstedeværelse med sjø-, luft- og bakkestyrker i nord.
– Norge kan også ta mål av seg å ha en fullverdig brigade – med moderne panservogner, artilleri og luftvern – tilgjengelig på kort varsel, sa Stoltenberg til Forsvarets forum.
– Mener du da en ny brigade, eller bør Norge utvikle Brigade Nord?
– Dette dreier seg om å øke bemanningen og modernisere og bedre utstyret i den brigaden Norge allerede har.
