Slik blir 2026: Ekspertene tror fredsavtale i Ukraina er mulig

2026 står for tur, og ekspertene har kommet med sine forventninger til hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen vil se ut, både i Europa og resten av verden. 

Kina og USA

Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier, forventer mer av det samme i året som kommer. 

– Akkurat nå foregår det en ganske stor militærøvelse rundt Taiwan. Dette er en form for gradvis opptrapping, som vi har sett siden august 2022, sier han. 

Tunsjø forventer at Kina vil bli enda mektigere. 

– Kina vil utfordre USA mer og mer, og ikke minst sine regionale naboland også, som Japan, Taiwan og Filippinene. 

Det viktigste som skjer i verden med tanke på sikkerhetspolitikk, er rivaliseringen mellom USA og Kina, ifølge Tunsjø. 

– Rivaliseringen vil fortsette, kanskje trappes opp. Og siden USA er opptatt med Kina, må Europa håndtere Russland mer på egen hånd. Europa må ta større ansvar for eget forsvar og sikkerhet, som er hovedgrunnen til at vi må ruste opp, sier han. 

Når det kommer til krigen i Ukraina, mener Tunsjø at det er mulig tilstandene kan endres i 2026. 

– Hvis jeg skal gjette, så er det ikke helt usannsynlig at vi får en form for våpenstillstand eller fredsavtale i Ukraina, men som ikke vil endre situasjonen i Europa så mye egentlig, sier professoren. 

Valg i Ungarn

Karsten Friis, statsviter og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), er enig med Tunsjø: det blir mer av det samme. 

– Russland vil fortsette krigføringen mot Ukraina. Dersom kombinasjonen av sanksjoner, våpenstøtte til Ukraina, og politisk press fra USA øker, er det håp for forhandlingene. Ellers ikke, skriver Friis til Forsvarets forum i en melding. 

Videre skriver han at USA vil sende blandede signaler til Europa, fra sterk kritikk av Europa til full Nato-lojalitet. 

– På militært nivå vil man nok ikke se så mye endring i Europa, foreløpig i alle fall. Europa vil ytterligere styrke sine ulike politiske fora for sikkerhetspolitikk, og den militære opprustningen vil få mer fart, skriver han videre. 

Friis trekker fram Tyskland, som vil bli en motor og øke sin politiske makt. Men Ungarn vil også være viktig for den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. 

– Valget i Ungarn i april blir viktig også sikkerhetspolitisk. Skulle Orban tape, vil det gi en boost for sentrumspartiene i Europa, og for EU som et sikkerhetspolitisk organ, skriver Friis. 

Preget av usikkerhet

Det er lite som tyder på at den sikkerhetspolitiske situasjonen vil bedre seg i 2026, ifølge Nina Græger, professor i internasjonal politikk og direktør for Institutt for fredsforskning (Prio). 

– I tillegg til krig og kriser, har vi handelskrig og proteksjonisme, samt oppløsning av normer og institusjoner. Vi ser en geopolitisk rivalisering og stormakter som tar seg til rette i sin egen «bakgård». USAs politiske og militære press mot Venezuela og Kinas retorikk og politikk overfor Taiwan er eksempler på dette, skriver Græger i en e-post.

Når det kommer til Europa, forventer Græger at situasjonen vil være preget av usikkerhet. 

– Europas «sikkerhetspolitiske frikvarter» er over, ikke bare på grunn av Russland, men også USAs nye linje overfor allierte: USA har vendt Europa og det transatlantiske samarbeidet ryggen. Europa er «alene hjemme», og vil fortsette å ruste opp, skriver professoren. 

– USAs nye sikkerhetsstrategi er dessuten klar tale: Trump-administrasjonen mener at Europa er på feil politisk kurs og vil åpent støtte politiske krefter som fremmer Trump og MAGA-bevegelsens ideologiske verdisett, legger Græger til. 

Russlands krig mot Ukraina går inn i sitt fjerde år, og hvis det skal bli varig fred i Ukraina, må partene bli enige om en avtale som begge anser som rettferdig, ifølge Græger. Men dette forventer hun at kan ta lang tid, hvis en rettferdig fred i det hele tatt kan oppnås. 

– Man kan også se for seg at det kan bli en frossen konflikt, ikke minst på grunn av uenigheten om hvilke territorier Ukraina skal avstå til Russland, skriver hun. 

Græger forventer at det vil bli forhandlet fram en fredsavtale i Ukraina, men en våpenhvile virker langt unna for øyeblikket. 

– En endelig fredsavtale for Ukraina vil gi et viktig signal til Europa, og til potensielle fremtidige angripere, om hvordan USA vil forholde seg til denne type aggresjon mot selvstendige land, enten fra Russland eller andre land, skriver hun. 

Græger utdyper: 

– Dette handler om betydningen av internasjonale spilleregler, folkeretten og i siste ende om USAs forhold til sine allierte.

Les også:

Taiwan-spesial

Slik kan Taiwan unngå krig

Kronikk

Et nært forsvarssamarbeid må bli enda tettere

Krigen i Ukraina

NASAMS-operatør: Utenkelig å forsvare Ukraina uten