– F-35-pilotene skal fly på en helt annen måte enn med F-16, forteller major Odd-Ivar Lundseng.
Vi møter den norske flylegen på Luke Air Force Base i Arizona. Her er treningen med de to første norske F-35-flyene i gang. På armen har nordmennene merket til 62. kampskvadron. Den forestiller maskot-hunden Spike med boksehansker og ble tegnet av Walt Disney under krigen. Lundseng skal være på basen mellom to og tre år.
– Det er spennende å jobbe i krysningspunktet for mennesket, maskin og teknologi.
Lundseng er opptatt av hvordan mennesket interagerer i og med maskinen. Erfaringene tar han med tilbake til utdanning og trening på Ørland.
Ser på kjølevest. Over den amerikanske ørkenen trener de norske pilotene i sol og 25 grader. Det blir det lite av på Ørland.
– Vi er nødt til å kle på norske piloter annerledes når de kommer tilbake til Norge. Pilotene skal tåle en utskytning over norsk sjø og tøffe værforhold.
Norske piloter som skal fly F-35 må ha på seg både ullundertøy, en overlevelsesdrakt i goretex og gummi og en G-drakt. I tillegg kommer redningsvesten.
– Det blir mye tøy og varmt for piloten i cockpit. Men det er nødvendig, skal piloten overleve en eventuell utskytning over sjø, sier Lundseng.
Derfor jobbes det med å utvikle en egen kjølevest, som piloten kan ha på innerst, slik at han ikke blir for varm i cockpiten.
– Kjølevesten blir en særnorsk løsning, i likhet med bremseskjermen på flyet.
Allierte i varmere land har brukt kjølevest med stor suksess. I Norge har vi ikke brukt kjølevest i F-16.
– Vi ser derfor på å kjøpe en løsning som sikrer at piloten ikke blir for varm under normale forhold. Her i USA aksepterer de risikoen med å fly med mindre klær, fordi de sjelden flyr i nær-arktiske og arktiske forhold. Norske piloter flyr derimot 80 prosent av året over vann med temperatur som vanskeliggjør overlevelse over lengre tid, forklarer Lundseng.
Flylegen forteller at produktutviklingen er godt i gang og at de har funnet flere gode alternativer. Problemstillingen er også aktuell for Australia, som patruljerer i antarktiske forhold.
– De vil være en naturlig partner for oss i utviklingen av kjølevesten.
Sporer øyebevegelsene. Ifølge Lundseng er hjelmen den største forskjellen fra F-16. Den er nå det primære fly-instrumentet for piloten.
– Det er spennende, fordi vi føler at vi fremdeles bare skraper i overflaten av hva som er mulig. Utfordringen er å finne ut hvordan vi kan framstille informasjonen på en smartest mulig måte, slik at piloten ikke får for mye informasjon.
I begynnelsen så man det flylegen kaller «information overload».
– Du skal tross alt se ut og fly også, ikke bare prosessere tallene og dataene framfor deg, sier Lundseng.
På de første hjelmene var det en ørliten forsinkelse i bilde og virkelighet. Det førte til at noen piloter rapporterte om kvalme. Nå er tredje generasjons-hjelm i bruk, og her er det ingen forsinkelse.
– Vi jobber fortsatt med hvor mye informasjon piloten skal få, for å ta de beste avgjørelsene. Mye av treningen til F-35 foregår i simulator. Når har vi mulighet til å spore øynenes bevegelser med en såkalt «eye tracker». Her ser vi på hvordan informasjonen presenteres for øyet, sier han.
– Med den mengden informasjon som er tilgjengelig i de nye systemene er det det viktig at man ikke kanaliserer oppmerksomheten bort fra noe som er essensielt.
Ifølge Lundseng har det amerikanske luftforsvaret (USAF) kommet langt på dette feltet.
– Denne forskningen er noe vi i Flymedisinsk Institutt og Forsvarets sanitet håper å bli en del av etter hvert.
Mindre G – mer trening. Lundseng har tidligere jobbet med hvordan G-krefter påvirker menneskekroppen.
– Sentrifugalkraften trekker blodet vekk fra sentrale funksjoner i kroppen, først og fremst hodet. Det miljøet er vi ikke bygget for å eksistere i. Piloten må kjempe for å holde blodtrykket oppe og beholde bevisstheten. Det gjøres både ved hjelp av fysiske teknikker som pusteteknikker, og hjelpemidler som vest og g-bukse samt måter å fly på, forklarer Lundseng.
F-35 leverer like mye G-krefter som F-16. Men flyet vil flys på en annen måte.
– Hvis en F-35 pilot ender opp med å dra mye G, er det en unntakstilstand.
Derfor tror Lundseng man bør vurdere mer trening på G-kraft på Ørland.
– Trening på å fly med G-krefter er ferskvare.
– Piloter mister evnen til å kjempe imot hvis de ikke blir utsatt for det. Derfor må vi se på hvorvidt vi skal trene F-35-pilotene mer på dette, fordi de vil være mindre vant til å fly med mye G. Det kan dreie seg om ekstra trening i sentrifuger eller å fly F-16 innimellom.
Toppidrettslegen. Majoren sammenligner det å være lege for F-35 pilotene med å være lege i Olympiatoppen. Den vanligste misforståelsen han møter, er at folk ikke skjønner hvorfor piloter, som ofte har svært god fysikk og helse, trenger en lege.
– Jeg skal ikke kurere lungebetennelse. Mye av vår jobb ligger i forebygging og forbedring. Vi vet at menneskekroppen blir påvirket av å fly jagerfly over en lengre periode. I F-16 har man for eksempel sett at G-krefter og tung hjelm kan føre til nakkeproblemer.
– I F-35 er ikke hjelmen like «fortung», men pilotene skal være lenger i lufta per økt. I tillegg skal de prosessere mer informasjon fra hjelmen.
Lundseng jobber også med å se på hvordan pilotene flyr, spiser og kvitter seg med det de spiser mens de flyr.
– Hva er den snodigste bivirkningen du har sett hos piloter noen gang?
– Hehe. Det må være hemoroider hos helikopterpiloter. Men det er en ikke- dokumentert sannhet.
