Europa-forsvar splitter

E12 er resultatet av den franske presidentens ønske om raske militære løsninger og økt innflytelse. Macron gjorde nærmest rent bord da han feide inn i Elysée-palasset som Frankrikes yngste president etter Napoleon, og nå utnytter han tomrommet som har oppstått etter Brexit og Angela Merkels svekkede posisjon etter det tyske valget. Emmanuel Macron mener E12 er et fleksibelt, pragmatisk og ikke-bindende forsvarssamarbeid.

Donald Trumps holdning til Nato og usikkerheten det har skapt rundt solidaritetsprinsippet i artikkel 5, har også aktualisert forsvarsallianser utenfor NATO. Innen EU eksisterer allerede forsvarsalliansen Permanent Structured Cooperation (PESCO), men den forutsetter enighet mellom 28 land. Macron opplevde forsvarssamarbeid innen EU som tungrodd da de intervenerte i Mali i 2013 med FN-mandat. Macron tok derfor initiativ til opprettelsen av EI2. 25. juni 2018 ble militærinitiativet undertegnet av ni land: England, Tyskland, Danmark, Nederland, Frankrike Spania, Portugal og Estland.

Vurderes. På spørsmål fra NTB om Norge er invitert til dette forsvarssamarbeidet, svarte Macron at alle er invitert og understreket at Frankrike har et utmerket samarbeid med Norge gjennom blant annet One Planet Summit og Oljefondet, som var hovedtema under det bilaterale møtet med Erna Solberg i Paris den 6. juli. På sin side la Erna Solberg til at dette er noe som er til vurdering.

Prosenter. – Jeg er ikke så opptatt av prosenter har Erna Solberg tidligere uttalt til Forsvarets forum i forbindelse med krav om bruk av to prosent av BNP til forsvar.

På spørsmål fra Forsvarets forum om hun fortsatt står inne for påstanden svarte Erna Solberg:

– Jeg er mer opptatt av hva vi får for pengene, selve substansen i forhold til kampkraft, uansett hva prosentmålet er.

På spørsmål om hvordan Donald Trump forholder seg til statsministerens argumentasjon, hevder Solberg at Norge har et klart og tydelig definert mål som er snu nedgangen og å øke bevilgningene, det har vi gjort sier hun og legger til at målet nå er å øke andelen av BNP i retning av 2 prosent innen 2024.

– «Here in Paris everything is cool», forsikret Macron etter spørsmål om han ikke er nervøs for hva som kommer til å skje på Nato-toppmøtet i Brussel neste uke, tatt i betraktning hendelsene fra G7 i Canada for litt siden og Donalds Trumps krav om mer penger til satsing på forsvaret fra Nato-land.

– Vi beveger oss oppover mot 2 prosent og det skal også legges til grunn i Forsvarets neste langtidsplan, sier Solberg.

Macron la til at det er viktig å levere og å bevare et godt samarbeid, noe Erna Solberg sa seg enig i.

Utestengt. I februar i år var Erna Solberg i Paris for å diskutere Norges utestengelse fra EUs nyopprettede forsvarsfond. Fondet skal investere 500 millioner euro de neste to årene i utvikling av våpen og militært utstyr, samt forskning. Norge har fått innpass i forsøksprogrammet for forsvarsforskning (PADR), men ikke i programmet for forsvarsindustriutvikling (EDIDP) som gjennomføres fra 2019-2020. Programmet er begrenser foreløpig tredjelandsdeltagelse. Den franske presidenten er restriktiv ovenfor tredjelandsdeltakelse, fordi han mener forsvarsmidlene bør investeres innenfor EU. Politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet Marte Ziolkowski forteller at de jobber for å se på muligheter for norsk deltakelse i konkrete prosjekter. I Kommisjonens utkast til forordning for EUs nye forsvarsfond (EDF) fra 2021, åpnes det for at EØS/EFTA-landene skal kunne ta del i fondet på tilnærmet like vilkår som EUs medlemsland.